Sjømatrådet: Norsk laksenæring har tapt 20 milliarder på utestengelsen fra Russland

Markedsadgang er viktig for laksenæringen, og en ny beregning viser hvor mye utestengelsen fra det russiske markedet har kostet.

NYE BEREGNINGER: Asbjørn Warvik Rørtveit, direktør for markedsinnsikt og markedsadgang i Norges sjømatråd, la frem tall over hva det koster å være utestengt fra det russiske markedet.

Foto: Asgeir Aga Nilsen/E24
Publisert:

I 2013 var Russland Norges viktigste marked for eksport av sjømat. Spesielt for laks og ørret, men også sild.

Men året etterpå svarte Russland på vestlige sanksjoner med et importforbud mot matvarer fra en rekke vestlige land, deriblant norsk sjømat.

Selv om laksenæringen har funnet andre eksportmarkeder for sin fisk har utestengelsen kostet mye, ifølge nye beregninger som ble lagt frem på årskonferansen til Norges sjømatråd mandag.

De viser at norsk laksenæring har tapt 20 milliarder kroner på utestengelsen fra det russiske markedet siden sanksjonene trådte i kraft i august 2014.

– Beregningene viser at det år for år er cirka 4 til 5 milliarder hvert år som blir borte i form av at man får dårligere betalt for produktet enn man potensielt kunne fått, sier Asbjørn Warvik Rørtveit, direktør for markedsinnsikt og markedsadgang, i Norges sjømatråd.

– Vi synes det er interessant å gjør regnestykket for å vise at sånne type forhold er med på å påvirke at vi i dag står på 99 milliarder, og ikke, kanskje, 110 milliarder, sier han til E24, med henvisning til fjorårets eksportverdi av norsk sjømat.

Les også

Trippelrekord for norsk lakseeksport

Modellen viser også at hvis det russiske markedet nå åpnes igjen vil det gi en merinntekt på 1,75 milliarder kroner i år.

Modellberegning

Regnestykker over milliardtapet er gjort med en scenariomodell utarbeidet av analyseselskapet Capia. Modellen gjør en beregning av den globale lakseprisen, og hvordan ulike forhold påvirker prisen.

Laksetilbudet er ifølge Rørtveit av de største påvirkningsfaktorene på prisen, men også forhold som valuta og etterspørsel i ulike land er med på å påvirke prisen.

– Hvis historien hadde vært annerledes, gitt at det ikke ble en utestengelse fra Russland, så var vi inne i en periode der vi hadde 28 prosent etterspørselsvekst i årene før utestengelsen, sier han.

I beregningen er det likevel tatt utgangspunkt i en mer moderat etterspørselsvekst på 10 prosent.

Les også

Sjømatrådet: – Kina-toget går fra norsk laks

– En ting er å si at markedsadgang er viktig, men med regnestykket mener vi å kunne si noe om hvor viktig det er, sier Rørtveit.

– Vi opplever at sjømatnæringen begynner å bli en voksen bransje, og trenger den type verktøy som vi ser i andre bransjer som olje og energi, som har lang tradisjon med å bygge denne type modeller, sier han.

Stolpene viser verdien av norsk sjømateksport i de største markedene.

Foto: Norges sjømatråd

– Bekymringsfullt

Rørtveit er bekymret over utviklingen i global handel, som han mener har gått i feil retning de siste årene.

– Tidligere var vi på et spor der det ble tilnærminger mellom landene, der man fikk en globalisering der handelen skulle gå lettere og lettere. Man har fått en reversering av det gjennom både Trump og brexit. Det er bekymringsfullt for sjømat.

– Jeg mener det kanskje spesielt er bekymringsfullt for sjømat, der så mye av varene transporteres fersk, og vi er avhengig av at logistikken fungerer, og at det ikke er nye dokumentkrav, nye godkjenninger, som kan være hindre for at handelen fungerer, sier han.

Les også

Frykter for fremtidige handelsavtaler etter kritikk fra Senterpartiet

Les også

Knallår for lakseaksjer – analytikere tror festen fortsetter

Les også

Hvor svømmer laksen i 2019?

Her kan du lese mer om