Runar Vatne har investert rundt 150 millioner i restaurant-villa

En kostbar og komplisert oppussing har gitt milliardær Runar Vatne kontor med eget tårn i den gamle direktørboligen på Filipstad i Oslo. I underetasjen åpner han restaurant med fransk vinkjeller i et gammelt våpenlager.

VILLA HEFTYE: Runar Vatne kjøpte en historisk murvilla på Filipstad i 2018. Nå åpner han ny fransk restaurant.
  • Eirik Billingsø Elvevold
Publisert:

Villa Heftye tårner som et slott over Oslos beste vestkant. Grusveien opp til restauranten på Filipstad er omgitt av Porscher og BMW-er. Nærmeste nabo er et meglerhus.

Runar Vatne har investert rundt 150 millioner kroner i prosjektet, etter det E24 erfarer. Den profilerte investoren kjøpte eiendommen på 1.533 kvadratmeter for 80 millioner kroner uten budrunde fra Bane NOR Eiendom i 2018. Bare oppussingen av restauranten skal ha kostet rundt 50 millioner kroner.

Vatne ønsker ikke å uttale seg om hvor mye han har investert.

– Dette er en investering som gjøres mer med hjertet enn med hjernen, sier Vatne til E24.

Fra og med fredag 3. september kan hele befolkningen komme inn i den historiske murvillaen fra 1864 for første gang.

– Det er et bygg mange har lagt merke til i bybildet, men som de fleste kun har et forhold til utsiden av. Jeg gleder meg til å kunne åpne dørene og gjøre det tilgjengelig for flere, sier Vatne.

DAGLIG LEDER: Nora Andreassen Ismael er daglig leder for den nye restauranten Villa Heftye.

I spissen for selve restauranten, som skal tilby fristelser fra det franske kjøkken med en norsk vri, står daglig leder Nora Andreassen Ismael.

Ismael avviser at Villa Heftye kun er ment for vestkantseliten. Hun påpeker at gjester kan få en fireretters middag billigere enn en treretters på Egon.

– Jeg er selv født og oppvokst på Oslo øst. Moren min er sykepleier. Jeg ønsker at det ikke skal spille noen rolle hvor du bor, så får vi se hvem som tar turen. Her får du en fantastisk beliggenhet, men også bra mat, bra vin og hyggelig personell, sier Ismael.

Komplisert oppussing

På innsiden av villaen klargjør Vatnes team de siste detaljene før den store åpningen. Den kjente interiørarkitekten Helene Hennie, som har ledet oppussingen, gestikulerer mens hun snakker i telefonen.

– Det har vært ekstremt morsomt å jobbe med Helene. Hun er en perfeksjonist til fingertuppene. Hun er veldig kvalitetsbevisst og kjenner enormt mange mennesker i denne bransjen. Hun har på en måte et svar på alt, sier Ismael.

KOSTBART: Runar Vatne har brukt 50 millioner kroner bare på oppussingen av restauranten Villa Heftye, etter det E24 erfarer.

Villaen ble opprinnelig bygget for bankmannen Jørgen Haslev Heftye, og var i en årrekke boligen til NSBs generaldirektør. Nå er den fredet av Riksantikvaren.

Tak, gulv og flere peiser er beholdt originale, men interiørarkitekt Hennie har også satt tydelige spor.

– Vi har blant annet kledd veggene i alle rom med stoff. Hvert rom tok seks uker. Vi har også vært veldig flinke til å ta vare på ting som ikke er vernet, forklarer Ismael.

– Hvor har mesteparten av pengene til oppussingen gått?

– Det er et gammelt bygg, så det er veldig mye infrastruktur. Kjøkken og lignende krever enormt mye strøm, så vi har lagt en del ekstra strøm inn i huset. Det koster. Inntil for en uke siden hadde vi ikke nok strøm. Det har kanskje vært den største hodepinen.

FREDET: Taket er beholdt originalt i den historiske bygningen, som er fredet av Riksantikvaren.

