Nordea-direktør mener kontantstøtten burde vært lån

Investeringsdirektør i Nordea, Robert Næss, har selv fått kontantstøtte av staten. Han mener tilskuddet burde vært lån som kan ettergis ved årsslutt.

– Vi kommer til å søke for april også, da det var en dårlig måned med svak etterspørsel, sier Robert Næss.

I tillegg til å være investeringsdirektør i Nordea er han også medeier i bilforhandleren Ecocar i Bergen. Selskapet har hittil mottatt 19.665 kroner i kontantstøtte.

Han sier at bilsalget begynner å ta seg opp igjen, noe varehandelen generelt også gjør, ifølge oversikten over korttransaksjoner fra DNB som viser at nordmenn nå bruker mer penger i butikker sammenlignet med i fjor.

Næss mener kontantstøtten kan komme til å premiere også de selskapene som vil gjør det bra i 2020.

– Hvis vi plutselig tjener masse penger i år, så er jo kontantstøtten unødvendig, sier Næss.

– Burde vært lån

Næss har forståelse for at ordningen ble satt opp på kort tid, og mener at mange sider ved den er «genial», for eksempel at selskaper som trenger likviditet kan få det utbetalt penger raskt. Han mener likevel et lån ville vært bedre.

– For en stor del av retailindustrien er etterspørselen tilbake. For mange kan 2020 bli et greit år, et godt år eller til og med et rekordgodt år. Er det da riktig å bruke støtten på disse selskapene? Dersom støtten ble betalt ut som nå, men var lån som kunne bli ettergitt så kunne man lage følgende regel, sier han og fortsetter:

– Hvis du gjør det knallbra i 2020 så må du betale deler av kontantstøtten, og hvis det blir et svakt år, så får du lånet ettergitt, sier han.

Næss mener at en god regel kunne vært at selskaper som avsluttet 2020 med mer enn fire prosent avkastning på egenkapital burde betale tilbake 25 eller 50 prosent av kontantstøtten.

– Så da er du åpen for å betale tilbake kontantstøtten Ecocar får, om 2020 blir et bra år?

– Ja, absolutt.

Professor: – Kan løse noe, men ikke alt

En av de første kritikerne av kontantstøtteordningen var UiO-professor Halvor Mehlum. Han mente støtteordningen straffet selskaper som kunne funnet på innovative løsninger for å tjene penger under krisen.

Han mener en låneordning ikke er en dum idé, men at det ikke løser dette problemet, ved at selskaper fremdeles ville tjent mer på å stenge ned enn å holde åpent, og at man kunne «slappet av» ved slutten av året for å slippe å betale tilbake støtten.

– Samtidig kan det løse andre problemer. Hvis selskaper som får støtte går konkurs, kunne jo et lån potensielt gjort at staten sto i første linje som kreditor når boet skulle gjøres opp. Det kunne jo også gjort det lettere å kontrollere kreative selskaper som operer på grensen av loven og som oppdages etter utbetalingen, sier Mehlum.

– Men hva med de bedriftene som nå ser ut til å få et greit, eller til og med veldig godt 2020, er det rettferdig at disse får kontantstøtte?

– Det toget har jo gått ettersom de allerede har fått støtte, men ja, kanskje man skulle ha gjort dette til lån fra starten av.

Han er for øvrig fornøyd med at regjeringen nå foreslår å innføre lønnssubsidier til bedrifter tar ansatte tilbake fra permittering.

– Når får selskapene faktisk et incentiv til å øke omsetningen.

Nordmenns forbruk er tilbake

E24s oversikt med data fra DNBs kortkunder, viser at forbruket i uke 20 gikk forbi samme tid i fjor, og økte til 4,66 fra 4,59 milliarder kroner.

Samtidig er fremdeles for forbruket på reiseliv barbert med 68 prosent.

Det betyr at andre bransjer gjør det bedre enn vanlig, deriblant butikker som selger hobbyprodukter eller varer til hjemmet, som ligger godt over fjorårets nivåer.

Det er blant annet selskaper i disse næringene Næss mener med fordel kunne fått utbetalt lån av staten, og ikke ren kontantstøtte.

Søk i kontantstøtten under: