Bare 13 av de nesten 200 selskapene på Oslo Børs styres av kvinner: – Vi har ikke vært gode nok til å jobbe med å få frem kvinner

Det siste året har det blitt tre nye kvinnelige toppledere blant de største selskapene på Oslo Børs. Men kvinneandelen på toppen er fortsatt lav.

NY SJEF: Kjerstin Braathen har akkurat blitt annonsert som ny konsernsjef i DNB etter Rune Bjerke (til høyre i bildet). I midten styreleder Olaug Svarva. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Foto: Terje Bendiksby NTB scanpix
Publisert:,

Først ble Kristin Skogen Lund ny sjef i mediekonsernet Schibsted i fjor høst. Så tiltrådte Hilde Merete Aasheim som konsernsjef i Hydro i vår. I forrige uke ble det kjent at Kjerstin Braathen blir ny DNB-sjef.

Nå styres 13 av de totalt nesten 200 selskapene på Oslo Børs av kvinner.

Blant de 25 største selskapene på Oslo Børs, målt i markedsverdi per 31. desember 2018, er Skogen Lund, Aasheim og Braathen de eneste kvinnelige topplederne. Før var det ingen.

Til sammen styrer de over cirka 360 milliarder kroner i markedsverdi.

Listen over selskaper på Oslo Børs inkluderer utenlandske selskaper og utstedere av egenkapital.

Forventning om mer mangfold

Kjerstin Braathen erstatter Rune Bjerke som har sittet 13 år som sjef i Norges største bank. DNB hadde fredag en markedsverdi på 247 milliarder kroner, og er etter Equinor og Telenor det desidert største selskapet på Oslo Børs.

I likhet med Braathen, erstatter også Skogen Lund og Aasheim mannlige konsernsjefer som har sittet lenge.

Både tidligere Schibsted-sjef Rolv Erik Ryssdal og tidligere Hydro-sjef Svein Richard Brandtzæg satt i omtrent ti år.

Å få kvinner inn i topplederstillinger i selskaper som disse har vært et mål, blant annet for regjeringen.

ETTERLYSER KVINNER: Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

Foto: Berit Roald NTB scanpix

Gjennom eierskap i flere av Norges største selskaper har staten mulighet til å påvirke arbeidet med mangfold i ledelsen.

Gjennom eierdialog kan staten for eksempel oppfordre selskapene til å drive talentutvikling for å få frem ledere av begge kjønn.

Det siste året har det blitt flere kvinner i styrene i selskaper hvor staten er eier, ifølge næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Næringsministeren sier til E24 at staten har en forventning om økt mangfold i selskapene, men ikke ansvaret for at vi nylig har sett flere kvinne-ansettelser til topplederstillinger.

Det handler om systematisk arbeid i selskapene med å få frem dyktige kvinner i lederstillinger, mener han.

– Det har også vært mange dyktige kvinner i næringslivet tidligere, men som ikke nødvendigvis har gått til topps, sier Røe Isaksen.

  • Er du opptatt av ledelse, karriere og talent? Meld deg inn i Facebook-gruppa E24 Ledertalentene!

Generasjonsskifte på gang

Nordisk regionsjef Maalfrid Brath i Manpower Group mener det er et paradoks at ikke flere børsnoterte selskaper har hatt kvinnelige toppledere tidligere.

Hun peker på at det likevel finnes flere globale selskaper i Norge med kvinner i ledelsen uten at det får like stor oppmerksomhet her hjemme.

Også Brath tror at det som nå skjer i det private næringslivet er et resultat av systematisk arbeid over tid.

Konsernsjef Maalfrid Brath i ManpowerGroup i Norden.

Foto: ManpowerGroup

– Vi har ikke vært gode nok til å jobbe med å få frem kvinner. Men gjennom flere år nå har det blitt bygget opp en god underskog av kvalifiserte kandidater, sier hun, og trekker frem den avtroppende DNB-sjefen Rune Bjerke som eksempel på en som har jobbet systematisk.

– Bjerke er et godt eksempel. Han har vært bevisst på å få flere kvinner inn i ledelsen.

Daglig leder Kristin Skaug i stiftelsen AksjeNorge påpeker at vi nå ser et generasjonsskifte i selskapene.

– Det var behov for en ny leder. Spesielt gjelder det DNB og Hydro. Schibsted var litt annerledes, fordi det handlet om en oppsplitting av selskapet, men også der var det en mannlig konsernsjef som hadde sittet lenge, sier Skaug.

Samtidig som Skogen Lund ble utnevnt til ny konsernsjef i Schibsted, annonserte selskapet en oppdeling i to mellom en nordisk medie- og rubrikkvirksomhet i et selskap og en internasjonal rubrikkvirksomhet i et annet.

Da hun tok over, som Schibsteds første kvinnelige konsernsjef noensinne, sa Skogen Lund at mangelen på kvinnelige toppsjefer er noe hele det norske næringslivet sliter med.

Artikkelen fortsetter under bildet.

NY SJEF: I fjor høst ble tidligere NHO-sjef Kristin Skogen Lund ny konsernsjef i Schibsted. Her er hun sammen med styreleder Ole Jacob Sunde (t.v.) og finansdirektør Trond Berger, under presentasjonen av Schibsteds resultater for første kvartal 2019.

