Eies via Luxembourg: Dette er aktørene bak Hurtigruten

Det er ikke bare Petter Stordalen og Trygve Hegnar som har interesse av å redde Hurtigruten gjennom stormen. Bak storeier TDR Capital står en rekke passive medinvestorer. Her er noen av dem.

Hurtigrutens skip Fridtjof Nansen.

Hurtigruten
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:

For å finne ut hvem disse investorene er, har E24 gransket britiske selskapsdatabaser, databaser fra aktører som Preqin og Private Equity International og rapporter fra en rekke finansaktører.

På listen over TDR Capitals medinvestorer er en rekke pensjonsfond, oppkjøpsfond, universiteter og forsikringsselskaper.

Blant disse aktørene er Alaskas oljefond, et offentlig pensjonsfond i Maryland, samt norske aktører som KLP (se liste nederst i saken).

TDR Capital kjøper selskaper for å gjøre dem lønnsomme og deretter selge eller børsnotere dem.

Denne uken skrev E24 at et datterselskap av Hurtigruten har fått nær 90 millioner kroner i kompensasjon fra den norske stat grunnet bortfall av inntekter etter corona-nedstengningen.

Selskapet har tidligere sagt til E24 at det forventer å få om lag 180 millioner kroner i total kompensasjon.

Staten kjøper også transporttjenester fra Hurtigruten på 856 millioner kroner i 2020. Staten har opprettholdt innkjøpene under coronakrisen, men avslo i vår en bønn fra Hurtigruten om å øke summen.

Les også

Hurtigruten forventer å få 330 millioner kroner i krisestøtte og statsgaranterte lån

Ikke krav om åpenhet

Formelt er 81 prosent av Hurtigruten eid via Luxembourg. Det er investeringsfondet TDR Capital som forvalter dette eierskapet.

Private equity-selskaper opplyser sjelden offentligheten om hvem som er passive medinvestorer i sine fondsstrukturer.

Stortinget har heller ikke satt noen krav til selskapene som skal få kompensasjon om at de må opplyse om sin eierstruktur.

Investorene i denne typen private equity-fond er som regel passive, mens forvalteren (i dette tilfellet TDR Capital) tar investeringsbeslutningene i selskapene de eier på vegne av fondet. Passive medinvestorer får sin andel i avkastningen basert på sin fondsandel.

Les også

Næringsministeren om Hurtigruten: – Uheldig

Slik er Hurtigrutens struktur

Selskapet som er Hurtigrutens største eier med 81 prosent heter Silk Holdings Sàrl, og er registrert i Luxembourg.

Ifølge selskapsregisteret i Luxembourg har Silk Holdings Sàrl to andelshavere – de britiske selskapene TDR Capital Nominees Limited og TDR Nominees Limited.

De britiske selskapene er opprettet for å forvalte investeringer på vegne av selskapene TDR Capital Fund II Partnerships og TDR Capital III Partnerships, ifølge egne rapporter.

E24 vet ikke hvordan eierskapet i ulike selskaper er fordelt mellom TDR Capital II og TDR Capital III. Fondet TDR Capital II ble opprettet i 2007, og her har investorer plassert 2,2 milliarder pund. TDR Capital III ble opprettet i 2013, og her har investorer plassert 2,1 milliarder pund.

Ifølge britiske selskapsregistre er disse fondene fordelt på flere ulike selskaper, hvert av dem med en rekke investorer i ryggen.

Fond av denne typen har gjerne flere titalls ulike investorer, og investerer typisk pengene sine i rundt 10–12 selskaper. TDR-systemet kjøpte Hurtigruten i 2014, og tok selskapet av børs.

Les også

Stortap for Hurtigruten

Manjit Dale (t.v.) og Stephen Robinson er grunnleggere av TDR Capital.

TDR Capital

Vil ikke kommentere

TDR Capital opplyser på sine nettsider at selskapet selv bruker å sitte på en av de største eierandelene i hvert av fondene sine.

E24 har blant annet sendt TDR Capital en liste over medinvestorer hentet fra en database utarbeidet av tidsskriftet Private Equity International, og bedt om bekreftelse på om den er riktig.

«TDR har ingen kommentarer til dette,» skriver selskapets pressebyrå Tulchan Group i en e-post.

E24 vet ikke hvor stor eksponering de enkelte aktørene har i TDR-systemet. KLP oppgir i sin årsrapport å ha 351 millioner kroner i TDR Capital III ’B’ ved utgangen av fjoråret.

I tillegg til TDR Capital-systemet har Hurtigruten også to store norske eiere, hotelleier Petter Stordalen gjennom Strawberry Equities AS og investor og avismann Trygve Hegnar gjennom Periscopus AS.

