Her merkes rekordstor prisforskjell mellom laks og torsk

Lakseoppdretteren på Arnøya i Troms kan juble for rekordpriser for sjette år på rad. Det tradisjonelle fiskebruket på øya opplever sin kraftigste bølgedal i moderne tid.

SVAKE TORSKEPRISER: – Det er både trist og rart at villfanget torsk ikke klarer å oppnå samme status som oppdrettslaks, sier bas Marie Kristiansen ved Årvikbruket. Her med formann Sigmund Jørgensen.

Jørn Mikael Hagen / iTromsø
  • Jørn Mikael Hagen (iTromsø)
  • Rune Ytreberg (iTromsø)
Publisert:

– Det er både trist og rart at villfanget torsk ikke klarer å oppnå samme status som oppdrettslaks, sier Marie Kristiansen, som er bas på fiskemottaket Årvikbruket.

Det har aldri før vært så stor prisforskjell mellom laks og torsk som i april i år. Mens oppdretterne selger laks for 60 kroner kiloet, får fiskerne bare en tredjedel – 22 kroner – for torsken.

Ute i markedet får eksportørene 65 kroner for en kilo fersk laks, over 30 prosent mer enn mai i fjor. Fiskebrukene selger en kilo fersk torsk ute i markedet for 30 kroner kiloet, ned 10 kroner fra i fjor.

Les på E24+

Analytikere: Dette tror vi om lakseaksjene fremover

– Ikke helt riktig å sammenligne prisene på de to artene akkurat nå, mener daglig leder Håvard Høgstad hos Arnøy Laks.

Godt samarbeid

Det er altså både et fiskemottak og et oppdrettsanlegg på den 275 kvadratkilometer store øya, som huser ca. 250 fastboende.

Her er samarbeidet svært godt. Folk kjenner hverandre, og dersom den ene bedriften plutselig får behov for ekstra arbeidskraft, så låner de hos hverandre.

OPPDRETT: Håvard Høgstad, daglig leder i oppdrettsselskapet Arnøy Laks, har selv flere år bak seg i hvitfiskindustrien og vet godt hvilke utfordringer næringen møter.

Jørn Mikael Hagen / iTromsø

Årvikbruket og Arnøy Laks, som for øvrig er landets nordligste lokaleide oppdrettsselskap, produserer sjømat for en verdi av 1,8 milliarder kroner i året. Det betyr at du kan stable 7,2 millioner verdiskapende kroner på hvert av øyboernes hoder.

Veien milliardverdiene fraktes på, er en annen historie. Bare langs en strekning på 17 kilometer på fylkesvei 7940 finner man de to mest rasutsatte partiene i Troms. Ved snørike vintrer kan veien være stengt opp mot til sammen 30 dager. I tillegg kommer et elendig veidekke og en knøttliten ferge, som kun får plass til to fisketrailere.

Det har blitt påpekt i flere år, men øyboerne har ikke blitt hørt.

– At liv ikke har gått tapt er paradoksalt nok årsaken til at vi ikke blir hørt sentralt, forteller formann Sigmund Jørgensen ved Årvikbruket.

Lavest i moderne tid

Men tilbake til fiskeprisene:

I mange år betalte markedet mer for villfanget torsk enn for masseprodusert laks. Så sent som i 2008 betalte supermarkedene i Europa 32 kroner for torsken og 27 kroner for laksen.

Så falt markedet for torsken sammen.

I 2013 og 2014 sank torskeprisen til den laveste i moderne tid, med bare 18–19 kroner kiloet. Mange fiskere og fiskebruk gikk konkurs.

Samtidig startet den elleville laksefesten. Fra 2013 til 2016 doblet lakseprisen seg fra 30 til 60 kroner.

Når det koster rundt 40 kroner å produsere en kilo laks, er fortjenesten på rundt 20 kroner kiloet. I fjor var lakseprisen på 56 kroner kiloet og ga fortsatt oppdretterne driftsmarginer på 20–25 prosent, en superprofitt få andre næringer er i nærheten av.

Les også

Fryktet katastrofe da grensene stengte. Slik har skreifisket gått.

RASUTSATT: I år har det «bare gått åtte ras» over veien på Arnøya.

Jørn Mikael Hagen / iTromsø

For den tradisjonelle fiskeindustrien er det motsatt. Driftsmarginen har ligget på rundt én prosent. I fjor gikk mange fiskebruk med underskudd. De to største torskeselskapene i Norge, Norway Seafoods og Nergård, er begge kjøpt av store laksekonsern, Lerøy og Norsk Sjømat.

Og mens lakseindustrien kan tilby folk i distriktet helårlige arbeidsplasser, blir fast ansatte på fiskebrukene ofte permittert om høsten. På fiskebrukene er nær halvparten av de ansatte utenlandske sesongarbeidere.

