Om bankene får rett blir boligprisfallet kraftig, ifølge sjeføkonom

Etter sterk prisvekst i januar har flere banker kraftig oppjustert sine forventninger til renten. – Vi kjøper ikke dette, sier sjeføkonom i Prognosesenteret.

De siste inflasjonstallene har gjort at flere banker nå forventer at Norges Bank setter foten tilbake på rentegassen.

Fra før ventet de fleste at sentralbanken ville heve renten med 0,25 prosent i mars, til 3 prosent, og at rentetoppen ville ligge på 3,25 prosent. Den ville man nå i løpet av 2023.

Torsdag oppjusterte Nordea sin forventning, og anslår at renten skal opp et helt prosentpoeng, til 3,75.

– Dårlig nytt for nordmenn med gjeld

Sist i rekken av banker med nye renteprognoser er Danske Bank. De tror svak kronekurs og fortsatt høy inflasjon vil føre til at renten når 3,25 prosent allerede før sommeren.

– Ting har gått bedre enn vi trodde. Det er dårlig nytt for nordmenn med gjeld, sier sjeføkonom i Danske Bank Frank Jullum.

– Etter marsmøtet har vi fått betydelig mer haukete signaler fra sentralbanker rundt oss, blant annet Riksbanken i Sverige og Den europeiske sentralbanken. Renteøkninger rundt oss fører til svak krone, sier han.

I sin siste prognose peker Danske Bank på at den økonomiske veksten har vært sterkere enn ventet.

I tillegg har er markedsprisingen mer aggressiv, samtidig som de mener at lønns- og prisforventningene er godt forankret. Dermed hever de ikke forventningen til rentetoppen, slik andre banker har gjort.

– Det er en balanse mellom å risikere å sette opp renten for mye og knekke økonomien, og å ikke sette opp nok for å stabilisere økonomien, sier Jullum.

Kjøper det ikke

Samtidig som renten stiger, melder eiendomsmeglere at boligmarkedet koker. Dette er i utgangspunktet et argument for at renten må videre opp.

På tross av dette, sier sjeføkonom Nejra Macic i Prognosesenteret at de tror de siste anslagene fra bankene er for hissige på grøten.

– Det er en veldig dramatisk endring på kort tid, og vi kjøper ikke dette. Men om de får rett, vil det føre til sterkere prisfall enn det vi har sett for oss, sier Macic.

De har spådd at boligprisene i 2023 vil falle med mellom 2 og 3 prosent, om man måler desember 2022 mot desember 2023.

Dersom bankene som spår at renten skal opp på 3,75 prosent frå rett, tror Macic boligprisfallet blir langt kraftigere.

– Om det kommer fire renteøkninger til, tror vi det kommer et 8 til 10 prosents fall i boligprisene. Det er mye sterkere enn våre prognoser fra slutten av 2022, sier hun.

Effekten kommer

Boligprisene har steget både i januar og februar på tross for at lån er blitt dyrere. Macic mener dette kun er et kortsiktig comeback som skyldes lettelser i utlånsforskriften.

Hun mener at rentenivået nå straks vil begynne å bite i husholdningene, og at markedet vil vende seg til endringene. Snart vil det også komme økt arbeidsledighet og fallende BNP, anslår Macic.

Dermed mistenker hun at Norges Bank vil være forsiktige med å klemme til med fire nye renteøkninger.

– Vi tror ikke renteeffekten er tatt ut i boligmarkedet. det er såpass mye tregheter i systemet at folk fremdeles ikke helt har vendt seg til nivået vi er på nå. Boliglånsrentene økte nå nettopp basert på sentralbankens siste renteøkning fra midten av desember. Ny økning i styringsrenten 23. mars vil bety økte boliglånsrenter i midten av mai. Deretter tar det et par måneder før folk nedjusterer etterspørselen sin, sier hun.

Tror sparepengene snart er borte

På tross av heftige renteøkninger gjennom 2022 har man ikke sett like stor nedgang i forbruket som mange hadde trodd.

Flere av landets største banker forteller at nordmenn gjorde store innskudd frem til sommeren, men innskuddene har avtatt de siste månedene. Dette kan tolkes som at man nå bruker oppsparte midler.

Jullum tror vi om ikke lenge vil se at forbruket går ned, fordi sparepengene er borte.

– Etter hvert er det ikke så mye sparepenger igjen å ta av, og ikke mye ledige midler å ta av etter at faste utgifter er betalt. Da tror jeg man vil se at folk blir mer forsiktige. Vi vil også se litt flere oppsigelser, og flere konkurser, sier han.

I sin analyse mener han prisveksten avhenger av om folk generelt vil ta opp lån for å opprettholde forbruket, eller skru ned pengebruken.

– De ulike synene på høy rentetopp tror jeg skyldes ulik oppfatning av hvor høy rente vi tåler, sier han.