Dette er gourmet-kundene

Ikke alle svir av tusenlapper på gourmetrestauranter kun fordi de er glad i god mat og drikke. For mange handler det om et jag etter status.

IVRIGE MATVENNER: Torgeir Palm Andersen (29) og Marita Stroda (28) er overbevist om at de nettopp har spist noe de aldri vil glemme etter å ha fått servert tredje rett i rekken av fem, på Michelin-restauranten Fauna i Oslo.
  • Camilla Tryggestad Visjø
Publisert:

Torsdag offentliggjorde Michelin hvilke restauranter som får plass i «Guide Michelin Nordic Cities 2015». Dette er første gang dekkprodusenten kommer med en egen frittstående guide for de nordiske landene.

I Norge fikk fire restauranter fem stjerner til sammen.

I en landsrepresentativ undersøkelse utført av InFact på vegne av VG, svarer 8 prosent at de spiser på en gourmetrestaurant jevnlig, tilsvarende 330 000 nordmenn. I Oslo svarer 12 prosent det samme, sammenlignet med 7 prosent på Østlandet for øvrig.

Les også

Lettelse og glede hos Maaemo

De aller fleste av disse oppgir at de gjør det månedlig. Det overrasker ikke Annechen Bugge, forsker på mat- og spisevaner ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO).

– Dette understøtter de vi finner i våre studier. Vi har aldri hatt bedre økonomi, og denne velstanden slår ut på hjemmets matbord, men også ved at vi i større grad søker matopplevelser utenfor hjemmet. Nordmenns matinteresse vokser, og vi er mer opptatt av det rene, naturlig, lokale, autentiske og ekte, og vi velger finere og dyrere mat, sier Bugge.

Les også

Dette er Nordens stjernerestauranter

1 av 4 vil betale 500–1000 kroner

Undersøkelsen viser at det i størst grad er folk i aldersgruppen 18–44 som spiser oftest på gourmetrestaurant, og at mange av oss er villige til å bla opp for gode matopplevelser.

1 av 4 svarer at de vil betale 500–1000 kroner per person for mat og drikke. De aller fleste svarer dog at de er villige til å betale 300–500 kroner, mens kun åtte prosent vil betale mer enn 1000 kroner.

Les også

– Så lenge du ikke kommer i badebukse er du velkommen

– At vi er villige til å bruke en del penger sier noe om det vi allerede vet, at vi har god råd i Norge og at kjøpekraften er stor blant dem som spiser på disse restaurantene, sier professor Håvard Hansen ved Universitetet i Stavanger, som er ekspert på forbrukeratferd og har forsket mye på hvordan vi opptrer på matmarkedet.

– Men i internasjonal sammenheng spiser vi lite ute?

– Vi har en litt annen kultur her til lands. Tradisjonelt sett har man opplevd at det har vært dyrt å spise ute i Norge, men nå som kjøpekraften har gått til himmels, så har kanskje ikke holdningene til det å bruke mye penger på restaurant, endret seg i samme takt. Vi har ikke helt adoptert denne kulturen, som vi ikke må langt ut i Europa for å se mer av, sier professoren.

Regner man nemlig restaurantpriser i minutter, er det ingen økonomisk forklaring på at vi ikke er så ofte ute som andre.

(Saken fortsetter under videoen.)

Les også

Maaemo-sjefen vil restaurantreglene til livs: – Hvorfor spiser vi som vi gjør?

TRE MOTIVER: Professor og ekspert på forbrukeratferd, Håvard Hansen mener det i hovedsak er tre ulike motiver som trekker folk til gourmet-restaurantene. FOTO: Universitetet i Stavanger

– Vi må ikke jobbe flere minutter for å tjene nok til et restaurantmåltid her i Norge, sammenlignet med mange andre land. Så det er nok holdningene som henger litt igjen. Men så regner vel ikke Ola og Kari nordmann priser i minutter, heller, og dermed kan det oppleves som dyrere enn det relativt sett er.

Professor: Kan deles inn i flere grupper

De færreste besøker dog de aller dyreste restaurantene. I undersøkelsen svarer 38 prosent at de aldri gjør det, og 50 prosent at de sjelden gjør det.

Men stjernerestaurantene med den økte statusen til nordiske stjernekokker og deres entusiasme for lokale råvarer, har bidratt til å endre menyene også på de mer uformelle stedene, ifølge Annechen Bugge.

– Stadig flere spisesteder som tilbyr «mat med historie» har gitt en oppblomstring for restauranter som fokuserer på gode matopplevelser. Som resultat fokuserer flere restauranter på nordiske råvarer og ingredienser, alt fra granbarskudd til sopp og urter. Man får mer av det folk opplever som gourmetmat på mindre dyre restauranter.

