Må kvinner være vakre?

Kvinner har ikke tid til å gjøre karriere. De bruker for mye tid foran speilet. Men kan de gjøre karriere hvis de blåser i utseendet sitt?

I bilaget D2 til Dagens Næringsliv fredag, i en bredt anlagt artikkel av Marte Spurkland, ble vi presentert for begrepet estetisk kapital. Og det er noe man må ha, hvis man skal komme opp og frem som kvinne.

En av kildene i artikkelen var en masterstudent i antropologi, Mari Mikkelsen, som har skrevet oppgaven "Fordi jeg fortjener det" om unge jenter i Oslo og ressursene de legger i utseendet sitt.

Mikkelsens oppgave er et kjærkomment bidrag i et underpublisert område, nemlig utseendets betydning for kvinners liv.

Både karriere, familie og utseende tar tid. At kvinner ofte bruker mer tid enn menn på familen er velkjent, men at kvinner også bruker mer tid på utseende er noe vi snakker lite om.

Grensene for stygt og pent flytter seg stadig. Før kunne man se hårete damelegger på stranden. Nå er hårfjerning noe unge kvinner gjerne gjør et par-tre ganger i uka, skal vi tro Mikkelsen. Og alt tar tid. Hver manikyr, hver morgensminke og hver shoppingrunde tar tid.

Den tiden kunne kvinner brukt til å løse differensialligninger, gå på pub med kolleger eller til lære seg et nytt fremmedspråk. Er det rart kvinner ikke gjør karriere?

Det interessante i Mikkelsens antropologiske tilnærming er forståelsen av at det ikke bare er idiotisk av en kvinne å bruke tid på utseendet. Hun får faktisk noe igjen for det. Estetisk kapital gir makt.

Men makt i hvilke rom? Mikkelsen begrenser seg til unge jenters verden, der estetisk kapital gir makt på vorspielet og på utestedet. Selv blir jeg stadig oppringt av journalister som vil ha kommentarer til hva utseendet betyr for karriereren. Så langt er dette ikke forsket på i Norge, meg bekjent.

Fokuset på kropp og utseende er sterkt økende, mener Mikkelsen. Kvinner må regne med å bruke mer og mer tid på utseendet for i det hele tatt å virke akseptable, altså "ikke stygge".

Om et drøyt år kommer neste runde med tidsbruksundersøkelse fra Statistisk Sentralbyrå. Den gjøres hvert tiende år og er den største undersøkelsen om tidsbruk på norsk. Forrige gang, i år 2000 brukte unge menn (16-24 år) til sammen 38 minutter på "personlig hygiene, av- og påkledning" hver dag, mens kvinner brukte 55 minutter.

Dette er et området der folk gjerne feilrapporterer, ifølge Mikkelsen. Det er flaut å bruke for mye tid på utseende, så vi sier gjerne at vi bruker mindre tid enn det vi virkelig gjør.

På 70- og 80-tallet klarte datidens feminister å vise kvinners tidsbruk i hjemmet, slik at temaet ikke ble privat, men politisk. For eksempel fulgte Hanne Haavind småbarnsmødre i deres nitide og døgnkontinuerlige oppfølging av barna, i boka "Liten og stor" (1987).

Ut på 90-tallet mistet kvinneforskningen kontakten med virkeligheten. Det ble hetende "kjønnsforskning" og temaene ble særere og særere, knyttet til "språklig og kulturell konstituering av kjønn".

Slik kan Mari Mikkelsens "utseende-forskning" være et bidrag til å bringe kjønnsforskningen inn i et bedre spor.

For utseende er noe kvinner virkelig investerer i. Men hvor mye og til hvilken pris? Mari Mikkelsen tar stafettpinnen videre fra "kvinneforskerne" i forrige generasjon. Estetisk kapital angår unge jenter, slik fordeling av husarbeid angikk min generasjon da vi var i starten av karrieren.

Følg Ørjasæter på Facebookog på Twitter som @orjas