Vatne mener at alle som er heldige nok til å kunne kjøpe historiske bygninger, har et ansvar for å etterlate de i bedre stand enn de overtok dem.

– Villa Heftye er ikke en investering det er mulig å regne hjem rent økonomisk, men samtidig en fin mulighet til å kunne bidra til å gjøre Oslo til en enda litt kulere by, sier Vatne.

– Hvorfor har du valgt å holde restaurant-prosjektet såpass hemmelig siden du kjøpte bygget?

– Vi skulle sette sammen det riktige teamet til å drive restauranten og ferdigstille en komplisert oppussing, da var det fint å kunne jobbe helt i fred.

Les på E24+

Eksperter: Dette er Børsens største bjellesauer

Kontor med eget tårn

Vatnes nye utsikt over Oslo – inkludert finansdistriktet på Tjuvholmen – er utvilsomt kul. Investoren, som står bak Vatne Capital, har valgt å bygge sitt eget kontor i etasjene over restauranten.

– Jeg elsker bygget og liker å være der det skjer, sier han.

PROFILERT INVESTOR: Milliardær Runar Vatne slo seg opp på eiendom, men er i dag kjent som en av de største investorene på Oslo Børs. Bildet er tatt i 2012.

Daglig leder Ismael viser vei opp trappen fra restauranten til Vatnes kontor i andre etasje. En hvit vindeltrapp fører videre opp til tredje etasje, etterfulgt av en ny, blå vindeltrapp til tårnet i fjerde.

– Tårnet er fantastisk, men du får veldig høy puls av så mange etasjer, sier Ismael.

– Er det mulig å spise middag i tårnet?

– Det må i så fall være en helt, helt spesiell anledning. Tårnet tilhører kontoret.

– Hva er Runars rolle i selve restauranten? Er han veldig «hands on»?

– Han lar oss egentlig gjøre det vi har lyst til. Runar er ekstremt fin å jobbe for. Han lytter og hjelper til. Han er ikke «hands on» i restauranten, men hører på hva som foregår og synes mat og vin er kjempegøy. Han er kanskje litt vel lett å jobbe for til tider.

– Selv om han har kontor rett over?

– Ja ja. Men han har på en måte vært involvert i hele prosessen, og vært med på de viktigste jobbintervjuene.

Vinkjeller i gammelt våpenlager

I kjelleren under villaen, i Forsvarets gamle våpenlager, ferdigstilles en fransk vinkjeller.

– Vinkjelleren var det første jeg begynte med, forklarer Ismael.

– Det var bare en luke i gulvet. Da vi åpnet opp, kom det mye damp. Luken ikke hadde vært åpnet på kjempelenge, og det var en del fuktighet fra de rene bergveggene. Vi skal holde det rått som i en ordentlig vinkjeller, så du slipper å besøke en «cave du vin» i Frankrike. Det er perfekt for lagring.

– Og det skal litt til å bryte seg inn siden det er et gammelt våpenlager, skyter hun inn.

VINSKAP: Vinkjelleren i Villa Heftye ferdigstilles, men det bugner over av flasker i vinskapet i første etasje.

Ismael er en ekte vinekspert – en sommelier på fagspråk – som har jobbet for tunge restaurant- og vinaktører som Dilla Holding, Statholdergaarden, Robert Prizelius og Michaels.

For hennes del startet prosjektet med en telefon fra popartist Alexandra Joner, samboeren til Vatne, som var på jakt etter en litt annerledes bursdagsgave til mannen midt i pandemien.

– Alexandra spurte: «Kan ikke du komme og holde en vinkveld i bursdagsgave?» Så jeg dukket opp, vet du, forteller Ismael.

– Runar kommer ned, ser på meg og spør: «Hva skal du? Skal du danse?» For Alexandra er jo danser. Nei gud, håper ikke det er det jeg skal.

– Det ble en veldig, veldig hyggelig kveld, og det var sånn dette begynte.

