TRADISJONER FOR FALL: - Det er ikke så altfor lenge siden det å være frilanser eller frivillig deltidsarbeidende var belemret med et visst sosialt stigma. Nå er frihteten det innebærer noe stadig flere søker, skriver kronikkforfatteren.

Kommentar

Kommentar fra Thomas Høgebøl: De uavhengige

Både LO og arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) må innse at gamle godsaker som fast jobb og full forutsigbarhet ikke lenger er drømmen. Morgendagens arbeidstagere vil kreve å jobbe hvor de vil - når de vil.

Publisert:

Jakten på de største talentene er beintøff. Norske selskaper må ikke lenger bare gjøre seg mer attraktive enn naboen. For når fremtidens stjernearbeidstagere strømmer ut av skoleporten, står de internasjonale beilerne allerede klare.

Også de vil slå kloen i de som setter ambisjonene om å utrette noe, foran frykten for å gjøre feil. De som skjærer gjennom sirupstunge beslutningsprosesser og lange kundemøter.

Det er et halsbrekkende globalt kappløp om å tiltrekke seg de beste talentene, og norsk næringsliv er i god rute til å tape dette løpet. For en ny dynamikk er i spill som norske myndigheter tilsynelatende ikke har tatt inn over seg: Fremtidens talenter prioriterer frihet foran trygghet. De vil jobbe hvor de vil, når det passer dem – og gjerne for flere oppdragsgivere samtidig. «Jeg er arbeidssøkende … eller selvstendig næringsdrivende som det også heter, høhø».

Det er ikke så altfor lenge siden det å være frilanser eller frivillig deltidsarbeidende var belemret med et visst sosialt stigma. Arbeidet var ustabilt, og det samme var lønnen i den evige runddansen etter attester og oppdrag.


Norske arbeidstagere er minst like frihetshungrige som andre

Men noe radikalt har skjedd i det internasjonale arbeidsmarkedet: Den raske adopteringen av mobilteknologi og universell internettilgang har skapt en nagende følelse av at det ikke er mens vi pendler til og fra en bitteliten kontorboks hver bidige dag at vi presterer vårt aller beste.

Norske arbeidstagere er minst like frihetshungrige som andre. Over halvparten av norske arbeidstagere ser for seg å bytte jobb de neste fem årene, ifølge en internasjonal undersøkelse fra rekrutteringsbyrået Kelly Services.

De er i stor grad motivert av «personlige interesser» og «balanse mellom jobb og privatliv». 53 millioner amerikanere har allerede størsteparten av inntektene sine fra frie kontrakter, og konsulentselskapet MBO Partners anslår at antall uavhengige vil gå forbi fulltidsansatte innen 2020.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

KONTORFELLESSKAP: Fulltidsansatte på jobb på kontoret vil fortsatt være modus operandi for mange selskaper, frilansere og kontraktsarbeid vil bli mer og mer vanlig, mener kronikøren.

En amerikansk 25-åring bytter jobb hvert tredje år. En tilsvarende 55-åring hvert 10. år. Alle steder setter den yngre garden fleksibel timeplan og muligheten til å jobbe borte fra jobben høyere enn lønnsvekst. Ideen om livslang jobbsikkerhet med pensjon duger bare ikke lenger for å tiltrekke seg de største talentene. Selskaper som Google og Facebook tilbyr «rotational development programs» for å tekkes «De Uavhengige».

Den norske arbeidslivsdebatten behandler i stor grad denne utviklingen som et onde.

Med fremgangen til tjenester som drosje-appen Uber, fokuseres det mest på det faktum at de ansatte må bære sine egne arbeidsrelaterte utgifter og skylles ut med badevannet om de gjør noe galt – samtidig som selskapene skryter av alle jobbene de skaper. Dette provoserer selvsagt.


