Beskylder DNB for skapindeks-forvaltning: – Det har vært en tornefull vei

Mandag startet en historisk rettssak i Oslo tingrett. Forbrukerrådet har anlagt et gigantsøksmål mot DNB på vegne av 180.000 fondskunder.

GIGANTSØKSMÅL: Gruppesøksmålet Forbrukerrådet har reist mot DNB på vegne av 180.000 fondskunder kommer opp i Oslo tingrett mandag morgen. Kundene har etter rådets mening betalt 690 millioner kroner for mye i gebyrer til banken. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

GIGANTSØKSMÅL: Gruppesøksmålet Forbrukerrådet har reist mot DNB på vegne av 180.000 fondskunder kommer opp i Oslo tingrett mandag morgen. Kundene har etter rådets mening betalt 690 millioner kroner for mye i gebyrer til banken. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Foto: Lise Åserud NTB scanpix
Publisert:

– Det har vært en tornefull vei å gå, sier Forbrukerrådets advokat Steinar Mageli, om prosessen frem til Oslo tingrett.

Han viser i sin innledning blant annet til rundene med ankesaker, der DNB ville stoppe at saken ble behandlet som et gruppesøksmål, men hvor banken til slutt måtte gi tapt i Høyesterett.

Dermed er det klart for en rettslig batalje i tingretten de neste tre ukene. Først ut er Forbrukerrådets advokat.

Kampen mellom Forbrukerrådet og DNB står om forvaltningen og gebyrene banken tok for aksjefondet DNB Norge og to andre fond som ble slått sammen med Norge-fondet.

Forbrukerrådet hevder at fondene ble markedsført og priset som aktive fond, mens de i realiteten lignet mer på passivt forvaltede fond.

Enkelt sagt forsøker aktive fond å gjøre det bedre enn børsen, og er dyrere enn passive fond som kun har som mål å gi samme avkastning som markedet.

Nå får du alle økonominyhetene ett sted. Last ned mine 24 i Apple Store eller Google Play.

– Forvaltet som skapindeksfond

Les også

MinE24 gir deg alle økonominyhetene på ett sted. Les mer og last ned her!

Magelie sier at det i finansmarkedet har vært økende fokus på fond som i utgangspunktet skal være aktive, men isteden ligner mer på indeksfond, kjent som såkalte skapindeksfond.

Annonsørinnhold

– Det Forbrukerrådet mener er at de fondene som nå står til prøving, de har vært forvaltet som skapindeksfond, altså tilnærmet som passive fond. Kundene har altså ikke fått det de har betalt for med et forvaltningshonorar på 1,8 prosent, sier han.

– Det er dette rettssaken skal avgjøre. Vi er ikke enige i det. Vi mener det har vært beskrevet som et bredt folkefond, og forvaltet som et bredt folkefond med ganske god avkastning, sier informasjonsdirektør Even Westerveld i DNB til E24.

Leder for DNB Kapitalforvaltning, Torkild Varran, er opptatt av hvilken type risiko fondene har tatt, ikke bare mengden risiko.

– Det er ganske lett å ta risiko. For meg som forvalter andres penger, så skal du faktisk vite at du får noe igjen for den risikoen, sier han til E24.

Varran sier det viktigste er gi kundene mer avkastning enn det referanseindeksen gir, i dette tilfellet Oslo Børs.

– Altså, hvis du får en til å kaste piler, så kunne du kommet til de utroligste risikotall. Så det å ta risiko, jeg mener det ikke er målet. Målet er å skape meravkastning til kundene.

– Jeg er enig i at da må du ta relativ risiko, ellers får du det ikke til. Men jeg mener den historikken vi har hatt, har vist at den risikoen vi har tatt har vært tilstrekkelig, sier Varran.

Ifølge DNB ga DNB Norge-fondet høyere avkastning enn Børsen i årene 2006 til 2009, mens det deretter ble slått av indeks fra 2010 til 2014.

– Vi var veldig gode i den første femårsperioden, frem til 2009. Så fungerte ikke modellen vår. Jeg er ikke stolt over resultatene den siste femårsperioden. Men det er en annen ting, sier Varran.

Fikk pålegg fra Finanstilsynet

Påstanden er at 180.000 kunder har betalt for noe de ikke har fått og Forbrukerrådet krever at kundene får tilbake det de har betalt for mye i gebyrer, totalt 690 millioner kroner.

Kravet er basert på forskjellen mellom gebyrene som tas for aktive og passive fond i perioden 2010 til og med 2014, pluss avkastningen disse pengene ville hatt om de ble stående i fondet.

I perioden var det årlige forvaltningsgebyret på 1,8 prosent, noe Forbrukerrådet sammenligner med et honorar på 0,3 prosent for passiv forvaltning.

Les også

Etterlyser 180.000 navnløse DNB-kunder

Selv har DNB blankt avvist påstandene om at kundene ikke har fått det de betalte for. Banken vil de neste ukene forsøke å vise i retten at DNB Norge-fondene har vært aktivt forvaltet og at forvalterne har tatt aktive aksjevalg.

Sentralt i Forbrukerrådets argumentasjon er en rapport laget av professor Petter Bjerksund og førsteamanuensis Trond Døskeland ved Norges Handelshøyskole (NHH), samt Finanstilsynets kritikk og pålegg til DNB.

Våren 2015 rettet Finanstilsynet kritikk mot driften og markedsføring av DNB Norge.

Tilsynet sa at «forvaltningen har ligget tett opp mot referanseindeksen, mens fondet er tilbudt og priset som et aktivt forvaltet fond», og krevde at banken rettet opp i praksisen.

I mai 2015 endret DNB forvaltningsgebyret fra 1,8 prosent til 1,4 prosent, og økte andelen av aksjeplasseringene som avviker fra referanseindeksen.

I NHH-rapporten analyseres tre forskjellige måltall som skal vise hvor aktiv forvaltningen har vært i fire aksjefond, inkludert DNB Norge.

Konklusjonen er klar. Kundene har «ikke har fått aktiv forvaltning, men dyr indeksnær forvaltning», skriver forskerne.

Les også

DNB anker for å stanse massesøksmål

Les også

Disse regnestykkene forsvarer DNB seg med

Les også

Forbrukerrådet saksøker DNB på vegne av 180.000 kunder - bare åtte har klagd

Her kan du lese mer om

Annonsørinnhold