Andøya Spaceport «styrket i troen» på norsk satellitteventyr

Et nytt marked for små, billige satellitter kan gi Andøya Spaceport en viktig rolle i det nye romkappløpet. Nå har regjeringens rådgivere i New York levert foreløpige tall for hvor lønnsom en milliardinvestering kan bli. – Jeg er styrket i troen, sier konsernsjef Odd-Roger Enoksen.

Næringsdepartementet har bedt om ekstern hjelp for å vurdere hvorvidt den planlagte oppskytningsbasen for småsatellitter på Andøya i Nordland kan fly kommersielt.

Andøya Spaceport har søkt eierne sine om en investering på 1,3 milliarder kroner for å vinne det pågående kappløpet mot blant annet Portugal, Skottland og Sverige.

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) har vært klokkeklar på at det er snakk om en investering, som må gi avkastning og utredes grundig i forkant, og ikke en bevilgning på statsbudsjettet.

Nå har næringsdepartementet mottatt en foreløpig tilbakemelding fra New York-kontoret til konsulentselskapet BCG, mens den fullstendige rapporten er like rundt hjørnet.

Og den foreløpige tilbakemeldingen ser ut til å sende positive signaler nordover.

– Jeg er styrket i troen, sier konsernsjef Odd Roger Enoksen i Andøya Space Center til E24.

BCG skal regne på avkastning

– Næringsdepartementet gjør en grundig jobb. Det er betryggende å se om gode fagmiljøer er enige med oss eller ikke, så vi ikke satser feil, men vi har noe ulikt syn på avveiningen mellom avkastning og risiko, sier Enoksen.

– Hvor stor avkastning forventer næringsministeren?

– Jeg har ikke fått noe tall ennå.

Næringsministeren har tidligere sagt til E24 at avkastningen ikke nødvendigvis må være på høyde med en «supergod pengeplassering i markedet» og at han er «veldig interessert i private investorer» for å vise at prosjektet «tåler markedstesten».

Nylig har Røe Isaksen svart Senterpartiet at «regjeringen tar sikte på en avklaring så raskt som mulig, og før jul».

Statssekretær Hannah Sumeja Atic (H) sier at Næringsdepartementet ikke kan kommentere saken ytterligere før den endelige BCG-rapporten er levert.

– Ekstern rådgiver har foreløpig ikke avgitt endelig rapport. Det er også behov for å diskutere videre oppfølging med Andøya Space Center og med minoritetseier Kongsberggruppen, sier Atic til E24.

Avkastningsnivået vil avhenge av den konkrete vurderingen av investeringsprosjektet, forklarer hun.

– Hvilket avkastningsnivå som vil være forretningsmessig for Andøya Spaceport er blant spørsmålene ekstern rådgiver skal svare på, sier Atic.

Kongsberg gjør egne utregninger

Det er tredje gang i historien at en oppskytningsbase på Andøya blir utredet.

Andøya har klare fortrinn i form av eksisterende infrastruktur, spisskompetanse og geografisk plassering, som gjør det lett å skyte opp satellitter i polar bane uten å krysse andre nasjoners territorium eller bli forstyrret av flytrafikk.

Forskjellen denne gangen er at det globale markedet for små, billige satellitter er i kraftig vekst. Det snakkes om 10.000 nye småsatellitter på ti år, men det reelle tallet kan bli enda høyere hvis selskaper som SpaceX gjør alvor av sine planer.

De store spørsmålene er hvor stor denne veksten faktisk vil bli, hvor stor andel av småsatellittene Andøya Spaceport kan tiltrekke seg, og ikke minst hvor mye penger det er å tjene.

Spørsmålene må besvares av eierne, som er staten og Kongsberg Defence & Aerospace.

Kongsberg, som eier 10 prosent, bekrefter at de gjør sine egne utregninger, men ønsker ikke å kommentere om de også har hentet inn ekstern hjelp.

– Det er viktig med fortsatt aktivitet på Andøya. Når det gjelder utbyggingsplanen og forretningscaset til Andøya Spaceport, så regner vi på det nå, sier Kongsberg Gruppens kommunikasjonsdirektør Ronny Lie til E24.

– Vi gjør en grundig jobb, understreker han.

– Allerede på overtid

Etter at Andøya Spaceport fikk et millionlån av regjeringen og deretter overleverte sin milliardsøknad til næringsministeren i februar, har konsernsjef Enoksen lagt press på eierne for å få en avklaring så fort som mulig.

Flere europeiske land jobber med tilsvarende oppskytningsbaser, og få i romindustrien har tro på at Europa kan hevde seg med mer enn en til to baser i et globalt marked med hard konkurranse.

Målet til Enoksen er å skyte opp den første satellitten allerede i slutten av 2020 – ett krav fra en ennå ukjent partner – fra en midlertidig base, før en permanent base kan stå ferdig i 2022.

Håpet var å få saken hastebehandlet i Stortinget før sommeren, der en positivt innstilt opposisjon sitter klar, men næringsministeren har hele tiden vært skeptisk til den korte tidsfristen, som heller ikke ble overholdt.

– Vi er allerede på overtid, sier Enoksen.

Kan miste viktige partnere

Andøya Spaceport jobber opp mot tre-fire rakettleverandører, men er redd for at de beste skal forsvinne til konkurrentene dersom prosessen drøyer særlig mye lenger.

– Vi har ennå ikke kunne gitt partnerne et endelig svar, og de må betjene sitt marked. Hvis vi mister de beste, ville det vært mildt sagt uheldig. Vi får beskjed om at Andøya er å foretrekke, men at det er vanskelig å lukke andre dører uten en avklaring. Hvis vi får et endelig ja, kan vi lukke noen dører, sier Enoksen.

Forsvarskonsernet Nammo på Raufoss, som har utviklet og testet norske romraketter som kan brukes på nettopp Andøya Spaceport, står også i fare for å miste viktige partnere.

– Vi har flere partnere som sitter på gjerdet. Før vi får en avklaring, kan de ikke komme ned, sier Nammos romfartsdirektør, Onno Verberne.

Kan påvirke europeisk toppmøte

Mens næringsministeren har vært svært opptatt av det kommersielle grunnlaget, mener mange i norsk romindustri at strategiske hensyn må veie tungt.

Etaten Norsk romsenter, med tidligere Kongsberg-topp Christian Hauglie-Hanssen i spissen, har vurdert den strategiske nytten, men «tatt et steg tilbake» etter at milliardsøknaden ble overlevert for å unngå å blande seg i et politisk spørsmål.

Direktør Hauglie-Hanssen er likevel klar på at Andøya Spaceport ville vært en strategisk kapasitet, både for Norge og Europa som helhet.

Han sier at Andøya-spørsmålet kanskje kan få konsekvenser for Norges posisjon på ministermøte i Den europeiske romfartsorganisasjonen i november.

– Møtet handler først og fremst hvor mange kroner Norge skal bidra med i forhold til hvor mange kroner som returneres til norsk romindustri, men en avklaring i Andøya-saken kan føre til at et selskap som Nammo behandles litt annerledes, sier Hauglie-Hanssen.