Mens fulltidsansatte fortsatt vil være modus operandi for mange vellykkede selskaper, har et selskap som Microsoft nå nesten to tredjedeler flere på kontrakt enn fulltidsansatte

For det er ingen dans på roser å være uavhengig. «De uavhengige mangler» foreløpig det juridiske vernet faste ansatte har, til tross for en rekke reguleringer som skal motvirke dette. «De uavhengige er sårbare». Lønninger kan presses. Men et helt økosystem er i ferd med vokse frem som utligner de faste ansattes forsprang. For det er langt fra bare on-demand-selskapene som skaper den nye virkeligheten.

Mens fulltidsansatte fortsatt vil være modus operandi for mange vellykkede selskaper, har et selskap som Microsoft nå nesten to tredjedeler flere på kontrakt enn fulltidsansatte.
I virkeligheten deler arbeidstagerne og arbeidsgiverne mange av de samme målene: Bruken av teknologi og mobilitet for å maksimere produktivitet, innovasjon og trivsel.

STATSRÅD: Robert Eriksson(Frp).

TERJE PEDERSEN, NTB SCANPIX

De uavhengige kontraktørenes muligheter har eksplodert. Verktøy og tjenester blomstrer opp som gir dem ryggdekningen de trenger innen en lang rekke bransjer – fra programvareutvikling og markedsføring til arkitektur og helsetjenester. Amerikanske plattformer som Homejoy og Handy plugger hushjelper og håndverkere inn i en strøm av klienter – samtidig som de håndterer markedsføring, jobbsøk og oppgjør. Upwork gjør det samme for kunnskapsarbeideren, som i teorien kan sitte med powerbooken i et telt på toppen av Glittertind og bruke tiden på det hun gjør best.

I Norge tror vi at vi verner om de ansattes rettigheter ved å gjøre det skattemessig vanskeligere å ansette dem midlertidig. Veien til misere er som kjent brolagt med gode intensjoner. Regjeringen må i stedet se på hvordan man kan gi økonomisk trygghet til hele arbeidsstyrken – samtidig som bedriftene våre ikke utkonkurreres av mer fleksible internasjonale konkurrenter. De uavhengige arbeidstagerne må gis de samme støttestrukturene som fast ansatte gjennom et sikkerhetsnett som kunne fulgt dem fra jobb til jobb.

Typisk kunne et beløp fra hver arbeidsgiver automatisk settes til side i et fond som følger den ansatte – slik man ser i internasjonal byggeindustri, og slik mange Silicon Valley-firmaer etter hvert har adoptert. Det er absolutt ingen grunn til at et selskap skal få unngå å betale noen ekstra kroner per time til frilansere.


Et beløp fra hver arbeidsgiver kunne automatisk settes til side i et fond som følger den ansatte

Norske bedrifter må på sin side tilrettelegge for et nytt type økosystem på jobb som inkluderer arbeidsplass, hjemmekontor, kaffesjappa på hjørnet – egentlig alle steder med nettilkobling. Men også normene, kulturen og vibbene som binder disse stedene sammen. Mitt eget selskap saumfarer Skandinavia etter de største talentene før de forsvinner til utlandet. Dette er vanskeligere enn det trenger å være fordi dagens system er giret inn mot dem som jobber konvensjonelt, i etablerte bedrifter med månedlige lønnsslipper, sosiale ytelser og en ryddig skatteseddel på slutten av året.

Det norske medarbeidere finner, når de endelig tar steget ut i friheten, er en ganske skummel verden av hindringer i form av helseforsikringer, skatter, pensjoner og reguleringer.

Norske bedrifter er klare til å omfavne «De Uavhengige» med all den fleksibilitet de tilbyr. Som med alle andre endringer vil det medføre utfordringer, men i den andre enden vil de fremstå som et mer attraktivt selskap å jobbe for.

Les også

Slik blir de kloke lederne klokere

Les også

Slik jakter Telenor Norge-sjefen gode lederhoder

Les også

Magnus (30) gikk fra trainee til økonomidirektør på fire år