Forstår frustrasjonen

Høgstad hos Arnøy Laks har flere år bak seg i hvitfiskindustrien og vet godt hvilke utfordringer næringen møter. Han er full av beundring til hvordan de har håndtert et koronastengt Europa.

– Jeg tar av meg hatten for den jobben de har gjort, sier han.

– Økte fiskekvoter har resultert i større landinger, men når markedet plutselig stenger, har man ingen steder å gjøre av fisken. Flere av de viktigste hvitfiskmarkedene er samtidig de landene som ble hardest rammet av pandemien. Og man klarer selvsagt ikke å få ut de økte fiskevolumene og samtidig forvente en positiv effekt på prisene, sier han.

TROR PÅ HVITFISKEN: Håvard Høgstad i Arnøy Laks tror på prisøkning for hvitfiskindustrien.

Jørn Mikael Hagen / iTromsø

Han forstår hvitfiskindustriens frustrasjon.

– Økte kvoter har alltid hatt en negativ effekt på markedet. Det forplanter seg i hele verdikjeden, men smerter alltid mest hos fiskerne og mottakene. Og der arbeidsmengden har økt enormt, har ikke fortjenesten gjort det samme, forklarer han.

Det er to priser for fersk torsk. Den ene er den fiskeren får på kaia, den andre er eksportprisen fiskebruket får betalt i markedet. I mai får fiskeren 22 kroner kiloet for sløyd torsk, den laveste på fem år. Det er en nedgang på 30 prosent fra året før.

Ute i markedet i Europa får fiskebruket 30 kroner kiloet. Mellomlegget på åtte kroner skal dekke alle kostnader til fiskebruket: Mottak og sløying av fisk, lagring, lønninger og prekevering, transport og markedsarbeid.

Samtidig har laksenæringen hatt kostnadsdekning gjennom hele pandemien. Og til tross for en «dupp» i vinter, da lakseprisen i en periode lå under 40 kroner kiloen og enkelte uttalte at «laksefesten var over», så har etterspørselen tatt seg kraftig opp igjen, noe apriltallene bekrefter.

Les på E24+

Satser flere hundre millioner under krisen. Det kan endre reiselivet.

Overrasket over lakseprisene

– Vi er overrasket over at vi har klart å holde prisene på et slikt nivå. At vi nå er tilbake på priser på 60-tallet er der jeg tror vi blir liggende. Priser på 80-tallet kan vi ikke lengre forvente, da det er unaturlig at ei næring skal tjene så godt som vi har gjort over lengre tid, sier Høgstad.

Han er svært spent på hva sjømatnæringen har i vente etter pandemien.

– Da tror jeg i hvert fall at torsken får et etterlengtet prisløft. Det blir derfor litt feil å sammenligne torsk og laks akkurat nå når tilgangen på torsk er stor og produksjonen av laks lav, og slå fast at differansen er større enn noen gang. Man må se på året som helhet. Dersom vi klarer å beseire pandemien til høsten i en tid der tilgangen på torsk tradisjonelt er mindre og produksjonen av laks høyere, vi prisdifferansen bli mindre, sier han.

Hos Årvikbruket er de sjeleglade for at de klarte å legge det viktige vinterfisket bak seg og fremdeles sitte igjen med hodet over vannet.

Forut for årets vinterfiske var det mange mørke skyer som hang over hvitfiskindustrien. Et koronastengt marked og utenlandske arbeidere som ikke fikk innreisetillatelse til Norge, gjorde at flere fryktet konkurser. Men er det noen som kan krisehåndtering, så er det fiskeindustrien.

VIDERE EKSISTENS: – Vi berger oss, sier formann Sigmund Jørgensen og bas Maria Kristiansen ved Årvikbruket.

Jørn Mikael Hagen / iTromsø

– Våre rumenske arbeidere skulle ankomme Arnøya 30. januar i år. To dager før stengte grensene, forklarer Jørgensen.

– Skapte det utfordringer for dere?

– Ja, kan du skjønne. Vi er 25 ansatte når vi er fulltallige. I vinter var vi 12 totalt. Da måtte vi til og med hente arbeidskraft fra pensjonistene på øya. Og det var et bra trøkk, skal jeg si deg. Men vi klarte det òg, forteller han fornøyd.

Jubler for videre eksistens

I 2019 hadde Årvikbruket driftsinntekter på 70 millioner kroner og satt igjen med et resultat før skatt på 160.000 kroner. Det gir en driftsmargin på 0,002 prosent – under én promille. Selskapet har en egenkapital på 2,5 millioner kroner.

