Han styrer John Fredriksens laksegigant: – Vedum jukser med tallene

Sjefen for verdens største oppdrettsselskap, Ivan Vindheim i John Fredriksens Mowi, sier at finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har regnet grovt feil om lakseskatten. Han får støtte fra en ledende sjømatanalytiker. – Vedum jukser med tallene, sier Vindheim.

TOPPSJEF SLÅR TIL: Konsernsjef Ivan Vindheim anklager landets finansminister for juks.
Publisert: Publisert:

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) la onsdag frem sin plan for 33 milliarder kroner i økt skatt for laks-, vind- og vannkraftselskaper.

Vedum fortalte at havbruk, som i stor grad er lakseoppdrett-selskaper, får 3,65–3,8 milliarder kroner i økt skatt neste år, som følge av forslaget om å innføre grunnrentebeskatning.

– Vi har regnet på det og skjønner ingenting. Uansett hvordan vi regner, så kommer vi frem til at samlet skatt, basert på laksenæringens inntjening i år, vil bli ti milliarder kroner, ikke opp mot 3,8 milliarder kroner, sier Mowi-sjefen til VG.

Han forklarer hvordan de har regnet:

– Vi bruker tall for omsetning og laksepris i 2022 og kommer frem til at samlet skattenivå vil øke med 10,3 milliarder kroner.

– Hvorfor er summene så dramatisk forskjellige?

– Det er et godt spørsmål. Jeg tror det er dårlig håndverk: Hastverksarbeid fra noen som ikke kjenner industrien vår.

Han legger til:

– Vi har ikke fått se deres regnestykker, så vi vet ikke eksplisitt hvordan de har regnet og hvilken laksepris de har lagt til grunn. Det skyldes at de ikke har hatt noen åpen prosess rundt dette. Men skal jeg gjøre et forsøk, så kan det være at de har lagt til grunn tall fra pandemien, som var en dårligere tid for de fleste, med lavere pris enn nå.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum avviser anklagene og sier det er riktig at oppdrettseierne i de store selskapene, anført av John Fredriksen, bør betale noe mer i skatt (Se Vedums svar lenger nede i saken).

Fredriksen er størst eier i Mowi.

– Vedum jukser

Vindheim sier at de har lagt til grunn en pris pr. kilo laks på 81 kroner.

– Hittil i år er prisen 86 kroner, men for å være konservative har vi lagt inn en prognose om at prisen blir noe lavere ut året: Prisen vi har lagt til grunn er derfor 81 kroner kiloen, sier Vindheim.

På laksebørsen på Nasdaq er til sammenligning snittprisen til og med september 83,8 kroner pr. kilo.

– Vi har regnet og dobbeltsjekket og også fått andre til å se på det. Alle kommer til at skattebelastningen øker med ti milliarder kroner, ikke 3,8. Det er vanskelig å konkludere med noe annet enn at Vedum jukser med tallene, sier sjefen for verdens største oppdrettsselskap.

UTBYTTE-FORSVAR: Mowi-sjef Ivan Vindheim forsvarer de store utbyttene som er gjort i selskapet. – Du får ikke kapital inn i et selskap hvis du ikke betaler utbytte, sier han.

Mowi er et av de fem store lakseselskapene som kommer til å få den største skatteøkningen som følge av forslaget til regjeringen, som etter planen skal tre i kraft fra nyttår.

Mowi er størst i Norge, fulgt av Salmar.

MTB er en forkortelse for maksimalt tillatt biomasse, som bestemmer hvor mye levende fisk innehaveren av tillatelsen kan ha stående i merdene til enhver tid.

Bekrefter nivået

Sjømatanalytiker Martin Kaland i meglerhuset ABG Sundal Collier sier de også har regnet på hvor stor skatteeffekten blir.

– Vi har gjort tilsvarende regnestykker basert på det som er av offentlig informasjon, først og fremst knyttet til høringsnotatet. Tar man utgangspunkt i lakseprisen i år, så kan man komme opp i den størrelsesordenen som Mowi har kommet frem til, sier han.

Han understreker at det er mange detaljer de savner.

– Det virker som om myndighetene har lagt til grunn et lavt lakseprisanslag eller at de har lagt til grunn at det skal investeres veldig mye, til tross for innføringen av den nye grunnrenteskatten.

– Dobbelt så mye neste år

Kaland sier de også har regnet på hva den såkalte provenyeffekten av skatteøkningen vil bli neste år, da det nye skatteregimet for oppdretterne faktisk skal iverksettes.

– Forward-prisene for neste år ligger på rundt 82 kroner, altså omtrent den prisen som har vært hittil i år. Men basert på våre prognoser for neste år har vi lagt til grunn en noe lavere laksepris enn i år: 74 kroner pr. kilo laks, sier han:

DOBLING: Martin Kaland sier at deres analyse knytte til tallene for neste år, som er det året hvor Støre-regjeringens forslag vil gjelde for, viser at skatteskjerpelsen kan ligge an til å bli 7–8 milliarder kroner.

