Konkurser i Norge

Regjeringen forlenger midlertidig lov om konkursbeskyttelse

23 bedrifter har benyttet seg av den nye norske loven om rekonstruksjon siden den kom i mai i fjor. Nå vil regjeringen forlenge den midlertidige ordningen ut 2022 i påvente av en permanent lov.

Justis- og beredskapsminister Monica Mæland. Arkivbilde.
  • Marius Lorentzen
Publisert:

Regjeringen legger fredag ut et forslag på høring om forlenge den midlertidige rekonstruksjonsloven med ett år, frem til 1. januar 2023.

Ordningen som innførte muligheten for konkursbeskyttelse i Norge har også blitt kalt den «norske Chapter 11» – etter den kjente amerikanske ordningen.

Regjeringen vil forlenge den midlertidige ordningen for å få mer tid til å utarbeide et forslag til en permanent lov som kan erstatte den midlertidige.

Forslaget fra regjeringen inkluderer også en forlengelse av forskriften om forenklet rekonstruksjon for små bedrifter og det midlertidige unntaket fra det offentliges fortrinnsrett på skatte- og momskrav.

– Selv om vi har startet gjenåpningen etter coronapandemien, vet vi at mange bedrifter fortsatt har det tøft. Derfor vil vi videreføre reglene om rekonstruksjon som kan hjelpe bedrifter som trues av konkurs, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland, i en uttalelse.

Tanken med denne typer lover er å skape en mellomløsning mellom helt frivillige ordninger og en ordinær konkurs. Land som USA, Irland og Sverige har hatt ulike typer for konkursbeskyttelse, men ikke Norge.

Tanken med slike ordninger er at man skal kunne komme tidligere i gang med forhandlinger med kreditorene, fremfor at det går så langt at konkurs er det eneste alternativet for en bedrift som sliter.

Målet er å komme frem til en frivillig eller tvungen løsning slik at man kan unngå konkurs hvis bedriften egentlig har livets rett.

Det var etter påske i fjor, midt under den første coronabølgen, at regjeringen la frem et forslag om en ny og midlertidig lov om rekonstruksjon. Loven ble vedtatt i mai og erstatter konkurslovens bestemmelser om gjeldsforhandlinger.

I oktober gikk Justisdepartementet ut og varslet at arbeidet med en permanent lov var i gang og at man ønsket innspill fra offentligheten.

Les også

Overraskende få konkurser: Regjeringen ber om råd til nye regler

23 bedrifter har brukt ordningen

Det var butikkjeden Polarn O. Pyret som ble den første aktøren som benyttet seg av ordningen. Da selskapet sto i prosessen advarte de om at ordningen både er tidkrevende og dyr – men også livreddende.

Samtidig er det utvilsomt Norwegian som er det mest kjente tilfellet av at loven har blitt brukt i Norge.

Det kriserammede flyselskapet søkte i november og desember i fjor om konkursbeskyttelse i både Irland og Norge, og fikk det innvilget. Utover vinteren og våren ble det kjørt parallelle prosesser i begge land, som til slutt endte med at selskapet fikk godkjent redningsplanen sin.

I fjor høst var det 11 selskapet som hadde benyttet seg av den nye norske ordningen. Frem til starten av juni har tallet steget til 23, ifølge regjeringen som viser til tall fra Brønnøysundregistrene.

– Regjeringen ønsker at bedriftene også etter pandemien skal ha tilgang til gode verktøy for å unngå konkurser. Justis- og beredskapsdepartementet har derfor startet arbeidet med permanente regler om rekonstruksjon, sier Monica Mæland.

Statssekretær Thor Kleppen Sættem i Justis- og beredskapsdepartementet

Statssekretær Thor Kleppen Sættem i departementet sier til E24 at de opplever at den midlertidige loven har fungert godt og at man fortsatt har som mål å foreslå en permanent lov.

Hva slags endringer som kan komme der er ikke klart.

Sættem har tidligere uttalt at man i regjeringen har vært overrasket over hvor få konkurser det egentlig var under pandemien, men at det fortsatt er viktig å få på plass en slik lov.

I arbeidet forsøker man å finne en balanse mellom å lage en lov som sikrer at levedyktige bedrifter kan overleve, samtidig som man ikke sørger for at bedrifter som uansett kommer til å gå konkurs bare for fortsette for lenge.

– Skal det gjøres et permanent lovarbeid må vi gi oss tid til å gjøre det på en god måte. Men oppsummeringen så langt er at den midlertidige ordningen har fungert godt og vi har ikke sett noen store svakheter i den, sier Kleppen Sættem.

Les mer om Norwegians bruk av norsk rekonstruksjon:

Les også

Norwegian søker konkursbeskyttelse også i Norge

Les også

«Nye» Norwegian er klar: Forlater konkursbeskyttelsen med friske milliarder

Les også

Staten kan ende opp som storaksjonær i Norwegian

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Konkurser i Norge
  2. Konkursbeskyttelse
  3. Justis- og beredskapsdepartementet
  4. Monica Mæland

Flere artikler

  1. Ny forskrift for å bekjempe arbeidslivskriminalitet

  2. Betalt innhold

    Den brutale realiteten i Norwegian

  3. Færre konkurser hittil i år: – Kunstig lave tall

  4. Frisørkjede venter stadig på kontantsvar – vil fortsette å bryte loven

  5. Hun var sentral da Norge stoppet salg av Bergen Engines til russere. Nå setter hun av penger for å hindre tilsvarende oppkjøp.