Halvparten av Eksportkreditt-lånene er under press: Frykter Norges eksportgap bare vil øke

Norge slet allerede med fallende markedsandeler i det globale eksportmarkedet og med coronakrisen blir det enda tøffere, varsler Eksportkreditt-sjefen. Samtidig advarer finansministeren mot at det kan bli nødvendig for staten å hoste opp 18 milliarder for å dekke garantiene som er gitt mot lånetap.

– Eksportbedriftene er blitt truffet av to tsunamier samtidig, både av kraftig oljeprisfall og effektene av de strenge smittevernstiltakene, sier Otto Søberg, administrerende direktør i Eksportkreditt Norge.

Den statseide eksportbanken låner ut penger til de utenlandske kundene av norske eksportbedrifter, til kunder som skal bruke fartøy og utstyr på norsk sokkel, samt i nyere tid også norske redere som bestiller norskbyggede skip.

Eksportkreditt låner ut statlige penger for å stimulere norsk eksport. Tilsvarende ordninger finnes i de fleste industrialiserte land.

Lånene må være garantert og rundt tre fjerdedeler av lånene til Eksportkreditt er garantert av statlige Giek (Garantiinstituttet for eksportkreditt), resten av private banker. Sammen sørger de to statlige organene for at eksportbedrifter kan få finansiering for kundene sine som ikke ellers hadde vært mulig med private banker alene.

Giek garanterer også andre lån enn Eksportkreditt sine, men begge to sitter tungt eksponert innen sektorer som sliter. Fordi det er Giek som garanterer, tar ikke Eksportkreditt tapet hvis kunden sliter.

Begge to har lenge jobbet mye med restruktureringen av kriserammede selskaper innen rigg, oljeservice og supply som begynte under oljebremsen som slo inn for alvor i 2015.

Coronakrisen og det påfølgende oljeprisfallet har skapt en ny krisebølge inn i disse segmentene, men på toppen av det hele rammes nå også andre bransjer som cruise og shipping hardt.

– Revurderer dere hvilke segmenter dere låner ut penger til fremover som følge av situasjonen?

– Vi skal være næringsnøytrale og vi tar ikke stilling til enkeltbransjer, men vi går tungt inn i forretningsplanen og grunnlaget for hver enkelt søknad, sier Søberg.

Han peker på at selv om mange næringer har det tøft nå, så finnes det andre som er relativt uskadet, som oppdrettsnæringen.

– Når det gjelder cruise så tror jeg at de segmentene vi låner ut til som gjerne er 150 til 250 passasjerer (lån til å bygge selve skipet eller utstyr om bord, journ.anm.) kan ha bedre forutsetning for å komme seg gjennom dette enn de største cruiseskipene.

Finansministeren advarer om milliardbombe

Siden finanskrisen har Giek fått økte rammer og har garantert en rekke lån til offshoresektoren – lånene er gitt for å bygge mange supplyskip, rigger og fartøy som det ikke lenger er bruk for.

At offshore- og oljeservicenæringenes situasjon har gått fra vondt til verre med en ny oljebrems, begynner nå å vise seg stadig tydeligere på flere områder, inkludert i det norske eksportkredittsystemet.

Giek sitter allerede som kreditor på lån verdt 13,5 milliarder der de som garantist har betalt ut bankene som opprinnelig ga lånene. Dette er ført som fordringer i Gieks regnskap, men mye av pengene vil de trolig aldri se igjen.

I sin årsrapport for 2019 skriver Giek at de har satt av totalt 10 milliarder kroner til tap, en økning på 2,0 milliarder fra året før. Finansminister Jan Tore Sanner tror dette også blir tapet, ifølge revidert budsjett.

– Vi venter at utestående garantier i Giek vil måtte ta tap på størrelsesorden 10 milliarder kroner. Dette er hovedsakelig grunnet stor eksponering mot oljeservice, men også fordi porteføljen blir påvirket av coronasituasjonen, valutakurssituasjonen og lavere oljepris, sa finansministeren under budsjett-pressekonferansen tirsdag.

Samtidig som det i fjor kom inn om lag 1,6 milliarder i inntekter under hovedgarantiordningen, så forsvant det også ut drøyt 3,6 milliarder kroner i erstatninger til banker som tok tap på lånene Giek hadde garantert. I de andre ordningene er tallene langt mer beskjedne.

Giek peker samtidig på at de gikk med 177 millioner i overskudd i fjor, altså inntektene de får fra garantipremier og gebyrer, fratrukket driftskostnader og tap.

Finansdepartementet tror imidlertid at Gieks inntekter ikke vil være i nærheten av store nok i årene fremover for å dekke alle tapene som man forventer. De tror tapene blir langt større enn 10 milliarder.

