YARA-SAKEN: - Ville unngå det mediesirkuset Statoil hadde hatt

Om en transaksjon er gjort konfidensielt, trenger det ikke bety at noe ulovlig har skjedd, sier Yaras tidligere juridiske direktør.

YARA DAG 5: I dag, på den femte dagen i Noges største korrupsjonssak, var det tidligere juridiske direktør Kendrick Taylor Wallace, som måtte forklare seg.

Cornelius Poppe
  • Andreas Wolden Fredriksen
  • Astrid Dalen
Publisert:,

I dag var det tid for dag fem i tidenes største korrupsjonssak i Norge, og dagen var satt av til at den tidligere juridiske direktøren, amerikanske Kendrick Taylor Wallace skulle forklare seg.

Wallace medgikk at de hadde foretatt konfidensielle transaksjoner, men mente at om en transaksjon er gjort konfidensiell, så er det ingen automatikk i at det har skjedd noe ulovlig.

– Unngå mediesirkus.

– Vi ville unngå et mediesirkus av den typen Statoil hadde opplevd på samme tidspunkt der nede. Det er klart at en oppfatning at en utbetaling til en slektning som har kontakter i regjeringen vil anses som bestikkelser. Helt åpenbart lyktes vi ikke med konfidensialitet, sa Wallace til tingretten i dag.

Den femte dagen i retten ble innledet med at Wallace ville klargjøre to ting.

– Jeg, eller Yara, har aldri betalt bestikkelser til Mohamed Ghanem i Libya, eller dr. Maini i India, sa Wallace.

– Legitime transaksjoner.

Ifølge ham var betalingene til de to legitime og rasjonelle transaksjoner, basert på kjøp av råd og informasjon.

Det andre forholdet Wallace ville klargjøre, var hvorfor han gjorde flere feil i sin forklaring, etter at han hadde blitt arrestert i Paris i 2012. Feilene skyldtes, ifølge ham, at han ikke hadde fått innsyn i nødvendige dokumenter, og at han hadde blitt spurt om forhold som lå langt tilbake i tid.

Thorleif Engers forsvarer, Ellen Holager Andenæs, sammen med førstestadsadvokat Bård Thorsen og bistandsadvokat Jan Erik Teigum i Oslo tinghus.

Cornelius Poppe

– Ønsket konfidensiell avtale.

Etter de innledningsvise kommentarene forklarte Wallace seg om hvilken kontakt og diskusjoner han hadde hatt med Mohamed Ghanem, hvis far, Shukri Ghanem, var tidligere oljeminister i Libya og styreleder i NOC.

Wallace fortalte at det ble diskutert en kontrakt, som innebar at Ghanem fikk utbetalt én million dollar i et slags oppstartshonorar, og et suksesshonorar på inntil tre millioner dollar.

Wallace forteller at Ghanem ville at avtalen skulle forbli konfidensiell, gitt hvordan situasjonen var mellom hans far og Muammar al-Gaddafi.

– Var konsulent.

Den tidligere juridiske direktøren i Yara fortsatte deretter å forklare seg om forhandlingene mellom Yara og NOC, og viste frem forskjellige utkast til avtaletekst mellom de to.

Etter at Yara og NOC hadde signert en «heads of agreement», dukket det opp nye skjær i sjøen for avtalen, og Wallace rådførte seg da med Ghanem.

– Han ba oss holde oss til «heads of agreement», siden det var et regjeringsdokument som ikke kunne endres av NOC, eller av forhandlingsteamet til NOC, sa Wallace.

Han forklarte videre at Ghanems rolle i dette var som konsulent, og at det de betalte for var råd og informasjon.

– Diskuterte med Clauw.

Aktor Marianne Djupesland i Oslo tinghus hvor rettsaken mot fire tidligere toppsjefer i Yara.

Cornelius Poppe

Wallace måtte også forklare seg om hvordan betalingen til Mohamed Ghanem foregikk, og han fortalte at han hadde diskutert med den medtiltalte og tidligere konserndirektør i Yara, Daniel Clauw, hvordan betalingen skulle holdes konfidensiell.

Wallace slet litt med husken om detaljene omkring denne samtalen med medtiltalte, men sier at det kan være at det var Clauw som foreslo Balderton som mellomledd.