Arnøy Laks hadde 343 millioner kroner i driftsinntekter i 2019 og et resultat før skatt på 67 millioner kroner, som gir en driftsmargin på 20 prosent. Selskapet har en egenkapital på 260 millioner kroner.

Les også

Rekordhøyt laksesalg gir mindre inntekter: – Fantastisk at vi fortsatt kan produsere uten tap

2020-tallene er ikke klare enda, men Høgstad bekrefter at det blir nok et år i pluss.

– Vi har lagt tilbake et 2020 preget av stor usikkerhet og svak lønnsomhet spesielt i andre halvår. Vi er egentlig ganske overrasket over at lakseprisen er så sterk som den faktisk er. Men plussen i regnskapene er i stor utstrekning skapt før pandemien inntraff.

Hos Årvikbruket jubles det over videre eksistens.

– Vi berger oss, ser Jørgensen og Kristiansen.

«Bare» åtte ras

Fiskemottaket ligger gunstig til for fiskerne. Like utenfor «stuedøren» deres svømmer torsken. Båtene har derfor kort vei å gå for landing.

Den kronglete veien fra mottak til marked er derimot et fascinerende stykke infrastruktur – eventuelt mangel å sådan.

Langs den svært rasutsatte fylkesvei 7940 med sitt elendige underlag, til man kommer om bord på den altfor lille fergen. Videre langs fylkesvei 866 som inkluderer en tur med tunnel under Maursundet som er så smal at fisketrailerne ofte dundrer inn i tunneltaket.

LITEN FERGE: Fergen har kun plass til to fisketrailere.

Jørn Mikael Hagen / iTromsø

Til slutt når den dyrebare lasten E6, men derfra er det fremdeles 30 mil til Narvik, der fisken lastes om på tog for sin siste ferd gjennom Sverige og videre sørover til markedene på kontinentet.

Men i år var ikke vinteren like snørik som normalt. Noe som betød færre stopp langs veien.

– I år har det «bare» gått åtte ras over veien, sier Jørgensen.

Salter fisken

Utfordringen akkurat nå er hva de gjør med fisken som landes når Europa er koronastengt.

– Vi salter den, forklarer Kristiansen og viser oss inn på fryselageret.

Der står det stablet 200 tonn ferdigpakket saltet torsk. I tillegg ligger ytterligere 100 tonn klar til pakking.

– Det er ikke marked for fersk fisk under pandemien. Vi sender av gårde halvfulle trailere med fersk fisk, forklarer hun.

Færre ferskfiskleveranser betyr mindre fortjeneste. Men mengdene med saltfisk har i det minste et ventende marked. De skal etter hvert til Spania og Portugal der den ender opp som hovedingrediensen i et tusentalls bacalao-måltider.

Les også

Arbeiderpartiet vil satse på romindustri i nord

Tunnel eneste alternativ

Arnøy Laks, med sine 90 ansatte, er litt heldigere enn Årvikbruket da de ligger nærmere fergekaia, og dermed slipper de mest rasutsatte strekningene.

– Men vi har arbeidere som daglig må kjøre strekningen. Og ofte går ras mens de er på jobb på ene siden av raset og ungene deres på skolen på andre siden. Det er selvsagt en uholdbar situasjon som tærer på psyken vår, og som dessverre gjør at barnefamilier flytter fra øya fordi det rett og slett er for farlig å bo her, sier han.

– Blir Arnøy Laks værende på øya når dere møter så mange infrastrukturutfordringer?

– Ja, med de investeringene vi har lagt ned her, så må vi nesten bli her. Skredsikringsplanen som ble lagt i 2004 og som skulle realiseres i 2014, skulle løse alle utfordringene på øya. Vi hadde kanskje tenkt annerledes i 2010 da vi etablerte det nye slakteriet, dersom vi visste at planene for skredsikring skulle skyves ut i det blå på denne måten., forteller han.

I stedet kjemper han videre, slik han og de øvrige øyboerne har gjort i mange år.

– Den eneste tilfredsstillende løsningen er tunnel gjennom øya. Fra fergeanløpet og til fiskemottaket på Årviksand. Den vil være både trygg og gjøre avstanden kortere, sier han.

– Og dere har tro på at tunnelønsket blir realisert?

– Ja, det må vi tro på, avslutter han.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Laks
  2. Oppdrettsnæring
  3. Fisk

Flere artikler

  1. Rekordhøyt laksesalg gir mindre inntekter: – Fantastisk at vi fortsatt kan produsere uten tap

  2. Milliardtap for fiskerne: – Ferskmarkedet er enormt mye svakere enn før

  3. Satser milliarder på nye trålere og ferske fiskepakker: – Vi prøver å tjene penger

  4. Etter ilddåpen under årets skreifiske vil 18-åringen ha egen båt.

  5. Tre til sykehus etter Atlantic Sapphire-ulykke