Mener netthandel av dagligvarer er opphauset

Norges mektigste dagligvarefamilie tror netthandel av dagligvarer er overvurdert. Likevel skal de være med på konkurransen fremover.

­

Onsdag lanserte Universitetsforlaget boken «Mellommannen» som tar for seg historien om familien Johannson.

De kontrollerer Norgesgruppen som har en markedsandel på rundt 40 prosent av det norske dagligvaremarkedet gjennom holdingselskapet Joh. Johannson.

Én av utviklingene innen dette markedet er fremveksten av nettbutikker som tilbyr levering av dagligvarer på døren.

Mannen med den største eierandelen, er Johan Johannson, med en estimert formue på 31,7 milliarder kroner ifølge Kapital.

Etter bokpresentasjonen forteller han til E24 at han tror de nye tjenestene vil påvirke markedet.

– Bare det at det er aktører som vil opp og frem, og som vil markedsføre seg tungt, vil føre til at det blir et større tilbud for slike tjenester. Det vil mange respondere på, sier Johan Johannson til E24.

– Hauses for mye opp

Likevel understreker han at det ikke er noe nytt ved å levere dagligvarer på døren.

– Det med hjemlevering er ikke en ny type service. Det har vi hatt lenge. Før man kunne bestille på internettet kunne man bestille gjennom telenettet ­– og det virket det også, sier han.

Ved sin side ved bordet på Café Kristiania har han Torbjørn og Knut Hartvig Johannson, som fortsatt innehar viktige roller i konsernet.

– Det hauses for mye opp, istemmer Torbjørn Johannson om de nye netthandelselskapene.

– Det mange glemmer er at dette skal man tjene penger på. Det å distribuere en liten bærepose først til Bærum og så til Lørenskog og så videre, det koster utrolig mye penger. Det skal være lønnsomt det vi driver med, men vi girer oss jo for å være med i konkurransen vi også, sier han.

– Hvordan vil bransjen endres de neste ti årene?

– Det er en voldsom dynamikk i bransjen, og det å spå i det er ikke lett. Det er bare å se litt tilbake, så ser man at det skjer utrolig mye. Det er veldig vanskelig å si, sier Johan Johannson.

– Hagen lurte oss

Blant de mest dramatiske periodene for familieselskapet som omtales i boken, er historien om Johannson-familiens feide med Stein Erik Hagen på 90-tallet.

Etter en rekke rettssaker endte det med seier i høyesterett for Joh. Johannson. Men det var urolige tider for familieselskapet som nå feirer 150 års jubileum.

– Det som var galt var de virkemidlene han brukte, sier Torbjørn Johannson til E24 om Hagens opptreden på 90-tallet.

– Ja, Hagen lurte oss! istemmer Knut Hartvig Johannson.

– Vi hadde avtaler om hvordan samarbeidet skulle utvikles og han gjorde det diametralt motsatte, bak vår rygg, sier han.

– Brøt intensjonsavtale

Torbjørn forteller at de hadde en intensjonsavtale med Hagen som skulle avløses med en endelig avtale om fusjon.

– Da vi hadde en tidshorisont på et år, så var det fordi det var avgjørende for oss å få med oss våre øvrige kunder. Men da vi kom halvveis begynte Hagen å fusjonere med vår største konkurrent, og da begynte alt spetakkelet, tilføyer han.

– Hvordan er forholdet deres til Hagen i dag?

– På det personlige plan har vi taklet det bra. Vi klarte å skille sak og person, så det er helt greit. Helt uproblematisk, sier han.

Vil kutte formuesskatten

Samtlige av Johansson-trioen tok til orde for å fjerne formuesskatten under boklanseringen.
– Vi er hjertelig imot den delen av formuesskatten som tapper bedriftene for kapital. Jeg begriper ikke at ikke alle mennesker er enige i dette. Vi er inne i en tid med sterkt omstillingsbehov, men vi har altså en skatt som tapper bedriftene våre for penger. Det er jo bare meningsløst, sier Torbjørn Johannson.

– Hva er logikken i at utenlandske selskaper skal tilgodeses til fordel for norske selskaper. Er det bra, spør Johan Johannson.

Knut Hartvig Johannson understreker imidlertid at det er viktig å sørge for en god fordeling av godene. Han mener det er riktig å skatte dem som har mye penger, men etterspør smartere måter å gjøre dette på.

– Fordelingseffekten er viktig. Det er her jeg er litt kritisk til høyresiden, for de kommer ikke med noen gode alternativer til andre former for skatt, sier han.

– Hva mener du staten bør erstatte formuesskatten med?

– Jeg er ikke skatteekspert. Men jeg mener det kan være lurt med en hardere skatt på forbruk for de rike, for eksempel gjennom differensiering av merverdiavgiften.