«Utilbørlig fordel».

Wallace tok også for seg begrepet «utilbørlig fordel» i retten i dag. Han kaller forslaget han sendte til Mohamad Ghanem, med en ramme på fem millioner dollar, var et ansettelsesforslag. Oppnevningshonoraret på 1,5 millioner dollar var ikke unormalt høyt:

- Det var faktisk mindre enn det en profesjonell rådgiver ville krevd, uttalte Wallace.

I tillegg var det suksesshonorar, som var basert på hvor raskt transaksjonen ville bli gjennomført. Ble transaksjonen gjennomført innen seks måneder, skulle hundre prosent utbetales, videre ned 25 prosent for hvert kvartal.

Den tidligere juridiske direktøren gikk av med pensjon etter hvert, før den endelige transaksjonen med NOC var gjennomført.

– Ville hjelpe Yara videre.

– For å oppsummere: Ja det har skjedd en utbetaling, og den har skjedd indirekte gjennom Balderton. Mottager var Mohamed Ghanem. Utbetalingen var for tjenester fra han, som ikke var relatert til hans far. Rådgivningen gjaldt Yaras posisjon. Informasjonen gjaldt prosessen, ikke substansen i betingelsene eller konfidensiell informasjon. Målet var å hjelpe Yara videre, sa Wallace.

– Jeg trodde da som nå at det var resultatet av det harde arbeidet til forhandlingsteamet, som gjorde at transaksjonen gikk gjennom. Ikke et resultat av bestikkelser eller forsøk på bestikkelser. Det er konklusjonen min om Libya, avsluttet Wallace.

Avtale med tjenestemannssønn.

Han forklarte deretter retten om tiltalens post b, som gjelder grov korrupsjon i India. Økokrim mener at Wallace, sammen med Daniel Clauw, inngikk en avtale på vegne med Yara med Gurpreetesh Singh Maini, sønnen til Dr. Jivtesh Singh Maini, en høytstående indisk tjenestemann.

Avtaletilbudet innebar at Yara betalte Maini jr. et engangsbeløp på 250.000 dollar, samt et tilbud om 0,5 dollar per tonn av alle gjødselprodukter Yara ville komme til å selge i India.

I oktober 2007 betalte Yara 1 million dollar til en konto i Hong Kong, tilhørende et selskap registrert på ektefellene til far og sønn Maini.

Inngikk forlik.

Wallace har fortalt om et vanskelig samarbeidsklima med Gurpreetesh Maini. Løsningen ble at de brøt avtalen med ham, og inngikk et forlik på 1 million dollar. Yara ville ha et forlik, fremfor at saken skulle ture og gå for indisk rett.

– Jeg ville ikke avslutte karrieren min i indisk rettsvesen, forteller Wallace.

Han ba Maini om å oversende en faktura, han ville ha regningen betalt og ute av verden «før Maini fikk flere ideer om hva et forlik kunne innebære».

- Reelle samtaler.

– Det jeg vil si om India, er at det var reelle samtaler, mellom virkelige juridiske enheter om noe som gjaldt normale forretningstransaksjoner. Det var ikke på noe vis et forsøk på å øve innflytelse over noen, det var det ikke som jeg ser det behov for heller.

– Å betale et forlik når en avtale eller transaksjon avblåses, er ikke noe man normalt assosierer med bestikkelse, avsluttet Wallace rettsdag fem i Yara-saken med.

I morgen er det tid for aktoratets utspørring av Wallace.

Følg E24s direktestudio fra Yara-saken når Oslo tingrett åpner tirsdag

Les også

En av Storbritannias rikeste er sentral i Yara-saken

Les også

Yara tilbød indisk kontakt avtale verdt 21 millioner

Les også

Forsvarerne langer ut mot Økokrim i Yara-saken

Her kan du lese mer om

  1. Yara

Flere artikler

  1. - Han ville ikke vite

  2. Økokrim: Yara betalte over én milliard for goodwill og
    kontaktnett

  3. Yara tilbød indisk kontakt avtale verdt 21 millioner

  4. Annonsørinnhold

  5. Yara-saken i gang igjen

  6. Vitner fra hele verden i Norges største korrupsjonssak