Anker pirattaxi-sak mot Haxi til Høyesterett

Påtalemyndigheten har anket saken mot sjåfører for taxi-appen Haxi for andre gang. Nå ønsker statsadvokat Arvid Malde å ta saken til Høyesterett.

APP: Drosjeappen Haxi formidler kontakt mellom folk som trenger skyss, og folk som kan kjøre.
Publisert: Publisert:

– I Haxi skulle vi heller sett at myndighetene bruker sine ressurser på å jobbe med hvordan lovverket skal se ut i fremtiden. De kommer bare til å tape saken igjen, og det koster masse penger å holde dette gående gjennom rettsvesenet, sier medstifter Aleksander Soender i Haxi til E24.

Mandag ble det klart at påtalemyndigheten anker saken mot tre Haxi-sjåfører i Stavanger etter at Gulating lagmannsrett frikjente dem 15. februar. Høyesterett skal nå ta stilling til hvorvidt de skal se på saken.

De tre sjåførene ble tiltalt etter at taxiappen Haxi kom under etterforskning av politiet i Rogaland, noe som ledet frem til at de tre ble anmeldt for brudd for på yrkestransportloven.

Første rettsrunde ble avgjort 20. mai 2015 i Stavanger tingrett, også den rettssaken endte med frifinnelse for samtlige av de tre Haxi-sjåførene.

Ønsker avklaring

Aktor Arvid Malde forteller til E24 at han ønsker å ta saken til retten for å få en avklaring om hvordan den aktuelle bestemmelsen i yrkestransportloven skal forstås.

– Det er uklart nå?

– Etter påtalemyndighetens oppfatning så er det uklart.

Til tross for at påtalemyndigheten ikke fikk medhold i sitt syn på saken i de to første rettsinstansene, mener Malde at det finnes flere argumenter som støtter deres syn på saken.

– Hvis vi ikke får medhold, så får vi uansett en avklaring på hvordan bestemmelsen i yrkestransportloven skal forstås, sier Malde.

7.000 sjåfører

Per dags dato har Haxi-appen rundt 7.000 registrerte sjåfører i Norge, hvorav de fleste kjører mest i helgene, opplyser Soender til E24. Mellom 40.000-45.000 skal ha lastet ned appen i Norge.

Medstifter Aleksander Soender i Haxi.

– Det er mange som bruker disse tjenestene og det er rart å skulle gjøre dem til kriminelle. Myndighetene må jobbe for å inkludere slike nye tjenester, mener Soender.

Han mener Haxi, Uber og lignende selskaper har vokst seg frem som følge av et strukturelt problem i taxinæringen, der utviklingen de siste årene har gått i retning av høyere priser og færre turer.

– Hva gjør dere hvis dere taper saken i Høyesterett?
– Da skal vi justere tjenesten etter det som er loven. Det juridiske spørsmålet er om dette er en tjeneste rettet mot allmennheten på offentlig plass. Det er lett å endre dette i systemet vårt.

Les også

Uber: Vi ønsker å utvide til flere norske byer

Offentlig plass?

Politiet har ment at det de tre sjåførene har gjort, er å drive persontransport med motorvogn mot vederlag på samme måte som en drosje, ved at tilbud om transport ble rettet til allmennheten på offentlig plass.

Men i likhet med da saken ble prøvd for tingretten, ble det også i lagmannsrettens behandling av saken understreket at lovhjemmelen som politiet mener er brutt, ikke passer.

Les også

Tre Haxi-sjåfører nektet å betale pirat-bot – mandag starter rettssaken

Dette fordi at «Selv om Haxi-appen kunne lastes ned gratis av «alle» og dermed må anses som tilgjengelig for allmennheten, har flertallet vanskelig for å se at tilbudet ble gitt på en «offentlig plass»», slik det står i den ferske dommen.

Samtidig skriver retten i dommen at det er problematisk at transportoppdrag som formidles på den måten som Haxi-appen legger til rette for, er med på å undergrave det systemet som man har med drosjeløyver.

Les også

Hvem vinner digitaliseringsracet?

Les også

Norske taxier tar opp kampen mot Uber med Vipps-betaling

Les også

Oslo Taxi åpner for å inkludere Uber

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om