Kalt inn på teppet av ministeren: Vil innføre tiltak mot lakserømming

Fiskeri- og sjømatminister Harald T. Nesvik har kalt inn næringen til et møte for å snakke om lakserømming. Sjømatbedriftenes leder Robert Eriksson kommer med garnet fullt av tiltak.

Poppe, Cornelius / NTB scanpix
Publisert:

Fredag morgen har fiskeri- og sjømatminister Harald Tom Nesvik innkalt sjømatnæringen til et møte om lakserømming.

Bakgrunnen er at tallene for rømming er de verste siden 2011, selv om hovedårsaken er én stor hendelse i Fjordsmolt sitt settfiskanlegg i Troms, hvor 217.000 yngel rømte i slutten av juli.

Representanter fra Sjømat Norge, Sjømatbedriftene, Kystrederiene og Norsk Industri er invitert til møtet som finner sted i departementet fredag.

Administrerende direktør Robert Eriksson i arbeidsgiver- og næringsorganisasjonen Sjømatbedriftene har et klart budskap inn mot møtet: Næringen selv må få bukt med rømmingene.

Fire konkrete tiltak

– Næringen må gjøre seg bedre kjent med risikobildet, og det må etableres en sterk sikkerhetskultur i virksomhetene. Skal man lykkes med dette, må man ha en bevisst tilnærming til problemstillingen fra styrerommet til merdkanten.

– På den måten kan man sikre bedre planlegging og riktig arbeidsoperasjoner i egen organisasjon, sier Eriksson.

Han tar med seg fire konkrete tiltak, som skal presenteres for Nesvik fredag:

  • Innføre tydelige kompetansekrav
  • Legge større ansvar på havbruksselskapene for å ta ut rømt fisk
  • Stanse veksttilbudet for virksomheter med gjentatte rømminger siste to år
  • Ilegge nedtrekk i produksjonen for virksomheter som bevisst unnlater å rapportere rømming
Les også

Trudeau varsler oppdrettsgrep: Kan ramme norske selskaper

– Harde i klypa

– Grunnen til at vi har blitt innkalt er at Nesvik oppfatter situasjonen som alvorlig. Og jeg regner med at han har noen forventninger til at vi må iverksette noe, at næringen selv er offensiv. Da har vi diskutert hva vi skal gjøre for å ta et tydeligere grep og å være harde i klypa, sier Eriksson til E24.

Tallene for 2019 viser ifølge Eriksson at tre av fire rømminger skjer i forbindelse med arbeidsoperasjoner. Det er noe av grunnen til at han nå fremmer tiltak om tydelige kompetansekrav.

– Vi trenger bedre opplæring for de som skal gjennomføre arbeidsoperasjoner. Her må man få bedre opplæring i å bedømme risikobildet, og iverksette tiltak basert på dette. I Troms er man nå i ferd med å utvikle en modul med praktisk opplæring tilrettelagt havbruk, sier han.

Les på E24+ (for abonnenter)

Børskommentar: Starter det en fusjons- og oppkjøpsbølge i lakseoppdrett?

Konsekvenser

Ansvaret for å rydde opp etter rømming ligger på selskapene allerede, påpeker Eriksson.

– Men vi må være tydeligere på at ethvert oppdrettsselskap må ha gode beredskapsplaner hvis det mot formodning skulle skje rømming, altså at de for eksempel vet hvilke elveløp man raskt må ut i for å begynne gjenfangst.

Dessuten må det få større konsekvenser for selskapene som gjentatte ganger opplever rømt laks.

– Da sier vi at dersom man får gjentatte rømminger på to år, så får ikke selskapet «grønt lys» til å vokse videre, selv om de er i en grønn sone. De må først få kontroll på det de har.

Eriksson sier selve kriteriene for hvor mange rømminger som skal utløse sanksjonen, er noe man må diskutere, men påpeker at det er forskjell på seks rømte laks og 250.000.

Truer med «nedtrekk»

Til slutt kommer den hardeste straffen, for dem som bevisst unnlater å rapportere rømminger – der det kan dokumenteres.

– Du er jo pålagt å rapportere rømming i dag, hvor de som rapporterer for sent får bøter. Men jeg tenker at vi her kan vurdere å utvikle noen enkle kriterier for dem som bevisst ikke rapporterer rømming. Det må få konsekvenser, og noe sterkere enn bøter, forklarer Eriksson.

Derfor foreslås det for ministeren at disse selskapene pålegges et såkalt nedtrekk i produksjonen, altså maksimalt tillatt biomasse (MTB), som i bunn og grunn betyr at de får mindre fisk å rutte med, og dertil mindre inntekter.

– Det vil være en betydelig konsekvens for næringen, og en egen stimulans for å rapportere og å gjøre det man skal gjøre, for å unngå å komme i en sånn situasjon, sier Eriksson.

Han er likevel påpasselig med ikke å skjære alle oppdrettselskaper over én kam.

– Selvfølgelig kan det inntreffe hendelser man ikke rår over, som for eksempel vær og vind. Samtidig vil jeg understreke at mange virksomheter gjør en formidabel jobb for å unngå rømminger. Men når så mye som 3 av 4 rømminger har skjedd etter arbeidsoperasjoner, tyder alt på at næringen som sådan må skjerpe seg, og bli bedre, sier Eriksson.