KLEDELIG ANTRUKKET: Statsminister Erna Solberg (H) holdt sin første nyttårstale 1. januar.

Cornelius Poppe
Kommentar

«Antrekket hun så kledelig bar»

Norges største nyhetsbyrå kommenterte statsministerens antrekk under nyttårstalen 1. januar - det provoserer meg.

Kristin Norli
Tidligere journalist i E24
Publisert:

«Solberg fikk skryt av flere på Twitter - også på grunn av antrekket hun så kledelig bar».

Dette skrev Norges største nyhetsbyrå NTB i en nyhetsartikkel om statsminister Erna Solbergs nyttårstale 1. januar. Setningen provoserer meg, og det siste døgnet har jeg tenkt mye på hvorfor.

Det er ikke nødvendigvis bare det at bemerkningen er irrelevant og malplassert.

Nei, mer enn noe annet er det alle de sammenhengene der setningen aldri ville blitt skrevet, som gjør at jeg reagerer så sterkt.

Bytt ut ordet «Solberg» med «Stoltenberg» og ordet «hun» med «han».

Les deretter setningen høyt for deg selv.

Jeg tør å påstå at denne hypotetiske versjonen aldri ville få plass i noen nyhetsartikkel.

Og det kan kanskje lære oss noe om hvorfor det i 2014 fortsatt er slik at kvinners ambisjoner om å gjøre lederkarriere langt oftere dør ut før de når toppen, enn hva som er tilfelle for menn.

Det bemerkningen forteller oss, er nemlig at det vi kvinner sier og presterer i våre jobber, aldri vil være det vi blir bedømt på fullt og helt.

Vi må finne oss i å bli dømt på utseendet.

Selv som statsminister må vi finne oss i det.

Det har Erna Solberg skjønt:

- Jeg aksepterer som kvinnelig leder at jeg også måles på utseende, kropp og klær, sa hun i et intervju med Aftenposten før nyttår.

Jeg skulle ønske hun slapp. For som hun selv sier i samme intervju:

- Kvinner er ofte hemmet av dårlig selvtillit, og i et arbeidsmarked der menn rekrutterer menn til de best betalte jobbene, blir arbeidsmarkedet kjønnsdelt og ubalansert.

Maset om klær, kropp og øvrig fremtoning bidrar trolig ikke til å trekke den generelle selvtilliten opp. Og hva skjer da med sannsynligheten for at flere kvinner tar steget opp og satser?

Som økonomijournalist har jeg revet meg i håret av frustrasjon over hvor få kvinner som faktisk sitter i de øverste lederstillingene i norske bedrifter.

Kildene jeg får tak i til næringslivssaker speiler nok virkeligheten i bedrifts-Norge, men er dessverre langt ifra representative for befolkningen. Jeg har mang en gang også ristet på hodet over hvor mange kvinnelige ledere, professorer eller andre eksperter som sier nei til å stille opp som intervjuobjekter.

Vi kvinner blir ofte fortalt at det er vår egen tendens til å bli smittet av det såkalte «flink pike»-syndromet som står mellom oss selv og mulighetene til å gjøre suksess. Vi jobber for hardt og i det skjulte, uten å tørre å stikke oss frem.

Er det rart, spør jeg nå.

For når statsministeren må finne seg i at det hun har på seg er like interessant som den politikken hun har tenkt å styre landet med, så sender det et sterkt signal til oss kvinner om at vi aldri vil få full troverdighet som ledere hvis vi faktisk en dag tar steget ut og omfavner den synligheten som det å ha det øverste ansvaret innebærer.

Er det da så rart at kvinner forblir perfeksjonister på mellomledernivå?

To av de offentlige personene som jeg skriver aller mest om, er Norges finansminister og Norges sentralbanksjef.

Siv Jensen: jeg lover deg herved dyrt og hellig at jeg i mine saker om din politikk aldri skal skyte inn en setning om hva du har på deg, dersom du ikke skulle finne på å dukke opp i kyllingdrakt da.

Øystein Olsen: det samme gjelder for deg. Jeg har aldri funnet det for godt å kommentere fargen på slipset ditt, eller om du bar dressen din kledelig. Ikke har jeg tenkt å begynne med det heller.

Det ville nemlig vært ganske ukledelig.

Her kan du lese mer om