Abelia / © Ilja C. Hendel | post@iljahen
Kommentar

Kommentar: Kritisk kompetansemangel bremser norsk økonomi

Abelia-direktør mener den norske økonomien er sårbar.

  • Øystein Eriksen Søreide
    Administrerende direktør i Abelia.
Publisert:

Få ting er så frustrerende som å se noe gå for halv maskin, slik deler av norsk økonomi gjør. Lavere vekstimpulser fra oljerelatert virksomhet vil treffe oss allerede i år, samtidig som produktivitetsveksten er lav og internasjonal handel usikker.

Midt oppi alt dette lider bedrifter en ung død på grunn av mangel på den rette kompetansen.

Det er ingen grunn til å legge noe imellom: Norge er en nasjon i omstilling. Det foregår en febrilsk jakt på det nye eksporteventyret, den neste enhjørningen og det som skal gi fortrinn i en skarp internasjonal konkurranse.

Med kompetanse og teknologi skal landet omstilles. Dette er våre viktigste våpen i kampen omstilling, ifølge Regjeringens perspektivmelding.

Men, du vinner ingen slag med en sulteforet hær. Derfor er det alvorlig at arbeidslivet er i underskudd på teknologisk kompetanse. De dyktige teknologene som finnes i norsk arbeidsliv må det rett og slett i flere av.
Norge må få flere IKT-hoder.

Det fikk vi bekreftet senest forrige uke. Da mottok forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim en rapport om arbeidslivets kompetansebehov, som nok en gang understreker behovet for IKT-kompetanse.

Det er et kompetanseunderskudd som gjør at annenhver teknologi- og kompetansebedrift taper kunder og markedsandeler. Om det ikke maner til grep bør man se på effekten på norsk omstillingsevne.

Abelias Omstillingsbarometer 2019 viser nemlig at Norge faller fra 10. til 14. plass på spisskompetanse innen teknologi og digitalisering.

Nå går det på konkurransekraften løs. Vårt lille land med en liten åpen økonomi blir fort sårbar. Vår digitale konkurransekraft er svekket. Den får vi ikke hevet uten et skikkelig teknologisk kompetanseløft.

Det er fristende å lene seg på oljenæringen og håpe på at den kan bære velferdsstaten også inn i fremtiden.

Det er et veddemål med altfor dårlig odds. De beste årene er bak oss, slår NHO fast.

Alt håp er ikke ute, men det krever en omstillingsevne bedre enn den vi har i dag og ikke minst et næringsliv som kan finansiere velferdsstaten.

Kompetansegapet gir store utfordringer som helst skulle vært løst i går. Her er tre måter å tette det på.

For det første må vi starte tidlig, gjerne allerede i barneskolen. Barns nysgjerrighet og lærevillighet må dyrkes, ikke døyves. Det gjelder spesielt barns teknologiske interesse. Læringen må ta utgangspunkt i hverdagen de lever i og arbeidslivet de en gang skal delta i. I det perspektivet fremstår diskusjonen om skjermforbud i skolen nesten komisk.

For det andre trengs det flere IKT-studieplasser. Regjeringen og lærestedene nøler med nødvendige løft som gjør at det utdannes nok av det som for arbeidslivet er en ettertraktet vare og for nasjonen er helt nødvendig kompetanse.

Det er kanskje ikke så overraskende siden vi snakker om ganske dyre studieplasser. Men, om vi ikke tar den kostnader sender vi en enda høyere regning til neste generasjon.

For det tredje må vi revolusjonere etter- og videreutdanningen. Som Asheim selv sier:

Vi må gå bort fra et system hvor vi først utdanner og jobber etterpå, og over til å jobbe og utdanne oss hele livet.

Det blir mye tommeltvinning om vi skal vente på at lærestedene skal fylle hele kompetansegapet. Derfor trenger vi etterutdanning på speed. Det stiller skyhøye krav til kompetansereformen som er rett rundt hjørnet. I tillegg til flere bachelor- og masterplasser trenger vi høyhastighetsgrep.

Et eksempel er Academic Work, som produserer dataanalytikere på bare 12 uker. Slike tiltak vil nye Norge ha.

Teknologibedriftene nærmest skriker etter folk. Men, underskuddet på IKT-kompetanse rammer ikke bare dem. Uten teknologene vil ikke gründerbedrifter overleve den kritiske vekstfasen. De store industribedriftene vil heller ikke møte bølgene av endringer som allerede skyller innover landet.

Vi har rett og slett ikke råd til å ikke investere i flere teknologer.

Les også:

Les også

NHO-rapport: 130.000 nye arbeidsplasser i industrien før 2050

Les også

Jobbekspertene: Har deltidsansatte fortrinnsrett til deler av en stilling?

Her kan du lese mer om

  1. Øystein Eriksen Søreide
  2. Kommentar
  3. Arbeidsliv
  4. Omstilling
  5. Perspektivmeldingen
  6. Digitalisering
  7. NHO

Flere artikler

  1. Slår alarm om omstilling i Norge etter rapport: – Et faresignal

  2. Krever flere studieplasser etter rekordår: – Blir som å gå baklengs inn i fremtiden

  3. Fra krisehjelp til omstilling

  4. Annonsørinnhold

  5. IKT-fag og helsefag får to tredeler av regjeringens 4.000 nye studieplasser

  6. Den nye maktbalansen i arbeidslivet