Les også

Stiansen har lengst Michelin-rekke i Norden: Champagnebudsjett - «no limit»

Annechen Bugge mener de aller dyreste restaurantene oftest besøkes av menn med høy inntekt, mens professor Håvard Hansen tror man snakker om flere ulike grupper mennesker som besøker såkalte gourmetrestauranter

– Man har gjerne de som er genuint interesserte i god mat og drikke, og synes det er stas å gå ut for å spise og kose seg. Så har man de som bruker det for å briljere og som et symbol. Da er gjerne besøket etterfulgt av bilde av rettene og vinetiketten på Facebook.

(Saken fortsetter under videoen.)

En tredje gruppe er ifølge Hansen de som er interessert i god mat, men som ikke føler de har nok kunnskaper selv til å lage det, og går derfor ut innimellom for å spise godt.

– Men man har selvfølgelig også kombinasjoner av disse.

– Viktigst for gjestenes gjester

At mange besøker gourmetrestauranter i jakt på status, er mesterkokkene Lars Erik Underthun og Bent Stiansen, enig i. De to driver henholdsvis Feinschmecker og Statholdergaarden, begge Michelin-restauranter.

De sier Michelin-utmerkelse er viktig for restauranten og alle som jobber i den, men Underthun mener at stjernen ikke nødvendigvis er det viktigste for kunden.

NYE KRAV: Forsker Annechen Bahr Bugge hos Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) ser en økende interesse for gode matopplevelser utenfor hjemmet.

Han mener stjernerestaurantgjester kan deles i to grupper – de som er interessert i mat og vin, og de som er interessert i status.

– Jeg tror det er viktigst for gjestenes gjester. Det å ha med seg en gjest og si at «dette er en stjernerestaurant» oppleves som status for mange, sier Underthun.

LES OGSÅ: Ylajali stenger dørene

Ifølge Håvård Hansen, kan man få inntrykk av at maten på disse restauranter kan smake mye bedre enn hva det faktisk gjør i virkeligheten, blant annet fordi servitørene forteller i lange baner om hva som befinner seg på tallerkenen, hvor det kommer fra, og hvorfor det ligger der.

Et besøk på gourmetrestaurant handler for de fleste nemlig om mer enn bare gode smaker.

– Vi vet at smaksvurderingene våre påvirkes av hvilken grad holdningsapparatet er aktivert før vi putter noe som helst i munnen. Det vil si at om man smaker på noe man blir fortalt er veldig bra, så oppjusterer man sin egen smaksvurdering. Og det er jo for så vidt ikke noe galt i det, for man går jo ut for å kose seg.

(Saken fortsetter under videoen.)

Bruker 30.000 i året

For Torgeir Parlm Andersen (29) og Marita Stroda (28) handler et besøk på gourmetrestaurant om så mye mer enn bare god mat. VG møtte dem under et besøk på Michelin-restauranten Fauna i Oslo.

Les også

Bent Stiansens eneste regel: – Jeg skal like maten

De er overbevist om at de nettopp har spist noe de aldri vil glemme. Retten, som var den tredje i rekken av en femretters middag, går rett og slett inn i boken som en av deres beste matopplevelser. En hummerrett.

Vennene diskuterer ivrig hva rettens andre ingredienser var. Det de ble fortalt da den ble servert har rett og slett forsvunnet fra minnet deres i matekstasen som oppsto etter første bit.

Og dermed har de fått det de kom for. Igjen. For det er langt fra første gang de besøker Fauna, ei heller en gourmetrestaurant.

Les også

Sulten på St. Olavs plass

– Når jeg først skal ut for å spise så velger jeg gourmetrestauranter. Jeg spiser på gourmetrestaurant mellom en og to ganger i måneden, sier Stroda.

Da spiser hun som oftest sammen med Torgeir, som deler hennes interesse for mat.

– Det jeg liker med å spise på slike restauranter er at jeg får inspirasjon som jeg tar med til min egen matlaging, følelsen jeg får og blir jeg overrasket så blir jeg veldig glad, sier han.

Vennene anslår at det bruker minst 2000 kroner i måneden på å spise på gourmetrestauranter, og antar at det er snakk om minst 30.000 kroner i året.

– Det handler egentlig bare om prioriteringer. Noen velger å bruke 2000 kroner i måneden på klær, mens jeg velger å bruke det på mat, sier Andersen.

Les også

Hellstrøm om Michelinguiden: – Dette er skuffende

Les også

Har lengst Michelin-rekke i Norden: Champagnebudsjett - «no limit»

Les også

Dette er Nordens stjernerestauranter

Publisert:
Gå til e24.no

Flere artikler

  1. Nå kommer Michelin-stjernene

  2. Har lengst Michelin-rekke i Norden: Champagnebudsjett - «no limit»

  3. Dette er Nordens stjernerestauranter

  4. Sulten på St. Olavs plass

  5. – Så lenge du ikke kommer i badebukse er du velkommen