SV ber regjeringen vurdere makspris på mat

Hvis prisøkningene på mat settes «urimelig høyt» første februar, ønsker SV at regjeringen skal finne frem en lov som ikke har vært brukt siden OL på Lillehammer i 1994.

SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes har levert et representantforslag om «strakstiltak mot urimelige matvarepriser» til Stortinget. Det lyder som følger:

Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak etter pristiltaksloven dersom det viser seg at prisene satt ut til forbruker 1. februar er urimelige.

I fjor økte prisene på mat og drikke med 6,5 prosent. Det var høyere enn den generelle inflasjonen i samfunnet og det største prishoppet siden 1987. Så er spørsmålet om prisene trengte å øke såpass.

SV viser til matøkonomiforsker Ivar Pettersen som studerte kostnadsutviklingen per november i fjor.

– Da fant jeg indikasjoner på at prisøkningene til forbruker var høyere enn det som kunne forklares med andre kostnader, sier han.

Når leverandørene 1. februar justerer prisene til butikkjedene, for første gang på et halvt år, er det igjen ventet kraftige prishopp.

Dette gjør det aktuelt for SV å be regjeringen om å finne frem loven som sier at «det er forbudt å ta, kreve eller avtale priser som er urimelige».

– Det er mye som tyder på at vi har overprisede varer i norske dagligvarebutikker, sier Knag Fylkesnes.

– Venter spent på første februar

Pristiltaksloven sier at myndighetene kan vedta makspriser, minstepriser, prisstopp, rabatter med mer «når det er nødvendig for å fremme en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling».

Det er det nå, mener Knag Fylkesnes, som viser til den mye omtalte Sifo-rapporten «Dyrtid under oppseiling: Husholdningenes økonomiske trygghet i 2022.»

Den avdekket en betydelig forverring i husholdningers økonomi.

– For hver dag som går med urimelig høye priser har det en kostnad for folk med dårlig råd, sier SV-nestlederen.

– Hvordan skal man avgjøre om man faktisk har urimelige prisøkninger?

– Først følger vi nøye med på hva de kommer frem til av prisøkning. Så har regjeringen nettopp sagt at de ber om innsyn i alle tall bak prissettingen i dagligvarebransjen.

– Det er jo en utredning, og sånn sett ikke noe som fungerer til et strakstiltak?

– Vi regner med at denne utredningen skjer raskt.

– Loven åpner opp for blant annet makspris, prisstopp og rabatter. Hva er aktuelt?

– Vi har ikke pekt på noe ennå. Først venter vi spent på første februar. Og så er det viktig at Stortinget signaliserer overfor regjeringen at de må ta i bruk loven. Det er faktisk ulovlig av regjeringen å overse eventuelt usaklige prisøkninger.

Sist brukt under OL

Pristiltaksloven har ikke vært i bruk siden 1994, da det ble satt et pristak på overnattinger under OL på Lillehammer.

Det er Konkurransetilsynet som kontrollerer at loven følges. Forrige gang de trakk frem at det kunne være aktuelt med regulering var under pandemien.

Konkurransedirektør Lars Søgard uttalte da at tilsynet kan ta i bruk loven i kriser, og at de fulgte med på situasjonen med prising av munnbind.

I dagens dagligvaresituasjon er pristiltaksloven ikke noe Konkurransetilsynet har sett på, forteller Beate Berrefjord, avdelingsdirektør for mat, handel og helse.

– Vi er opptatt av at aktørene opptrer redelig og konkurrerer hardest mulig, men det er ganske langt derfra til å ta i bruk denne loven.

Det handler blant annet om de negative konsekvensene som kan følge med, sier hun.

– Å regulere priser er et veldig inngripende tiltak. Gjør man det, så risikerer man at prisene ikke går ned når markedskreftene tilsier at de egentlig skulle gjort det. I tillegg er det ikke rett frem å avgjøre om prisene faktisk er urimelige.

Kritisk professor

Forsker Ivar Pettersen forteller at det er helt gjennomførbart å kunne si noe om hvorvidt prisene ut til forbruker øker i takt med andre prisindekser eller ikke.

Men selv om man skulle se veldig kraftige prisøkninger 1. februar, er han sterkt kritisk til å skulle vedta pristak eller lignende.

– Det nytter ikke å treffe regulatoriske bestemmelser på grunnlag av én måned. Det må vurderes med utgangspunkt for en lengre periode.

Forskeren forklarer at det er vanlig med moderat prisutvikling i desember, flate priser i januar, kraftige økninger i februar og deretter en nedjustering fra mars.

– Det er ikke unormalt at man finner avvik mellom forbukerpris og «trendpris» i noen bestemte måneder, sier han.