Spekulantene vi elsker å hate

Vi er sinte om dagen – på banksjefer, finansakrobater og hensynsløse nyliberalister som har brakt verdensøkonomien i krise.

Terra-meklere, banker som har tillatt 100 prosent opplåning på boliger, Islands banker som har spist for grådig av den internasjonale finanssektoren. Alle disse som har beriket seg – riktignok innenfor lovens rammer – på vår bekostning. Vi roper om moralsk forfall.

Selv blir jeg minnet om de andre store "korsfest, korsfest"-rop i senere tid: Valla-saken, Osmundsens triste avgang, Hagas fall fra politikkens høyder, og en ambulansesjåførs ødelagte liv. Han som gjorde en medisinsk feilbedømmelse i Sofienbergparken. Men som ikke var rasist likevel. Jeg kjenner en sterk uro når majoriteten samler seg i sinne mot "de skyldige".

Naboer, venner, og jeg selv, har alle fått vår velstand fra "rovdyrkapitalismen". Mine boliger har innbrakt meg større fortjeneste enn jeg noen gang kan tjene gjennom lønnsarbeid. Venner har tjent gode penger på gunstige aksjefond. De klaget ikke da Skagen-fondet utbetalte dem over 15 prosent avkastning. Naboene ble ikke urolige, da boligen deres på tre år økte med 50 prosent i markedsverdi. Og ærverdige medlemmer av middelklassen har i årevis kjøpt leiligheter i boligprosjekter og solgt med 25 prosent fortjeneste ved ferdigstillelse.

Har du hørt historien om det unge paret som fikk følgende tilbud av bankfunksjonæren: "Vi kan tilby dere 100 prosent lånefinansiering av ny bolig, gratulerer!" Hvorpå paret svarte: "Nei, takk. Vi vil ikke risikere å komme i den situasjon av vi ikke klarer å betjene lånet, og gjennom det påfører andre tap. Vi kan bare ta imot 80 prosent." Du har ikke hørt om dem? Ikke jeg heller.

Har du hørt om kommunene som har spekulert i valuta og aksjer i årevis – og vunnet? Om bedriftene som har tjent mer på valutaspekulasjon enn egen virksomhet? Nei. Du hører bare om dette når det går galt.

Den internasjonale finanskrisen og den kommende depresjonen skyldes ikke grådige enkeltmennesker og hensynsløse handlinger. Den er det selvfølgelige og uomgjengelige resultat av følgende tre forhold:

1. En globalisert økonomi som har fjernet barrierene for flytting av kapital, produksjon og varer. Kontrollmekanismene, som lå i at vi hadde oversikt over hverandres gjerninger, er derved borte. Ingen vet hvem som eier hva, hvor ting er produsert og hvor de skal selges. Og hvor søpla dumpes, hvor resirkulerbart materiale fraktes og hva det blir til. Den globale hyperkompleksiteten er blitt ugjennomtrengelig, ukontrollerbar og rammen for grenseløs (sic!) spekulasjon.

2. En liberalistisk ideologi som de fleste støtter i medgangstider. Som er etter læreboka: "Business eksisterer for å skape profitt. Det stemmer! Profitt er alt det handler om. Business’ mål er profitt, og deres oppgave som ledere er å skape profitt for virksomheten. Og det dreier seg ikke bare helt enkelt om å skape litt profitt. Målet er å maksimere profitten." (Pool & LaRoe 1985) Liberalismen bygger opp under individets frihet, det frie initiativ, den har bidratt til velstandsvekst i store deler av verden. Alle landets politiske partier (unntatt Rødt?) er liberalistiske, sosialdemokratiske partier. Men økonomisk liberalisme går av skinnene når den realiseres uten ubrytelige barrierer. Og sammen med globaliseringen fører den mot både økonomisk kaos og økologisk katastrofe.

3. Og aktøren i det hele – homo sapiens: "Den er en meget høyrøstet, intenst oppdagelseslysten og farlig tallrik apeart ¿ tilbringer en stor del av tiden med å granske sine høyere beveggrunner og like mye tid til omhyggelig å se bort fra de fundamentale¿" – sier Desmond Morris, dyreatferdsforskeren som sjokkerte verden på 60-tallet med sin sammenlikning av mennesker og aper. Vi har en vankelmodig moral. Stillet overfor omstendigheter som legger til rette for det dårligste i oss, faller vi. Opsjonssurferne i norske lederposisjoner har ikke dårligere moral enn Per og Pål. De har bare fått en sjanse til å berike seg uten å gjøre noe ulovlig – og har gjort det. De fleste av oss ville gjort det samme.

Det finnes helter, mennesker som gjør handlinger de åpenbart taper på innenfor en overskuelig tidshorisont. De er i mindretall. De fleste av oss har tatt imot rovdyrkapitalismens rause gaver med takk. Vi tok imot boliglånet basert på 100% opplåning. Vi spekulerte i aksjer og valuta. Vi handlet over evne, for lånte penger, og festen nådde et høydepunkt med fjorårets julehandel til ca. 13,5 milliarder.

I den internasjonale bestselgeren "Det nye testamentet", lar forfatterne hovedpersonen uttale: "Den som er skyldfri kan kaste den første stein." Jeg vet ikke hvem som kastet den første stein i kjølvannet av finanskrisen. Men han var sannsynligvis ikke skyldfri.