Datatilsynet vil nekte SSB innsamling av matkvitteringer

Tilsynet mener SSB ikke har grunnlag for en så inngripende behandling av personopplysninger.

NY STATISTIKK: SSB ønsker å kunne lage ny og bedre statistikk ved å samle inn store mengder data fra dagligvarekjedene. Nå setter Datatilsynet foten ned.
Publisert:

Statistisk sentralbyrå (SSB) ønsker å bli fôret daglig med såkalt bongdata fra dagligvareaktører.

På den måten vil SSB kunne lage bedre statistikk over nordmenns forbruk og kosthold.

Datatilsynet har nå valgt å sette foten ned.

I et ferskt vedtak varsler tilsynet om forbud mot deres planlagte innsamling av bongdata.

– Vi mener at det ikke foreligger et tilstrekkelig rettslig grunnlag for en så inngripende behandling av personopplysninger, sier Datatilsynets direktør Line Coll i en pressemelding.

Datatilsynets direktør Line Coll.

– Vi anerkjenner selvsagt samfunnsnytten av forbruks- og kostholdsstatistikk. Men SSB planlegger nå en helt ny form for datainnsamling fra private aktører, gjennom strømming av svært detaljert informasjon. Dette er utfordrende, sier Coll.

NRK beta omtalte saken først.

SSB: Kan være begrensende

SSBs administrerende direktør Geir Axelsen sier i en kommentar at «dersom Datatilsynet vedtar å forby SSBs innhenting av kvitteringsdata kan det begrense SSBs evne til å levere nye og bedre statistikker av betydning for helse, fordeling, levekår og økonomi.»

Han legger til at borgernes personvern også er et grunnleggende hensyn for SSBs virksomhet, og at de «selvsagt vil operere trygt innenfor rammene av både statistikkloven og personvernregelverket».

Administrerende direktør Geir Axelsen i SSB.

– SSB er avhengig av tillit i befolkningen både til tallene vi leverer og til hvordan vi innhenter data. SSB vil derfor gjennomgå Datatilsynets brev og bidra til å klargjøre faktagrunnlaget fram mot endelig behandling i tilsynet, sier Axelsen.

Statistikkbyrået har som utgangspunkt tre uker på seg til å gi et tilsvar til varselbrevet. Datatilsynet vil så ta stilling til hvordan saken skal avgjøres i et endelig vedtak.

Les på E24+

Sluttet i bankjobben for å jobbe i Rema 1000-kassa. Nå er hun årets salgsleder

Klaget – ble ikke hørt

Det var i våres at SSB ga beskjed til dagligvareaktørene, pluss betalingsselskapet Nets, om at de ønsket å få tilsendt denne informasjonen.

Før sommeren klaget Nets, Norgesgruppen og Coop på vedtaket.

Norgesgruppen mener at SSB har bedt om mer opplysninger enn det som er nødvendig og at pålegget krenker retten til privatliv.

Coop mener at vurderingen SSB har gjort i forkant blant annet mangler en vurdering av ulempene som de selv og andre dagligvarekjeder kan oppleve i form av fallende kundetillit og omdømme.

Klagene ble avvist av SSB og oversendt til Finansdepartementet for endelig avgjørelse, men nå har altså Datatilsynet grepet inn før det.

Les på E24+

Norge var første land Lidl ga helt opp: – Nå er det verre enn noen gang

– Skal ikke overvåke

Ved å sammenkoble dagligvarekjøpene til kontonummer-opplysninger fra Nets, vil SSB være i stand til å knytte i overkant av 70 prosent av alle bongdata til en enkeltperson eller husholdning.

Byrået har vært åpne om at en slik innsamling av min og din matkvittering, hver eneste dag, reiser enkelte personvernproblemstillinger.

Dataene omfatter opplysninger om hvor og når man har handlet dagligvarer, samt detaljerte opplysninger om hvilke varer og mengden man har handlet. Med mindre man betaler kontant.

Etter en kost-nyttevurdering kom imidlertid SSB frem til at nytten veier tyngst.

Da SSB avviste klagene i saken, påpekte de at de ikke kommer til å overvåke enkeltpersoner eller husholdninger.

Poenget er snarere å utarbeide statistikk gjennom kartlegging av forbruk og kosthold på et aggregert nivå for ulike befolkningsgrupper.

«Det vises her særskilt til at bongdata rent faktisk ikke på noe tidspunkt lagres eller behandles med personidentifiserende kjennetegn, og at bongdata kun håndteres aggregert på gruppenivå», forklarte SSB tidligere i høst.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om