«Så langt har etaten brukt opparbeidet kapital til erstatningsutbetalinger, men
GIEK har varslet at etaten i løpet av 2020 vil ha behov for å få tilført likviditet til
fremtidige utbetalinger», skriver departementet i budsjettdokumentene.

Dette løses ved at Giek låner penger fra statskassen. I 2020 anslås Gieks lånebehov til å være 4,5 milliarder, men frem til 2025 tror Finansdepartementet at Gieks lånebehov vil «øke til om lag 18 milliarder» totalt.

Disse potensielle tapene blir imidlertid noe oppveid av de milliardene i netto renteinntekter som Eksportkreditt har hatt gjennom disse årene, som altså ikke regnes med i dette statsbudsjettallet.

Giek hadde i mars en samlet eksponering av garantier og fordringer på 116, 5 milliarder – langt høyere enn Eksportkreditts utestående lånesaldo på 72,2 milliarder.

Halvparten i trøbbel – vil hjelpe eksportbedriftene ut av krisen

Otto Søberg i Eksportkreditt ønsker ikke å kommentere situasjonen hos Giek. Han ønsker heller ikke kommentere situasjonen og prosesser i enkeltselskaper.

Selv om Eksportkreditt og Giek to ikke har identiske porteføljer av lån, så sitter de begge med lån til kjente selskaper som enten er under restrukturering eller er under hardt press. De fleste av disse er i offshore, shipping og rigg.

I ulike dokumenter, rapporter og uttalelser opp gjennom årene har det blitt klart at selskaper som Seadrill, Solstad Offshore, Dof, Siem Offshore og Olympic-systemet er på listen over kriserammede låntagere.

Eksportkreditts låneportefølje har i første kvartal blitt «blåst opp» av kronesvekkelsen, fra 59,9 milliarder i første kvartal i fjor til 72,2 milliarder i år. Søberg deler porteføljen opp i tre grupper:

• Lån der låntager er under restrukturering og der det gis avdragsutsettelser – noe som begynte lenge før coronakrisen
• Lån der låntager nå kjøper seg litt fleksibilitet og handlingsrom på grunn av corona- eller oljekrisen ved å be om avdragsutsettelser
• Lån der låntageren klarer seg helt fint

– Hvor stor del av lånevolumet i Eksportkreditt er nå «under stress», ved at man er i restrukturering eller ber om avdragsutsettelse?

– Man kan regne opp mot halvparten, sier Søberg og fortsetter:

– Styret besluttet tidlig å gi avdragsutsettelser hvis man kunne påvise et behov for det. Jeg tror vi omtrent har rukket å være i dialog med alle lånekundene våre i løpet av kvartalet. Noen sliter veldig og noen er helt upåvirket, så vi har bedrifter i alle typer situasjoner nå.

For norske eksportbedrifter kan Eksportkreditt være et av flere viktige verktøy som kan hjelpe dem ut av denne krisen – gitt at det er kunder som vil kjøpe varene deres.

Advarer mot et enda større «eksportgap»

Eksportkreditt-sjefen sier at han er svært bekymret for mange av de klyngene og miljøene Norge har av eksportbedrifter innenfor oljeservice og maritim sektor – bedrifter og verdikjeder han mener vi er helt avhengige av når vi skal omstille oss, og utvikle nye og eksisterende næringer fremover.

– Vi snakket allerede før denne krisen om at Norge hadde et «eksportgap» – vi har tapt 50 prosent av markedsandelen vår globalt målt i volum de siste 20 årene. Nå er utfordringen enda større, sier Søberg.

Han peker på at veksten i norsk eksportindustri – utenom oljenæringen – må dobles frem mot 2040 hvis Norge under gitte forutsetninger skal ha en positiv handelsbalanse.

– Vi trenger en vekst på 3,2 til 3,4 prosent årlig i denne eksporten for å nå dette målet, men vi lå på 2,4 prosent før krisen, sier Søberg.

Han mener derfor man bør vurdere å utvide Eksportkreditts verktøykasse:

– Vi kan i dag støtte kundene av norske eksportbedrifter, men ikke eksportbedriftene selv. Akkurat nå i krisen er ikke dette umiddelbart det største behovet, men på sikt vil det være et verktøy som er gunstig for å skape vekst og det har vi en diskusjon med Næringsdepartementet om, sier Søberg.

– Hva slags verktøy snakker du om da?

– Vi skal ikke drive støtte, men finansiering og næringslivet trenger både finansiering og garantiordninger. for å ha mulighet til å skalere opp sin aktivitet og skape lønnsom vekst i det internasjonale markedet. Vi er åpne for å diskutere både prosjekt- og selskapsfinansiering, sier Søberg.

Han peker blant annet på at Sverige finansierer arbeidskapitalen til eksportbedrifter, for å gjøre oppskalering og internasjonalisering mulig for svenske eksportbedrifter.