Konsesjonspolitikk på jordet

Når Caroline Marie Hagen (23) blir nektet å kjøpe en gård fordi den er for dyr, er noe riv ruskende galt med norsk landbrukspolitikk.

Caroline Marie Hagen, datteren til mer kjente Stein Erik Hagen, trodde inntil i går at hun snart kunne flytte inn i praktgården Øvre Vilberg i Sørum kommune utenfor Oslo. Hun og selgeren, Gudbrand Askvik, ble i november i fjor enige om en pris på 27 millioner kroner for eiendommen, som blant annet består av 2000 mål skog og et vernet hovedhus fra 1771.

Kjøpet ble også godkjent av Sørum kommune og Akershus fylke, som valgte å se praktisk på saken. Selv om prisen på konsesjonsbelagte landbrukseiendommer skal fastsettes utfra takst på bygninger og utstyr, synes lokalpolitikerne det var greit at Hagen betalte dobbelt så mye som den tekniske verdien av eiendommen.

Som saksbehandler Torunn Engebretsen Hoel i Sørum kommune sa i sitt saksfremlegg til kommunepolitikerne som behandlet saken:

"Hvordan skal en fastsette verdien av et vers risset inn i et glassvindu fra 1700-tallet av en av Norges historiske personer, eller det "historiske suset" ved å sove i samme rom som en kjent dikter?"

Se bilder av praktgården

Men verdien av historisk sus og vakre, velbevarte originale detaljer passer ikke inn i norsk landbrukspolitikk.

I går ga Statens Landbruksforvaltning blankt avslag på Hagens konsesjonssøknad, ifølge Dagens Næringsliv.

"Det ville blitt gitt godkjenning dersom kjøpesummen hadde vært lavere", sier direktør Aud Børseth i Statens Landbruksforvaltning til avisen.

Har det rablet for Børseth? Nei, hun gjør dessverre bare jobben sin. Bondegårder er til for matauk, ifølge norsk landbrukspolitikk, ikke som bolig for velstående nordmenn uten nevneverdig interesse for å dyrke jorden.

At velstående Caroline Marie Hagen har både evne og vilje til å vedlikeholde og restaurere den historisk viktige eiendommen, er ikke viktig for Børseth.

Hagen er ikke den eneste som er blitt nektet å kjøpe gård fordi hun ville betale markedspris. Investorene Ola Mæle og Torstein Tvenge har også fått nei til å forfølge bondedrømmen.

Trolig velger Hagen å klage inn avslaget til Landbruksdepartementet. Jeg håper landbruksminister Terje Riis Johansen tar til vettet. Men jeg tviler på det.

Akkurat som boplikten, er nok konsesjonsregelverket velment. Ved å stanse salg av gårder til markedspris, tror Statens Landbruksforvaltning og politikerne at de forhindrer velstående mennesker som Caroline Marie Hagen fra å skyve bøndene ut av bygda.

Men landbruksnæringen får ikke bedre kår av at bønder som vil selge gårdene sine ikke får best mulig pris for dem. I stedet holder det kapital borte fra Bygde-Norge, og sørger for å opprettholde den langsomme seigpiningen som norske politikere utsetter landbruksnæringen for.

Hva er galt med at kapitalsterke, initiativrike og energiske bonderomantikere fra byen flytter til bygda? Sørum kommune så ikke problemet. Det gjorde dessverre Staten.

Aud Børseth og Statens Landbruksforvaltning holder norske bønder nede.