Helseministeren om Englegård-sakene: – Ganske sjokkerende

Ingvild Kjerkol (Ap) mener ordningen med fritt behandlingsvalg har svekket helsetjenesten. Nå vil hun avvikle ordningen – noe Høyre mener er «en historisk svekkelse av pasienters rettigheter».

REAGERER: Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap).
Publisert: Publisert:

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol reagerer på det som har kommet frem i E24s saker om rusbehandlingssentrene på Englegård de siste ukene.

E24 har dokumentert hvordan brødrene Rune og Jørn Hellevik fikk drive Englegård til tross for at det ble avdekket grove avvik ved behandlingen pasientene fikk på stedet, og at Rune Hellevik, som er tidligere domfelt, ble etterforsket av politiet mens han var virksomhetsleder ved senteret. Politietterforskningen ble senere henlagt.

Tidligere har Tvedestrandsposten skrevet om Englegård gjennom en serie artikler over to år.

Kjerkol sier sakene i Tvedestrandsposten er en av årsakene til at debatten om godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg ble en viktig sak i valgkampen i fjor.

– Sakene i E24 belyser disse forholdene ytterligere. Jeg må si at det E24 har avdekket er ganske sjokkerende, sier helseministeren.

Rune og Jørn Hellevik fikk godkjenning fra Helfo til å drive rusbehandling på Englegård innen fritt behandlingsvalg.

Kjerkol sier denne ordningen har gjort det «veldig enkelt å etablere private behandlingstilbud på offentlig regning, med minimal kontroll.»

– Samla sett har den svekket vår felles helsetjeneste, sier hun.

– Blir et spørsmål om størrelse på lommeboken

Arbeiderpartiet lovet under valgkampen å fjerne den frie etableringsretten i ordningen, og sendte i april et forslag om å avvikle ordningen fra 2023 på høring.

– I stedet for denne markedsmodellen vil vi bruke ressursene til å styrke vår felles helsetjeneste, sier Kjerkol.

– For å sørge for best og mest mulig hjelp for fellesskapets ressurser, vil vi at samarbeid med private skal reguleres gjennom langsiktige avtaler hvor behandlingskvalitet for pasientene vektlegges, sier hun.

Les også

Avdød pasients far om myndighetene: – Har sviktet totalt og må stilles til ansvar

Fritt behandlingsvalg ble innført i 2015 under Solberg-regjeringen, og Høyre gikk i fjor høst til valg på å utvide ordningen ytterligere.

Høyre mener det er «en historisk svekkelse av pasienters rettigheter» å fjerne den.

– Når regjeringen fjerner fritt behandlingsvalg, blir valgmuligheten gjort om til et spørsmål om størrelsen på lommeboken til hver enkelt pasient, sier Høyres helsepolitiske talsperson og leder for helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Tone Wilhelmsen Trøen.

Høyres helsepolitiske talsperson og leder for helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Tone Wilhelmsen Trøen.

– Dette fordi mange av fritt behandlingsvalg-leverandørene vil stå i fare for ikke å få avtaler med det offentlige, og dermed må pasientene betale for behandlingen selv. Det er en todeling av helsetjenesten som Høyre ikke kan akseptere, sier hun, og fortsetter:

– Der Arbeiderpartiet er mest opptatt av å verne om systemet, vil Høyre alltid sette enkeltmennesket først. Vi vil fortsette å kjempe for pasientenes frie valg. og for en offentlig finansiert helsetjeneste med stort mangfold.

Trøen sier formålet med fritt behandlingsvalg er å sikre medbestemmelse og valgfrihet for pasienten, og å bidra til lik tilgang på helsetjenester til alle uansett økonomisk situasjon.

– Skaper uklarhet om ansvar

Trøen sier det alltid er trist å høre pasienter eller pårørende «som forteller om negative erfaringer med behandling i helsetjenesten».

– Alle som gir helsetjenester har en plikt til å gi forsvarlige helsetjenester, sier Trøen.

– Det gjelder både offentlige og private aktører. Det er tilsynsmyndighetene som skal følge opp at denne plikten overholdes, og at de som gir helsetjenester har tilstrekkelig bemanning og kompetanse, sier hun.

Les også

Kreves for 1,4 millioner i offentlig støtte – samme styreleder fikk ny godkjenning til annet selskap

Kjerkol mener fritt behandlingsvalg, slik ordningen er i dag, gir uklarhet om ansvaret for hvem som får drive som tjenesteleverandører.

– De regionale helseforetakene har et helhetlig ansvar for å sikre spesialisthelsetjenester til befolkningen. Jeg mener at godkjenningsordningen skaper uklarhet om dette ansvaret. Helseregionene tar regningen, men har ingen innvirkning på hvilke tjenesteytere som godkjennes eller hva som tilbys av disse tjenesteyterne, sier hun.

I forbindelse med at regjeringen sendte forslaget om avvikling av godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg på høring, sa Kjerkol at «vår regjering mener at bruk av private aktører bør reguleres gjennom avtaler som sikrer offentlig styring av tilbudet og hvor tilbudet etableres».

Nå utdyper hun hva som ligger i det:

– Vi får muligheten til å skape bredde og fleksibilitet i tilbudene når vi regulerer samarbeid med aktører gjennom gode avtaler. Her skal brukerstemmen høres, og helseforetakene får muligheten til å se helheten de er ansvarlige for. I avtaleforholdet kan sykehusene også tettere følge opp kvaliteten i det behandlingstilbudet som gis.

Publisert:
Gå til e24.no