Bostyrer frykter at bedrifter holdes kunstig i live: – Som å pisse i buksa for å holde varmen

Advokat og bostyrer Håkon Halvorsen forventer å få jobb «med renter» i 2021. Han mener betalingsutsettelsene som bedrifter har fått virker mot sin hensikt.

FRYKTER MEDALJENS BAKSIDE: Politikken som bidro til lave konkurstall i fjor, kan samtidig føre til en ekstra stor bølge av konkurser når den eventuelt kommer, tror advokat Håkon Halvorsen.

Marie von Krogh
  • Hans M. Jordheim
Publisert:

Til tross for coronakrisen ble det ti prosent færre konkurser i 2020 sammenlignet med året før, godt hjulpet av kompensasjonsordninger og utsatt innbetaling av skatter og avgifter.

Advokat Håkon Halvorsen, som jevnlig blir oppnevnt til bostyrer for konkurser i Sandnes-området, savner diskusjon om de uheldige virkningene av denne politikken.

Han mener at et stort antall norske bedrifter blir holdt «kunstig i live» med avhjelpende coronatiltak, og at disse forsinkede konkursene vil gi store tap til både stat og næringsliv.

– Ingen vet hva det koster staten. Ingen vet hvordan samarbeidspartnere og konkurrenter rammes. Jeg kan ikke forstå annet enn at det å la så mange leve videre så lenge er som å pisse i buksen for å holde varmen, sier Halvorsen.

– Jeg har sammenlignet dette med å la likene ta opp sengeplasser og spre smitte på sykehuset, og det er dessverre det som skjer nå.

Les på E24+

Språkforskerens råd: Slik snakker du deg til topps i næringslivet

Seks milliarder kroner

Bedrifter som har opplevd økonomiske problemer som følge av coronasituasjonen har kunnet søke om utsatt betaling av de fleste skatte- og avgiftskrav, deriblant merverdiavgiften.

Ordningen har blitt fornyet og forlenget i flere omganger og gjelder nå frem til 28. februar.

I november hadde Skatteetaten gitt utsettelse til 14.000 foretak og privatpersoner til en samlet verdi av fire milliarder kroner. Finansdepartementet anslo da at totalen ville øke til om lag seks milliarder ved årsslutt.

Nedgangen i antall konkurser må ses i sammenheng med disse tallene, påpeker advokat Håkon Halvorsen.

– Flertallet av konkursbegjæringer er det Skatteetaten som står for, og i de aller fleste tilfeller dreier det seg om ikke betalt merverdiavgift.

BOSTYRER: Håkon Halvorsen sier han har blitt oppnevnt som bostyrer ved konkursåpning ved 100 ulike anledninger de siste 10 årene.

Marie von Krogh

Nærmer seg oppgjørets time

Men fra og med mars skal altså staten ha pengene sine, pluss åtte prosent rente. Da har det gått et år siden forrige innbetaling.

Halvorsen frykter at alle utsettelsene vil føre til at den lenge varslede bølgen av konkurser blir enda større når den først kommer.

– Så vidt jeg forstår vil konkursraset ta med seg enda flere. For bedrifter har jo fortsatt å gi hverandre kreditt, så det er en fare for at dårlige betalere som går konkurs vil påføre kunder og leverandører store tap, sier Halvorsen.

– Bølgen vil gå fra de useriøse og oppover i verdikjeden til de mer seriøse. Spørsmålet er hvor mange arbeidsplasser som blir rammet.

Håkon Halvorsen lurer på om dette er spørsmål regjeringen har tatt for seg når nye krisetiltak har blitt innført. Før jul skrev advokaten en e-post til Finansdepartementet hvor han blant annet ba om å få vite om det er foretatt konsekvensutredning av tiltaket med utsatt betaling.

«Ikke utover det som fremgår av lovforslagene», står det i svaret som E24 har sett.

I den siste proposisjonen, fra november, skrev departementet at det er viktig å unngå både at levedyktige bedrifter slås konkurs og at ikke-levedyktige bedrifter holdes i live.

Farene som drøftes videre handler om at staten kan tape penger på at selskaper prioriterer å betale annen gjeld, ikke om utsettelsene i seg selv kan føre til flere konkurser.

Les på E24+

– Nedstenging av kjøpesentre vil være et dramatisk virkemiddel

Hver fjerde bedrift har gitt utsettelser

Hvor stor en eventuell konkursbølge blir, henger altså tett sammen med hvor mye de konkursrammede selskapene skylder andre bedrifter.

For å få et bilde av denne situasjonen, og om selskapene har startet å vende seg mot hverandre, har Sparebanken Vest spurt bedriftene i regionen om de har gitt betalingsutsettelser til kunder som følge av coronakrisen.

«Vestlandsindeksen» for fjerde kvartal i fjor viser at nesten en fjerdedel av vestlandsbedriftene har gjort dette.

80 prosent av selskapene forventer at behovet for utsettelser vil forbli omtrent som i dag de neste seks månedene, mens 12 prosent tror det vil øke. Kun 4 prosent forventer en nedgang.

– Det er et generelt faktum i norsk næringsliv at mange små og mellomstore bedrifter er tett integrert i kunde- og leverandørforhold som har vart over tid. Den gjensidige tilliten er stor. For dem er det dermed en stor motivasjon å hjelpe hverandre over kneiken, sier konserndirektør bedriftsmarked Ragnhild Janbu Fresvik.

Konserndirektør bedriftsmarked Ragnhild Janbu Fresvik i Sparebanken Vest.

Eivind Senneset / Sparebanken Vest

Ber bedrifter passe på

Det er ingen som kjenner omfanget av de samlede betalingsutsettelsene som bedrifter har fått det siste året – fra staten, leverandører og banker.

Janbu Fresvik er bekymret for at denne totalen er i ferd med å vokse seg for stor for enkelte selskaper.

– Bedriftene må passe ekstra på likviditeten sin nå og ta høyde for summen av alle betalingsutsettelser som etter hvert skal gjøres opp, sier Janbu Fresvik.

Sparebanken Vest råder derfor bedrifter til å være varsomme med å gi betalingsutsettelser til svake betalere.

– Hvis ikke er det en fare for at bedriftenes arbeidskapital vil lide.

Les på E24+

Jobb mindre – tjen godt: Slik får du det til

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Coronaviruset
  2. Konkurs
  3. Sparebanken Vest

Flere artikler