– Et tilsvarende regnestykke vil da gi en skatteskjerpelse på 7–8 milliarder kroner, altså fortsatt dobbelt så mye som Regjeringen opererer med. Vi er derfor veldig spent på hvilke forutsetninger for laksepris og investeringsnivå Finansdepartement har lagt til grunn når de ender så lavt som rundt 3,8 milliarder kroner, sier Kaland.

Han legger til:

– Grunnrenteskatten er konstruert for å være nøytral for nye investeringer, men i praksis er det vel langt fra sikkert om investeringstakten opprettholdes.

Forward-pris er lakseprisen i fremtiden, basert på allerede inngåtte langtidsavtaler mellom kjøperne og selgerne i laksemarkedet.

– Ikke penger igjen

Mandag ble det kjent at sjømatgiganten Lerøy trekker seg fra kjøp av ny lisenskapasitet.

Mowi-sjef Vindheim sier politikerne ikke skjønner hvor dramatisk konsekvensene av forslaget vil bli.

– Skatten økes fra 22 til 62 prosent. Det vil gå ut over investeringene langs kysten. Største taperen er AS Norge, fordi dette vil stanse den planlagte veksten for vår bransje, en av næringene som skal ta over etter oljen. Og vi skulle gå offshore med stadig flere merder til havs.

– Bransjen har i mange år hatt en enorm fortjeneste?

– Virkeligheten er at det ikke blir midler igjen å investere for.

– Sier du at dere ikke vil utvikle områder dere har kjøpt til havs?

– Jeg sier at det ikke vil være penger igjen til våre satsinger.

– Eierne i ditt selskap har tatt ut tre milliarder i utbytte i år?

– Jeg hører mange argumenterer med at det tas ut utbytte. Men det er altså en avgjørende del i maskineriet i næringslivet. Du får ikke kapital inn i et selskap hvis du ikke betaler utbytte. Det er det samme som å putte penger inn i banken. Du gjør ikke det hvis du ikke får noe tilbake, gjennom renter, sier Mowi-sjefen.

Advarer med utlandet

Han sier at mange i Norge i tillegg må ta ut utbytte for å betale formuesskatt.

– Statens selskaper betaler også ut utbytter. Det er investeringene og arbeidsplassene dette skatteforslaget går utover. Det må Vedum og Støre forstå. Vi snakker om 55.000 direkte og indirekte arbeidsplasser i Kyst-Norge, i tillegg til tap av fremtidige arbeidsplasser. Distriktene og arbeiderne blir taperne. Kapitalen innen laks går dit det er mest lønnsomt. Vi risikerer at den nå går til utlandet.

AVVISER JUKS: Verdens største oppdrettsselskap angriper forslaget som statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum la frem onsdag. Vedum avviser mandag kveld at de la frem tall som kan angripes for juks.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum avviser at de har jukset med tall.

– Vi har et godt faglig fundamentert tallgrunnlag basert på statistikk fra Statistisk sentralbyrå og informasjon fra Skattedirektoratet.

– Hvordan forklarer du forskjellene på 3,8 milliarder skatteøkninger, som dere opererer med, og 10,3 milliarder som Mowi mener er riktig?

– Mowi må svare for sine tall. Men det er ikke uten grunn til at vi har lagt opp til en høring, og disse innspillene fra Mowi og bransjen vil være et av mange i høringsrunden.

Forsvarer at John Fredriksen må betale mer

Han sier det er en side ved analysen til Mowi som er interessant.

– Hvis det viser seg at Mowi og andre havbruksselskap har mye større fortjeneste enn det vi har lagt til grunn, så bekrefter det at vårt forslag om at å innføre denne grunnrente-beskatningen, er riktig.

Les også om hvor mange/få rike nordmenn som har flyttet fra Norge siden 2011.

Vedum understreker at minst halvparten av inntektene fra grunnrenteskatten fra havbruksnæringen, skal komme kommunene til del.

– Med vårt opplegg sikrer vi at de aktuelle kommunene får gode ekstrainntekter og at selskapene med store inntekter betaler noe mer tilbake, samtidig som vi i stor grad skjermer de små aktørene. Lokalsamfunnene langs kysten vil nyte godt av en slik fordelingspolitikk, hvor store milliardbedrifter som Mowi bidrar mer.

– Mowi-sjefen sier rett ut at dette kan føre til at kapitaleierne vil prioritere å invester utenlands, i stedet for i norske oppdrettsselskap?

– Vi mener det er riktig at John Fredriksen, som eier i Mowi, og andre som har tjent og vil tjene stort på å ha tilgang til norske naturressurser, betaler litt mer tilbake til fellesskapet. Dette er penger kystkommunene kan bruke til skole, helse og barnehage.

Publisert:
Gå til e24.no