Spekter overrasket over lønnsoppgjøret: – Representerer noe nytt

Arbeidsgiverforeningen Spekter frykter at det høye generelle lønnstillegget kan utfordre frontfagsmodellen.

I en kommentar hos E24 poengterer Spekter-leder Anne-Kari Bratten at frontfagsoppgjøret endte med det største sentrale tillegget noensinne.

Spekter omfatter private og offentlige virksomheter innen helse, samferdsel og kultur som har totalt 238.000 ansatte.

Etter fire dagers streik, for å sikre at LOs medlemmer skulle være mindre avhengige av gode lokale oppgjør, kom partene til enighet om en ramme på 5,2 prosent lønnsvekst.

Sammenlignet med skissen som LO avslo i helgen, og som ble lekket til en rekke medier, er nå mer av lønnsveksten – 2,1 prosent – garantert før forhandlingene i den enkelte bedrift.

– Det er en uvanlig høy andel av lønnsveksten, uttaler Bratten.

Unormal lønnsvekst

Historisk har det ikke vært normalt at det sentrale tillegget er større enn de lokale.

– For meg er dette overraskende og representerer noe nytt, sier Bratten.

Hun sier at det var interessant å se at LO gikk til streik med tanke på at skissen som de skal ha avslått, ifølge lekkasjer, også inneholdt det høyeste sentrale tillegget noensinne.

– Det er også historisk høy prisvekst?

– Ja, men det som egentlig diskuteres er hvordan verdiskapningen skal deles. Et lønnsoppgjør på 5,2 prosent tror jeg norsk økonomi tåler.

Bekymret for frontfagsmodellen

At det sentrale tillegget er unormalt stort kan det være et problem, ifølge Bratten.

Det henger sammen med det som har vært normalen over mange år – at høye sentrale tillegg også betyr høye lokale tillegg.

Hvis det skjer også i år, vil lokale parter i bedriftene som går godt komme til å avtale så høye lokale tillegg at rammen på 5,2 prosent sprekker, frykter hun.

I mellomtiden har offentlig sektor gjennomført lønnsjustering i tråd med frontfaget.

– Så hvis det neste år viser seg at den reelle lønnsveksten ble over 5,2 prosent i år, vil vi få enda en runde med diskusjoner om etterslep i offentlig sektor.

Om ikke bedriftene som går godt klarer å moderere seg og drar opp lønnsveksten, kan frontfagets legitimitet bli svekket, mener hun.

– Nå må de enkelte bedrifter være sitt ansvar bevisst i lokale forhandlinger.

Har blitt hengende etter

Grunnen til at LO kjempet for at en større andel av lønnsveksten i år skulle komme sentralt, har LO brukt mye krefter på å kommunisere, sier nestleder Steinar Krogstad.

– Den viktigste årsaken er at lavtlønte over tid har blitt hengende etter.

Han forteller at LO ikke har endret tariffpolitikk, og at også de ønsker at mesteparten av lønnsøkningen skal tas ut gjennom lokale forhandlinger.

– Men da må vi ha parter som klarer å håndtere det. Nå har vi hørt lavtlønte si at arbeidsgiver nekter å gi dem mer enn noen øre.

– Så dere ønsker dere ikke en ny normal, der mesteparten tas sentralt?

– Nei, men det er resultatet av de lokale forhandlingene som bestemmer fremtiden. Hvis de går godt, så blir de sentrale forhandlingene enklere neste gang.

Noen over, andre under

Brattens bekymring for at høye generelle tillegg kan føre til så høye lokale tillegg at rammen på 5,2 prosent sprekkes, deler LO-nestlederen ikke.

– Vi har i alle fall ikke fått noen tilbakemeldinger fra sentrale tillitsvalgte, som er vant til å forhandle lokalt, at dette kommer til å øke kravene deres. Vi har hørt arbeidsgiversiden si at konsekvensen av større sentrale tillegg er at man «ganger opp» i de lokale forhandlingene, men det stemmer nok ikke.

Krogstad sier at i de lokale forhandlingene er det trolig at noen bedrifter i enkelte næringer kan havne over 5,2 prosent, mens andre vil havne under.

– Sånn vil det alltid være.