Les også

Hurtigrutens toppsjef inviterte pressen til møte, måtte dra etter under fire minutter

Vil ikke røpe investorene

– Sammen med våre Norgesbaserte partnere Petter og Trygve (Stordalen og Hegnar, journ.anm.) og ledelsesteamet i Hurtigruten har TDR Capital vært stolte eiere av Hurtigruten siden 2014, skrev TDRs pressebyrå i en e-post til E24 i juni.

E24 har flere ganger bedt om flere detaljer om selskapets medinvestorer. TDR Capital ønsker ikke å gi noen opplysninger.

Hurtigruten kan heller ikke si hvem som står bak storeieren.

«Spørsmål om TDR Capital må du nesten stille til TDR Capital», skriver kommunikasjonssjef Rune Thomas Ege i Hurtigruten i en e-post til E24.

TDR Capital opplyser at de ble tiltrukket av Hurtigruten fordi de så muligheter for betydelig vekst. Selskapet sier at det har jobbet sammen med de norske eierne og de ansatte for å snu flere tiår med tap til lønnsomhet.

– Siden vi overtok eierskapet i 2014 har hverken TDR Capital eller den norskbaserte eiergruppen mottatt noe utbytte. Alt overskudd har blitt reinvestert i selskapet, skriver de.

Les også

Hurtigruten sikrer kriselån på 1,1 milliarder: – En dyr, men helt nødvendig løsning

– Et problem

Hvis opplysningene fra britiske registre er riktige, er det særlig institusjonelle investorer som står bak Hurtigruten. TDR Capital vil imidlertid ikke selv si noe om hvem de har med på laget.

– Det er et problem, sier stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski (SV).

– SV mener det må være mer åpenhet rundt selskap som mottar kontantstøtten. Man må vite hvem som er de reelle eierne og at de ikke er i skatteparadis, sier hun.

Les også

Regjeringen avslår Hurtigrutens bønn: Nekter å øke støtten

Ønsker krav om åpenhet

Tax Justice Network mener at statens kompensasjonsordning burde hatt et krav om åpenhet om eierskap for selskaper som mottar statlige penger.

– Det burde absolutt vært et sånt krav, sier leder Sigrid Klæboe Jacobsen i Tax Justice Network til E24.

– For eksempel har Danmark innført et krav om at statlig krisehjelp ikke skal gå til skatteparadiser. En god start, men tiltaket har mange hull. Det burde også vært et krav om full åpenhet om eierstrukturen for at man skal kunne få hjelp, sier hun.

Det danske forbudet mot krisehjelp til selskaper i skatteparadiser gjelder for øvrig etter EUs definisjon. Der inngår ikke Luxembourg.

Det har vært mye diskusjon om skatteparadiser og jurisdiksjoner med lav skatt etter at hedgefondforvalter Nicolai Tangen ble leder i Oljefondet. Han måtte til slutt kvitte seg med eierskapet sitt i fond på Caymanøyene for å få jobben.

– Det største problemet med selskapsstrukturer i slike jurisdiksjoner er at informasjonen de oppgir ikke er etterprøvbar. Vi vet at Luxembourg er ett av episentrene for aggressiv skatteplanlegging, sier Jacobsen.

Les også

Spillet om krise-milliardene

– Åpenhet er bestandig en fordel

Stortingsrepresentant Terje Lien Aasland (Ap) var med på forhandlingene da statens kompensasjonsordning ble etablert. Han sier at partiet var opptatt av å finne brede løsninger og bistå næringslivet.

– Samtidig var vi opptatt av at eierne også måtte bidra solidarisk, blant annet med utbyttebegrensninger. Det var vår inngang til disse forhandlingene. Vi var opptatt av at midlene ikke skulle kunne misbrukes, sier han.

– Burde dere stilt krav om åpenhet om eierstruktur?

– Åpenhet er bestandig en fordel ved bruk av offentlige midler. Derfor var vi også opptatt av åpenhet om hvem som hadde fått kompensasjon. Men vi satte ikke spesifikke krav om åpenhet om eierstruktur, sier Aasland.

Her kan du lese mer om

  1. Coronaviruset
  2. Luxembourg
  3. Private Equity
  4. Hurtigruten
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Hurtigruten-eier KLP ber hovedeieren ta grep

  2. Hurtigruten-eierne er tause om smittehåndteringen

  3. Stortap for Hurtigruten

  4. Annonsørinnhold

  5. Hurtigruten tror de vil få 330 millioner kroner i krisestøtte og statsgaranterte lån

  6. Hegnar: Har full tillit til Hurtigruten-sjefen