Det kommunale G-punktet

Rødgrønne politikere i Nord-Norge ble overmannet av egen grådighet.

Et sentralt premiss i økonomisk vitenskap er at alle mennesker er grådige.

Avsløringene om investeringene til norske kraftkommuner tyder på at premisset stemmer bra - også i det sosialdemokratiske Norge.

Grådige politikere

Kommunepolitikerne påstår selv at Terra-meglerne fremstilte investeringene som nærmest risikofrie. Risikofrie, men med høyere avkastning enn ved risikofrie plasseringer.

De stilte aldri spørsmål om hvorfor de presumptivt grådige bankierene i Citigroup

NYSE

C

og Terra Securities ville selge dem dette.

Risiko og avkastning

Citigroup og Terra vet naturligvis at det er en logisk sammenheng mellom forventet avkastning til et gitt nivå på risikoen (se figur).

Grafen angir at du som investor kan vente deg høyere avkastning dersom du er villige til å ta høyere risiko.

Alle (grådige) investorer, kraftkommuner som milliardærer, drømmer om å finne investeringer over kurven. Høy avkastning, og lav risiko. Det var også drømmen til politikerne i Rana, Hattfjelldal, Hemnes og Narvik.

Og drømmen var tydeligvis intens nok til å tro på selgerne i Terra Securities, da de fortalte at de solgte et produkt som faktisk ligger over kurven.

G-punktet

Men investeringen lå selvsagt ikke over kurven. Produktet, som var svært komplisert, lå under. Godt under. Avkastningen var litt høyere enn risikofri rente, men risikoen var stor.

Det hadde ikke politikerne forstått. De hadde jo ikke en gang tatt seg bryet med å lese de lange og tydelige advarslene som Citigroup hadde skrevet i prospektet. De trodde i stedet på de luftige og muntlige løftene fra Terra. Mandag sier kommunene at de har hatt investeringene i mange år, uten å forstå dem.

Dermed investerte kommunene i Grådighetspunktet. Det kommunale G-punktet.

Du får risiko

Ifølge standard finansteori vil finansiell risiko ende hos dem som har best evne til å håndtere den. Den britiske skribenten John Kay mener virkeligheten er annerledes. Folk som vet noe, forsøker å sende risiko videre til dem som vet lite.

- Fordi uvitenhet ikke er likt fordelt, er resultatet at risiko blir mer konsentrert, ikke mer spredt, skrev Kay på sin blogg i august, da finanskrisen var i sin spede begynnelse.

Andre folks penger

I tillegg til smått med forståelse, blåses mange politikeres risikovilje opp fordi de bruker kommunens penger, andre menneskers penger. De fleste passer dårligere på disse pengene enn på egne penger.

De fire kommunene i Nord-Norge som har tapt mest på investeringene, styres alle av ordførere fra Arbeiderpartiet. Få er så moralsk forarget over høye lønninger til aksjemeglere eller opsjoner til næringslivsledere som Ap-folk.

Vi kunne derfor ha håpet at nettopp disse ville vært mer skeptiske til folk som tjener nettopp på andre menneskers grådighet.

Men skepsisen hadde dårlige kår. Grådigheten vant.