Bonden tjener mer enn arbeideren

Bøndene tjener mesteparten av pengene sine på alt annet enn jordbruk.

  • FRANK LYNUM LARS MAGNE SUNNANÅ MARIUS MØRCH LARSEN
Publisert:

Et årsverk i landbruket beregnes til 187 500 kroner. Men en gjennomsnittsbonden tjener nå dobbelt så mye - 376 000 i året. Bøndene tjener nemlig mesteparten av pengene sine på alt annet enn jordbruk.

Les også:

PER VALEBROKK:

- Uten familie og med et veldig nøkternt forbruk så kunne jeg nok levd av gårdsdrift alene, sier Geir Ljøgodt. Han er fjerdegenerasjons gårdbruker på Lodding Gård i Ullensaker. Ved siden av jobber han som regnskapsfører. Ljøgodt synes årets tilbud fra staten er en god begynnelse, men det er langt fra nok.
- Meningen med årets oppgjør var å skaffe bøndene dekning for økte kostnader og et lønnsløft. Dette er ikke nok til å dekke begge deler, mener han.
Få heltidsbønder.

Ljøgodt er ikke alene om å dele tiden sin. Av landets 48 000 bønder var det i 2006 bare rundt 16 000 som hadde mer enn halvparten av inntekten fra jordbruk. Og bare 7500 av landets bønder hadde over 90 prosent av inntekten fra jordbruk. Mange av de sistnevnte driver melkeproduksjon, som er svært arbeidskrevende.
I 2006 tjente bonden 376 000 kroner i gjennomsnitt (se grafikk). Det var 20 000 mer enn en gjennomsnittlig industriarbeider.
Men bondeorganisasjonene kjemper for at selve jordbruksarbeidet skal ha en betaling på linje med hva sammenlignbare inntektsgrupper får. De vil stoppe at bøndene tvinges over i all mulig attåtnæring. Ljøgodt trives likevel som bonde og regnskapsfører, og gjør det ikke bare fordi han må.
- Jeg synes det er trivelig å variere litt, sier han.
Tvil om tall.

Spørsmålet er om bondearbeidet er så dårlig betalt som organisasjonene vil ha det til. Et årsverk i landbruket beregnes til 1845 timer og gir altså en årsinntekt på 187 500 kroner - omtrent halvparten av industriarbeiderlønn. Men det finnes også eksempler på at folk driver gård og har full jobb ved siden av. Hvordan er det mulig? Noen mener at det i realiteten ligger færre timer bak endel av disse årsverkene? Bøndenes svar på dette er at de jobber mye mer enn andre og i realiteten har to jobber.
Tidligere landbruksminister Lars Sponheim, og selv bonde, er imidlertid i tvil om dagens beregninger gir et reelt bilde av et årsverk i landbruket.
- Jeg mener det er nødvendig å se på beregningene i lys av nye måter å organisere driften på og ny teknologi, sier Venstre-lederen.
Sesongbetont.

- Jeg har aldri målt arbeidstiden som bonde, men pleier å si at jeg jobber heltid med en jobb ved siden av, sier Ljøgodt. Han mener han klarer seg godt fordi begge jobbene hans er sesongbetonte og derfor lar seg kombinere. Ljøgodt har heller ingen ansatte og driver gården på nesten samme måte som på-70-tallet.
- Faren min drev gården før meg, og hjelper til i travle tider, sier han. Gårdbrukeren synes det er en veldig meningsfylt virke å dyrke mat, men det er ikke veldig lønnsomt. Etter at alle utgiftene er dekket, sitter han igjen med ca. 200 000 kr i fortjeneste fra gårdsdriften.
Jobber mer.

Bondelagets leder, Bjarne Undheim, påpeker at mange bønder er mer enn dobbeltarbeidende for å skaffe seg en inntekt de kan leve av.
- En time i jordbruket er betalt med halvparten av en time i industrien. Slik skal det ikke være. Det holder ikke å si at en type arbeid er mindre verdt enn et annet. Bønder tar ikke annet arbeid fordi de har lyst, men fordi de må, sier bondehærføreren.

Flere nyheter på E24

Publisert:
Gå til e24.no

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    Traktorer fra land og strand inntok Karl Johan. Dette er tallene som skapte Bondeopprøret.

  2. Doblet bondens lønn

  3. Norske bønder tviler på framtiden

  4. Betalt innhold

    Forsker fikk seg en overraskelse da han sjekket hvilken regjering som tilbyr mest til bøndene

  5. Bøndenes inntekt vokser raskere enn for folk flest