Et halvt år senere, ringte Vatne og spurte om hun ville ha ny jobb. Siden den gang har Ismael og resten av sommelierene kjøpt inn rundt 2.500 vinflasker, inkludert to flasker sjelden Petrus til 45.000 kroner per flaske.

– Vi er jo litt frankofile her, så det er et tungt fransk vinkart. Vi håper at de som kjenner vin, ser at vi har lagt sjel, tid og tanker i det. Jeg har trukket i alle mine nettverk og kontakter, og fått opp ting direkte fra Bordeaux, som du kanskje ikke får fatt i her i Norge.

– Vi har flasker fra Bordeaux helt tilbake til 1939. Det er vi stolte av. Men vi håper det er noe for alle og enhver.

– Men du får ikke bestilt noe «Falling Feather» her?

– Du får Ikke noe «Falling Feather» her, nei. Men vi lover god vin til en bra penge. Du kan bruke 150.000 kroner eller 600 kroner og få like gode anbefalinger og gode glass.

Les også

Selger ikonisk restaurant-eiendom i Oslofjorden: – Blir nok en profesjonell kjøper

Kjøkkensjef fra Køben i siste liten

À la carte-menyen er også frankofil – med noen nordiske innslag.

– Det blir ikke full bistromat, men vi ønsker alltid å ha en tartar på menyen. Vi holder det litt mer nordisk, men ikke så nordisk at det er en maur på en granbar, for det kan bli litt sært. Ingen av oss ønsker det, sier Ismael.

– Vi ønsker at du kommer hit og tenker: «shit, dette er den beste tartaren jeg har fått». At det skal gå an å komme hit flere ganger i uken for å spise middag med familie på lørdag og lunsj med jobben på tirsdag. Det gidder man ikke med maur på en granbar. Det er ikke noe galt i det, men ikke noe vi går etter her.

Vatne forklarer at det var uaktuelt å gjøre restauranten til en del av en franchise.

– I stedet har vi vært så heldige at vi har fått samlet noen av de dyktigste unge menneskene fra restaurantbransjen, hentet fra hele Europa, sier Vatne.

KJØKKENSJEF: Den danske kjøkkensjefen Kenni Holm viser frem noen av kantarellene han har syltet etter han kom til Oslo.

Kjøkkensjef Kenni Holm er dansk. 27-åringen har flyttet til Oslo fra København, der han var soussjef på Restaurant No. 2, som beskrives som lillesøsteren til Michelin-restauranten AOC.

– Kenni er en fantastisk gutt og kjempeflink. En liten nerd egentlig. Jeg har aldri sett så mye kantareller i mitt liv. Han har syltet og fermentert, så vi kan bruke norske råvarer utover vinteren istedenfor å hente inn fra utlandet, sier Ismael.

Å hente kjøkkensjefen til Norge ble en prøvelse i seg selv. Ismael kaller det «et lite mareritt».

– Det var vanskelig å finne riktig kokk til huset. Det var frem og tilbake på flere kandidater. Da vi endelig fant Kenni, fikk vi ham ikke inn i landet på grunn av innreiseregler. Jeg søkte gjennom Sjøfartsdirektoratet, der det var 48 timer søknadsfrist, og fikk ham godkjent.

– Du kan kalle det driftskritisk. Vi hadde et fullt team her, og måtte permittert hvis vi ikke fikk ham inn.

– Kommer dere i mål til åpning?

– Ja, vi kommer i mål. Jeg kunne åpnet i dag. Vi har varer på frys, vin i huset og et utrolig team.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Runar Vatne
  2. Filipstad
  3. Restaurant
  4. Vin
  5. Eiendom

Flere artikler

  1. Nå blir Byggmester Sagen også eiendomsutvikler

  2. Olav Thon-selskap med betydelig resultatforbedring

  3. Foodora mer enn doblet omsetningen under pandemien

  4. JPMorgan Chase kjøper restaurantguide

  5. Hoteller mangler ansatte: – Vanskeligere enn krisen under pandemien