Kommentar: Det er på tide at gjengen på IT-bordet gjør mer ut av seg
Olje og gass er den klart største divisjonen i «AS Norge» og får mye oppmerksomhet på årsfesten. Men IT-folket bør konkurrere om å bli festens midtpunkt.
- Terje MjøsJournalist
For få har vært med på å forandre Norge like mye som dem i løpet av siste 10 til 20 år. Bare tenk etter. Hverdags-Norge på tidlig 90-tallet og i dag er to forskjellige verdener. Vi trekker ikke kølapp og venter i banklokalet. Vi sitter ikke på reisebyrået og blar i permer og kataloger på jakt etter en passende feriedestinasjon. Vi er knapt lenger i platebutikken. Det er også slutt på tiden da selvangivelsen var synonymt med et stuebord fylt opp av kvitteringer, bank- og fondsutskrifter, utrevne avisartikler og oppslagsverk om «Selvangivelsen fra A til Å».
Fjern er også debatten om hvorvidt e-handel vil ta av, med skeptikere som hevder at mangel på personlig service og fraværet av «touch and feel» vil begrense nordmenns interesse for å handle varer på nett. I 2014 handler vi tv-apparater, nettbrett, joggesko, bøker, fiskestenger, klær og masse annet på nett.
Vi tenker ikke på det en gang, og husker vel knapt om vi var i butikken eller hentet en pakke på postkontoret. Rundt omkring i landets kantiner deles det nå erfaringer om handel av dagligvarer på nett, eller man forteller at barna har erstattet filmer på DVD med NRK Super og Netflix. Vi handler både digitale og fysiske varer på nett som aldri før. Hovedorganisasjonen Virke publiserte nylig tall, gjengitt i E24, som viser at hver nordmann i gjennomsnitt handler for 21.000 kroner pr. år på nett.
Les alle sakene i serien Fremtidens arbeidsliv
Uten IT-avdelingen i AS Norge hadde ikke denne utviklingen vært mulig. Avdelingen består av kvinner og menn i alle aldre, leverandører og innkjøpere, spesialister og generalister. Konkurransesituasjonen har gitt dem gode vekst og utviklingsvilkår i privat sektor. I høykostlandet Norge har IT har vært et sentralt verktøy for produktivitetsvekst og konkurransekraft. I offentlig sektor har konkurransepresset naturlig nok vært mindre. Derfor er ennå mye ugjort når det gjelder smart bruk av IT for bedre og mer effektive tjenester til innbyggerne.
Bildet er likevel ikke i nærheten av helsvart. Mange offentlige etater har kommet langt, og enda flere er i gang. Det er bare å besøke hjemmesidene til Skatteetaten eller Statens kartverk, for å få bekreftet det inntrykket. Og det stopper ikke her.
Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner besøkte nylig IT-tinget, og la frem offensive tanker om hvordan digitalisering av offentlige tjenester skal gå raskere og gi enda bedre resultater. Sanner er tydelig: Alt som kan digitaliseres, vil bli digitalisert. Statlige virksomheter sitter i førersetet, og kommunene kommer etter.
Hele Norge er på digitaliseringsreisen og ligger langt fremme sammenlignet med mange europeiske land. I Sveits, som for øvrig har rundt 2.500 kommuner, oppdateres fortsatt mange kommunale folkeregistre manuelt. Det skjer ved at man møter opp i kommunehuset og får persondata ført inn i en stor bok. I Norge 2014 er det bare en underlig tanke.
I andre kvartal 2014 gjennomførte Statistisk sentralbyrå (SSB) en undersøkelse om bruk av IKT i staten. Resultatene bekrefter at offentlige digitale tjenester øker i omfang og har positive kvalitetseffekter. To av tre statlige virksomheter mener kvaliteten på tjenestene har økt etter innføring av digitale løsninger. Hele 95 prosent forventer at pågående eller planlagte IT-prosjekter vil gi den ønskede kvalitetseffekten i årene fremover.
I løpet av siste 20 år har digitaliseringen av samfunnet truffet oss alle, både som privatpersoner og arbeidstakere. Men vi er bare i begynnelsen! I løpet av de neste 20 årene kommer det til å skje enda mer, og det vil skje enda raskere. Helse og utdanning er to områder med stort potensial.
Utfordringen blir å sikre nok og riktig IT-kompetanse, både hos leverandører og ikke minst i IT- og innkjøpsavdelingene i statlige, kommunale og private virksomheter. Ifølge SSB oppgir 22 prosent av statlige virksomheter at de allerede mangler riktig kompetanse. Dette er den store utfordringen i IT-næringen, og et viktig grep vil være å få flere kvinner til å søke seg mot IT-fagene.
Målet må være at IT-avdelingen stiller med en enda større og mer mangfoldig gjeng når AS Norge arrangerer årsfest i årene fremover. Stolte har de allerede god grunn til å være.