Finnes ikke referater fra lobby-møter om kontantstøtten

Det finnes ingen referater fra møtene som ble holdt mellom finansdepartementet og partene i arbeidslivet om kompensasjonsordningen i mars og april i fjor. Uheldig, mener jusprofessor.

E24 fortalte i helgen om hvordan kompensasjonsordningen for pandemi-rammede bedrifter ble til i løpet av få, hektiske uker på vårparten 2020.

Sentralt i arbeidet med ordningen sto partene i arbeidslivet, LO, NHO og Virke. De jobbet på høygir med forslag og ønsker til politikerne, om hvordan ordningen skulle fungere.

I mars og april i fjor deltok toppene i de tre organisasjonene på flere møter i finansdepartementet. E24 har bedt finansdepartementet om innsyn i møtereferatene, men har fått til svar at det ikke finnes noen.

Dermed finnes det ingen skriftlig dokumentasjon på hva som ble diskutert, i forkant av regjeringens beslutning om å dele ut milliarder av skattebetalernes penger, til norske bedrifter i krise.

– Bryter med grunnleggende krav

– Det er uheldig at det ikke finnes møtereferater fra slike møter, skriver jusprofessor Hans Petter Graver i en e-post til E24.

Graver er professor ved Institutt for privatrett på Universitetet i Oslo, og er spesialisert på blant annet forvaltningsrett.

Graver skriver at mangelen på referat «bryter med det grunnleggende kravet til skriftlighet i forvaltningen».

Kravet er ikke lovfestet, men er et viktig prinsipp i offentlig saksbehandling, ifølge Graver.

– Skriftlig behandling gir bedre grunnlag for gjennomtenkte avgjørelser. Fremfor alt innebærer skriftlighet at saksbehandlingen blir dokumentert for ettertiden, skriver han.

– Det er viktig for at avgjørelsen skal tjene som rettledning fremover i samsvar med sitt innhold, for at saksbehandlingen skal kunne utnyttes til veiledning i andre saker, og for kontroll med at saksbehandlingen har vært korrekt.

E24 har spurt finansdepartementet om hvorfor det ikke ble skrevet referater fra møtene. Departementet har ikke hatt hadde anledning til å svare.

Har delt ut over 13 milliarder

Kontantstøtteordningen har vært det mest omdiskuterte økonomiske krisetiltaket under pandemien.

Mens politikerne som jobbet fram ordningen hevder den har reddet bedrifter og arbeidsplasser, har ordningen fått kritikk for å treffe langt flere enn bedriftene som virkelig trengte det.

En gjennomgang E24 har gjort, har blant annet vist at:

• Halvparten av bedriftene som fikk støtte, fikk et bedre årsresultat i 2020 enn i 2019.
• Totalt kunne over to milliarder kroner vært tilbakebetalt, uten at selskapene som mottok støtte ville endt i minus.
• Minst 722 millioner kroner er sendt i utbytte til utenlandske eiere, fra bedrifter som mottok støtte.

Til nå er det utbetalt over 13,5 milliarder kroner gjennom ordningen.

Ufullstendige, interne notater

Finansdepartementet har opplyst at det ble holdt seks møter med partene i arbeidslivet i ukene da arbeidet med kompensasjonsordningen pågikk. De ble holdt 24., 25., 26., 27. og 29. mars og 15. april.

Selv om det ikke finnes referater, finnes det noen «spredte, ufullstendige nedtegnelser» fra møtene, ifølge finansdepartementet.

Departementet vil ikke gi innsyn i nedtegnelsene, fordi de er «organinterne». Det betyr at de er laget for departementets egen bruk.

E24 har klaget på avslaget til Sivilombudet, som har gjennomgått dokumentene. Sivilombudet har konkludert med at dokumentene er organinterne, og departementet har dermed anledning til å holde dokumentene hemmelige.

Videreført med begrensninger

Kontantstøtteordningen ble avviklet i oktober 2021, men blir nå innført igjen på grunn av nye, strenge smitteverntiltak, som særlig rammer hotell-bransjen og utelivet.

Regjeringen har varslet at det blir nye regler for ordningen. Det blir begrensninger i muligheten til å ta utbytte, og bedrifter som avslutter året med overskudd, må betale tilbake støtte.

Detaljene i den nye ordningen er ikke klare ennå.