Foto: Berit Roald NTB scanpix

Kvinner inn i styrerommet

Skaug i AksjeNorge tror vi nå ser effekten av flere kvinner i styrerommene.

Siden 2006 har det norske lovverket stilt krav til at i private aksjeselskaper med store styrer skal hvert kjønn være representert med minst 40 prosent.

For allmennaksjeselskaper registrert før loven trådte i kraft, gjaldt en overgangsperiode på to år.

Reglene er gitt for å sikre en jevnere fordeling mellom kvinner og menn i styrer.

– Jeg tror kvinner i styrerommene og ledelsen gjør oss mer bevisste på at det kan finnes kvinnelige kandidater til topplederstillinger, sier Skaug.

– Det er også flere kvinner i organisasjonene, og flere kvinner som jobber seg oppover. Dermed er det flere å velge mellom.

Skaug påpeker at både Kjerstin Braathen og Hilde Merete Aasheim er rekruttert innenfra. Kristin Skogen Lund kom til Schibsted fra NHO, men hadde god kjennskap til konsernet fra flere ulike stillinger der tidligere.

– Dette er altså tre kvinner som kjenner virksomheten de skal lede svært godt. De fleste toppledere rekrutteres innenfra, med noen få unntak, sier Skaug.

Menn velger menn

Jurist, foredragsholder og ekspert på pensjon og økonomi Beate Fahre gjorde i vår en kartlegging av ledersammensetningen i selskapene notert på Oslo Børs.

Hun fant at kun to av de 25 største selskapene hadde minst 40 prosent kvinner i ledelsen. De to selskapene var DNB og Hydro.

– Skal du inn i toppledelsen i selskaper som DNB og Hydro, må du vise at du har kunnskapen og kompetansen som trengs. Du må få prøvd deg. Vi ser at det er en sammenheng mellom å ha kvinner i ledelsen og få kvinner inn i toppledelsen, sier Fahre.

Hun tror menn ofte velger menn helt ubevisst.

Fahres kartlegging, som ble laget i forbindelse med 8. mars i år og omtalt av Dagbladet, viser at ledergruppene i selskapene på Børsen er svært mannsdominert.

Bare 21 av de totalt 174 selskapene hadde 40 prosent eller flere kvinner i ledelsen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

NY SJEF: Hilde Merete Aasheim overtok som første kvinnelige konsernsjef i Hydro i vår.

Foto: Stian Lysberg Solum NTB scanpix

– Kvinner må tørre

Til syvende og sist handler rekruttering om kompetanse, understreker Skaug i AksjeNorge. Samtidig tror hun at det noen ganger kan være nødvendig å gå ut og si at kvinnelige søkere er ønsket.

– Det å lete aktivt etter kvinner til topplederstillinger handler om å ønske flere kandidater til stillingene. Når utvalget øker, er det lettere å ta en kvalifisert vurdering på hvem som er den beste kandidaten, sier Skaug.

Daglig leder Kristin Skaug i AksjeNorge.

Foto: Siv Dolmen

– For kvinners del handler det om å tørre stikke hodet frem og søke. Flere kvinner må tørre å si «her vil jeg ha en karriere». Jeg tror og håper at når børsnoterte selskaper ansetter kvinner i topproller, inspirerer det unge jenter til å ønske og gå den veien selv.

Maalfrid Brath i Manpower Group er opptatt av at det å få en kvinnelig leder først og fremst handler om å utvide bunken med kvalifiserte søkere, fremfor spørsmålet om kjønn.

– Det er ikke en kunde i dag som ikke sier at de ønsker å få presentert kandidater av begge kjønn. Men det handler om å lete i hele databasen av kandidater. Vi må passe på at vi går bredt nok ut. Kjønn kan være et ønske, men ikke et kriterium noen blir valgt på, sier Brath.

Hun understreker at å rekruttere til topplederstilling først og fremst handler om hvilke kompetansekrav som trengs.

Må dyktighet presiseres?

Flere medier har satt ansettelsene i sammenheng. Spørsmålet «Hvor viktig er det for deg å være en god rollemodell for andre kvinner?» har gått igjen, både da Aasheim og Braathen ble annonsert, skrev NRKS økonomikommentator Cecilie Langum Becker i kommentaren «Hun er best – og tilfeldigvis en kvinne», kort tid etter at ansettelsen ble kjent.

Les også

Stor undersøkelse: – Viser at selskaper med ambisjoner må ha kvinner i toppledelsen

Norge regnes som et av verdens mest likestilte land. Det er nesten like mange kvinner og menn i arbeidsstyrken i Norge, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Så hvorfor vekker ansettelsene av kvinner i topplederstillinger så mange reaksjoner i dag?

– Det er ikke så rart, sier Brath i Manpower Group.

– Vi har ikke hatt kvinner på topp i norske børsnoterte selskaper. Vi har lenge etterlyst kvinner. Når selskapene nå får det til, er det ikke så merkelig at de får oppmerksomhet for det, sier hun.

Næringsministeren håper det blir slutt på at selskapene må presisere at en kandidat er valgt fordi hun er dyktig, og ikke fordi hun er kvinne.

– Jeg håper at det innen kort tid blir en totalt unødvendig presisering. Det er ingen privat virksomhet som kommer til å kompromisse på dyktighet, sier han.

Her kan du lese mer om