Økonomenes kontantstøtte-ordning: – Burde latt være å eksperimentere

Kontantstøtteordningen for bedrifter har blitt kritisert av flere økonomer. Hadde de fått bestemme hadde ordningen vært annerledes.

Økonomiprofessor ved Universitetet i Chicago Magne Mogstad, økonom og NHH-professor Katrine Løken og Investeringsdirektør i Nordea Robert Næss.
  • Sofie Amalie Fraser
  • Sindre Hopland
  • Hans Jørgen Myrvang Ro
Publisert: Publisert:

– At man fikk betalt for å holde folk i jobb og dermed holde aktiviteten i selskapene oppe, har manglet fra ordningen hele tiden, sier økonom Katrine Løken.

For å hjelpe næringslivet i krise vedtok Stortinget i april 2020 en kompensasjonsordning for bedrifter, hvor selskaper med stort omsetningsfall kunne få dekket faste kostnader. Ordningen har blitt videreført flere ganger.

E24 har gjennom flere artikler skrevet om hvordan det har gått med bedriftene som har mottatt kontantstøtte. 30. august har beløpet som kunne blitt tilbakebetalt uten at bedriftene gikk i underskudd 1,5 milliarder kroner.

Flere økonomer har tatt til orde for at ordningen burde vært annerledes.

Les også

Arbeiderpartiet varsler full gransking av coronastøtten

Magne Mogstad: – Burde latt være å eksperimentere

Økonomiprofessor Magne Mogstad ved Universitetet i Chicago mener regjeringen burde sett mer på hva man har gjort under tidligere kriser.

– Jeg mener og har ment hele tiden at regjeringen burde latt være å eksperimentere med en rekke nye, lite gjennomtenkte tiltak. Istedenfor burde de brukt gjennomtenkte og utprøvde ordninger. Regjeringen valgte å overføre skattepenger til kapitaleiere gjennom diverse tiltak som ble innført i all hast og senere forlenget og utvidet, sier Mogstad.

Han lurer spesielt på hvorfor politikerne ikke gjorde som under finanskrisen og fokuserte på å gi bankene sikkerhet til å ta opp nye lån, slik at de kunne tilby nye utlån til både bedrifter og privatpersoner.

– Skattefinansieringskostnadene ved overføringene til bedriftene er betydelige. Hver krone myndighetene gir bort innebærer betydelige ekstrakostnader for samfunnet.

Magne Mogstad er økonomiprofessor ved Chicago University.

Mogstad peker på at det hadde vært flere fordeler ved å gjøre som under finanskrisen:

– Omstilling på bedriftssiden er helt nødvendig for vekst og innovasjon. Hvis økonomien ikke skal omstille seg gjennom kriser, når skal omstillingen da skje? spør professoren.

Han sier videre at en annen fordel er at mer av fellesskapets ressurser kunne settes inn for å kompensere arbeidstagere som mister jobben og hjelpe dem tilbake til arbeidslivet.

– Et viktig prinsipp i det norske sikkerhetsnettet er at permitteringer bør ha kostnader både for arbeidsgivere og arbeidstagere, fortsetter han.

Robert Næss: – Skulle vært lån

Investeringsdirektør i Nordea, Robert Næss, mener kontantstøtteordningen kunne vært slik den var nå, men med én endring:

– Støtten skulle vært lån.

Næss mener myndighetene kom med en ordning som reduserte usikkerheten på kort sikt, men at det at støtten ble gitt som gave skapte i seg selv et problem i fjor vår.

– For eksempel for virksomheten i Ecocar AS, som importerer og selger biler, hvor jeg er medeier, medførte støtten at det var bedre å stenge helt ned enn å selge biler med lav margin. Dersom støtten hadde vært et lån så ville man ikke tjent mer på å stenge ned, sier Næss.

Investeringsdirektør Robert Næss i Nordea Markets
Les også

Sanner svarer Tajik: – Det er lett å glemme hvilken enorm usikkerhet vi sto i våren 2020

Han sier også at den viktigste grunnen til at man ikke burde gitt pengene som ren støtte er at det alltid er en risiko å drive en bedrift.

– Det vil som regel alltid være noen som tjener der andre taper. Selv om vi ikke var forberedt på corona så er det vanlig at det dukker opp overraskende ting.

Næss mener man i ettertid kunne hatt mulighet til å gjøre om lånet til ren støtte, og hatt lånet rentefritt for de som gikk med underskudd.

– Jeg ser ingen ulemper ved at ordningen hadde vært lån istedenfor ren støtte. Jeg ser at det er brukt begreper som «etterpåklokskap» men poenget mitt om lån kom på trykk 2. juni i fjor og allerede da så vi klare tegn på at det ville gå greit, avslutter investeringsdirektøren.

Les også

Steinar Holden: Coronastøtten til store selskaper var i stor grad ren hjelp til eierne etter sommeren 2020

Katrine Løken: Ønsker seg større omsetningsfall

Økonom og NHH-professor Katrine Løken satt i Holden-utvalget, som vurderte samfunnsøkonomiske effekter av smitteverntiltakene innført av regjeringen.

Hun mener blant annet at kravet om et omsetningsfall på minimum 30 prosent med fordel kunne vært høyere, spesielt med tanke på at man har lånegarantiordningen i tillegg til kompensasjonsordningen.

I tillegg mener Løken, i likhet med utvalget hun var en del av, at ordningen i for stor grad insentiverte til permitteringer.

Økonom Katrine Løken. Bildet er fra da Løken fikk Nils Klim-prisen for sin forskning på de nordiske velferdsstatene.

– At man fikk betalt for å holde folk i jobb og dermed holdt aktiviteten i selskapene oppe har manglet fra ordningen hele tiden, fortsetter Løken.

– Er dette noe man kunne lagt inn i ordningen underveis?

– Ja, Holden-utvalget argumenterte for det, og nå har jo ordningen vart lenge, og man diskuterer videreføring for enkelte bransjer, sier Løken og fortsetter:

– Fra starten av tenkte jeg at støtten burde vært mer bransjespesifikk, men jeg har forstått at man gjennom Brønnøysundregistrene ikke har et godt nok system for å skille selskaper på bransjekoder.

Økonomen mener et bedre system for å skille selskaper på bransjer bør på plass om man skal dele ut penger gjennom en lignende ordning igjen.

Les også

En milliard av coronastøtten kunne blitt tilbakebetalt uten at selskapene hadde gått med underskudd

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Pandemiøkonomien
  2. Kontantstøtte
  3. Coronaviruset
  4. Robert Næss

Flere artikler

  1. Steinar Holden: Coronastøtten til store selskaper var i stor grad ren hjelp til eierne etter sommeren 2020

  2. Tajik etter Louis Vuitton-utbytte: – Jeg vil gjerne vite hva Sanner tenker nå

  3. Louis Vuitton fikk 893.091 kroner i statsstøtte - vil sende 40 mill. i utbytte til fransk eier

  4. En milliard av coronastøtten kunne blitt tilbakebetalt uten at selskapene hadde gått med underskudd

  5. Aksjeantallet i Norwegian vil øke kraftig: Nå kommer inntil 233,5 millioner nye aksjer for salg