Virke venter økt julehandel - det gjør ikke folk flest

Vi skal bruke 58 milliarder kroner på årets julehandel, en økning fra året før, anslår Virke. Men folk flest tror ikke de skal bruke mer i år enn i fjor, viser en undersøkelse fra DNB.

Virkes forventer at julehandelen øker med 4 prosent fra i fjor, noe som betyr at hver eneste innbygger bruker i gjennomsnitt litt over 11.120 kroner i årets siste måned.

Men økningen betyr ikke at vi kommer til å handle flere varer enn i fjor. Økte priser, flere innbyggere og en ekstra handledag er årsakene til veksten.

– Vi er litt flere innbyggere, så det blir et høyere volum totalt. Men det er ikke slik at folk kjøper veldig mye mer enn de har gjort tidligere, sier Bror William Stende, direktør for Virke faghandel, til E24.

– Prognosen på 4 prosent er i tråd med veksten i samfunnet frem til nå. Når vi ser på utviklingen i detaljhandelen i første halvår, ligger det rundt den veksten.

Fylkesvise forskjeller

Tradisjonen tro er julegavene det vi skal bruke mest penger på.

I desember anslår Virke at vi handler pynt, klær og gaver for 6.460 kroner per person. Det er 43 prosent mer enn gjennomsnittet av årets øvrige elleve måneder.

4.660 kroner bruker vi på matvarer, drikkevarer og andre dagligvarer.

Desemberhandelen er desidert størst i Oslo, der det er ventet at hver eneste innbygger legger igjen i snitt 12.270 kroner. Lavest er handelen i Østfold, der hver innbygger bruker 9.300 kroner.

– Det høye snittet i Oslo kommer av handelslekkasjer fra andre fylker og et høyere inntektsnivå enn resten av landet. At Østfold ligger lavest er et resultat av grensehandelen, sier Stende.

Han viser til at Vestfold også kommer høyt på listen med et snitt på 11.690 kroner per innbygger, noe som blant annet skyldes at en del store nettbutikker holder til her.

Folk vil bruke mindre

Der Virkes prognose, som baserer seg på analyser av veksten hittil i år og tidligere erfaringer, viser økt vekst, er forventningene til julehandelen lavere i befolkningen.

En undersøkelse som meningsmålingsinstituttet Ipsos har gjort på vegne av DNB, viser at nordmenn i år planlegger å bruke i overkant av 45 milliarder, noe som vil tilsvare en nedgang på 5 prosent fra i fjor.

Tallene er basert på intervjuer blant 1.080 personer over 18 år.

– Mange planlegger å stramme inn på året forbruk forbundet med julen. Vi er inne i usikre tider økonomisk der fornuften tilsier at man bør spare til en regnværsdag, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB.

– Samtidig har vi aldri hatt mer å rutte med grunnet historisk lav rente. Det er vanskelig å si om fristelsen kommer til å overgå fornuften, legger hun til.

Det er julegavehandelen nordmenn planlegger å kutte mest i. I snitt skal hver og en av oss bruke 5.819 kroner på julegaver. Det er rundt 550 kroner mindre enn i fjor.

Prisøkning

Bror William Stende i Virke tror folk gjerne føler at de kjøper mindre, men at de i realiteten bruker mer penger.

– Det er prisøkning på nesten alt vi forbruker i Norge. Vi har en valutasituasjon som gjør at prisene på de fleste produktene må stige. Klær, elektronikk, møbler har hatt en prisvekst i år, så selv om folk ikke føler at de kjøper noe mer, så bruker de litt mer penger for å holde tritt med forbruket de har, sier han.

– Det kan godt hende at mange føler de skal bruke mindre, men vår prognose, når du ser på utviklingen, tilsier at det blir en vekst. Men det er ikke snakk om veldig stor vekst, understreker han.

Seks av ti nordmenn handler også julegaver på nett, og den prosentvise økningen har vært stor de siste årene.

– Veldig mange bruker nettet, men gjerne i kombinasjon og gjerne fra norske nettbutikker. Det er en del av veksten i detaljhandelen, sier Stende.

– Det vi hører ute i butikkene er at det kommer færre mennesker, men at det er høyere snittomsetning. Så når folk først kommer til butikkene, har de bestemt seg for hva de skal ha. De bruker mye av tiden på å gjøre research på nett. Før var det gjerne slik at de gikk og så på mange produkter før man bestemte seg.

Ni av ti kroner legges fortsatt igjen i butikkene.