Fellesforbundet om NHO-topps uttalelser om streiken: – Ikke bare er det frekt, det er også blank løgn

NHO Transport-sjefen mener fagforbundene satte altfor høye krav i forkant av meglingen. Fellesforbundet mener det både er frekt og løgn å «late som om det er et krav».

Administrerende direktør Jon H. Stordrange i NHO Transport representerer næringslivet i forhandlingene med bussjåførene.

Natt til søndag ble det brudd i forhandlingene mellom partene, som har ført til at det nå er 3.800 bussjåfører i Oslo, Viken, Østfold og Brakar som er tatt ut i streik.

Stordrange sier at arbeidslivsforeningene kom med høye krav i forkant av meglingen.

– De uttalte at de skulle ha en årslønnsvekst på omtrent 40.000 kroner, eller 20 kroner per time. Det er langt over det alle andre grupper har fått så langt i oppgjøret, de andre gruppene har nøyd seg med to til tre kroner per time.

Næringslivet tilbød tre kroner per time, men tilbudet ble avslått av fagforbundene.

– Fordi de hadde lagt lista og forventningene så høyt, at de kunne ikke godta det. Vi føler at vi ikke kan gå høyere enn det andre grupper har fått. Hverken i offentlig, kommunal eller privat sektor.

Han trekker også frem at flere innen persontransport har merket en nedgang i antall passasjerer etter at coronarestriksjonene ble iverksatt, som fører til færre reisende og lavere billettinntekter.

Mener lønnskravet er grundig dokumentert

Som et svar på Stordranges uttalelser i denne saken sier Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet, til E24 at uttalelsene på vegne av arbeidsgiverne er oppsiktsvekkende.

– Fellesforbundet har grundig dokumentert at bussjåførene ligger 40.000 kroner etter grupper vi er enige med arbeidsgiverne om at vi skal sammenligne oss med. Å late som at det er et krav å tette hele dette hullet i et lønnsoppgjør er ikke bare frekt, det er også blank løgn, sier Eggum, og legger til:

– Vi kunne landet dette oppgjøret innenfor frontfagets rammer, men arbeidsgivere som har bevilget seg selv lønnsfest de senere år har satt en effektiv stopper for dette.

Mulige oppsigelser og permitteringer

Stordrange sier at billettinntektstapet har blitt kompensert så langt, men at det ikke er noen garanti for at det vil skje fremover.

– Da må vi rett og slett se på kostnadene og redusere disse. Vi må se på kutt i stillinger, nedbemanning og kanskje permitteringer av sjåfører. Da er vi mer opptatt av at vi skal spare kostnader, og opprettholde et godt tilbud til passasjerene fremfor å gi lønnsøkning utover det andre grupper har fått.

– Bør coronakrisen ha en innvirkning på det mange mener er en urimelig lav lønn i utgangspunktet?

– Vi mener at bussjåførene ikke defineres som lavtlønnede yrker. De ligger over det man kaller lavlønnsgrensen og har en gjennomsnittsinntekt på omtrent 450.000 kroner per år. Vi syns ikke lønnen ligger så lavt som de prøver å fremstille det som.

– En fagforbundsleder har jo uttalt at coronakrisen blir brukt som en unnskyldning nå i disse forhandlingene, på noe som burde vært endret for lenge siden. Hva tenker dere om det?

– Nei, det er heller ikke riktig. De har hatt en bra lønnsvekst siden tariffavtalen ble iverksatt i 2006–2007. Vi mener de har kommet godt ut i forhold til andre grupper. Tidligere lå de under det vi kalte for lavlønnsgrensen, men det har de kommet over nå.

– Men dersom det er fagforeningens krav, er det ikke bedre å kutte kostnader og komme til enighet på lønnsfronten?

– Nei, det mener ikke vi, fordi vi vil opprettholde et godt tilbud til passasjerene. Hvis vi kutter for mange stillinger, så er det vanskelig å opprettholde de rutene vi har, i hvert fall i rushtiden. Så passasjerene kommer veldig høyt på vår liste, det er de vi skal ivareta og frakte til jobb og til skole og fritidsaktiviteter.

Helt på kanten

Fellesforbundet-lederen mener at det er helt på kanten at Stordrange bruker corona som argument.

– Våre dyktige bussjåfører har gjort en utrolig viktig jobb i frontlinjen under koronasituasjonen. Det blir helt galt å bruke dette som argument for å gjøre dem til lønnstapere.

– Vil ramme hele landet

Fagforbundene har varslet at dersom man ikke kommer til enighet så vil streiken trappes opp, og 12.000 vil bli tatt ut i streik.

– Vil det være noe eksisterende busstilbud igjen i landet dersom det skjer?

– Nei, da vil det ramme hele landet. Og det er veldig alvorlig, så vi håper ikke at det skjer. Men, de har vel planer om det. I Norge er det cirka 16.000 ansatte i bussbransjen, og omtrent 12 til 13.000 av de er bussjåfører.

Fagforbundene har varslet at de kommer til å trappe opp streiken, men per søndag formiddag har ikke NHO Transport mottatt noe varsel om såkalt plassfratredelse. Det må varsles fire dager før flere bussjåfører blir tatt ut i streik.

– Varselet kan komme når som helst.

– Hvordan har det føltes å sitte i førersetet på den første streiken i bransjen på 22 år?

– Jeg syns det er et stort ansvar. Og håper at vi kan komme til forhandlingsbordet igjen og få tilbake igjen sjåførene så fort som mulig og igjen frakte passasjerene dit de skal. Det er vår samfunnsoppgave, og det skal vi forsøke å gjenoppta så fort som mulig.