Oppsiden har sin (olje)pris

Norsk økonomi opplever i disse dager en sjelden stor og ubehagelig nedgang i oljeprisen.



Mens store deler av verden jubler over lavere energipriser er det for enkelte norske oljerelaterte selskaper for første gang på flere år mørke skyer på himmelen. På kort tid har oljeprisen falt fra 115 til rundt 70 dollar fatet, en nedgang på rundt 40 prosent.

I finansmarkedet er også flomlyset rettet inn mot hvor sårbar enkeltselskaper er mot fallet i oljepris. Aksjemarkedet har straffet de meste oljesensitive selskapene hardt, og sendt kursen ned med 50 prosent eller mer.

Seadrill er et interessant selskap å kikke nærmere på for å kaste lys over hvor ulikt finansmarkedene responderer i forskjellige deler av kapitalstrukturen. Seadrill har vært kjent som et selskap som historisk har vært meget aksjonærvennlig med utbetaling av store utbytter over en lengre periode. Når selskapet nylig gjorde det kjent at de velger å kutte utbytte for 2015 utløser det noen mekanismer som er verdt å tenke gjennom i en investeringsbeslutning.

Trolig har mange utbyttefond/strategier vært store investorer i Seadrill. Når utbytte kuttes tilfredsstiller ikke lenger selskapet kriteriet for investeringsstrategien og aksjen selges med påfølgende eller selvforsterkende kursnedgang.

For obligasjonseierne er meldingen om at utbytte kuttes gode nyheter. Isolert sett gjør dette selskapet i bedre stand til å håndtere sine gjeldsforpliktelser. Selv om den bakenforliggende forklaringen for hvorfor selskapet tar dette grepet er alvorlig blir obligasjonseierne relativt sett vinnerne i forhold til aksjonærene. Langt fra alle oljerelaterte selskaper som bruker obligasjonsmarkedet har den finansielle fleksibiliteten som Seadrill (BB rating)har med mulighet for å kutte utbytte. For disse selskapene vil trolig nedturen i obligasjonskursene være større.

Som vi ser av grafen over har aksjekursen til Seadrill i 2014 falt med nesten 60 prosent, mens kursutviklingen for obligasjonen Seadrill har i markedet med forfall i 2018 har vært ca. minus 10 prosent. Obligasjonseierne har i løpet av året mottatt 5 prosent kupong så samlet verdifall er på ca. 5 prosent.

Avkastningspotensialet i aksjer er naturligvis mye høyere enn i obligasjoner. Prisen for å oppnå denne høyere avkastningen ligger i svingningene man som aksjonær blir utsatt for. Mens avkastningspotensialet til en obligasjonsinvestor er begrenset til å motta kupongene og hovedstolen tilbakebetalt, er nedsidebeskyttelsen vesentlig bedre i obligasjonen enn å eie aksjen i det samme selskapet.