FREMTIDENS FEMTIÅRINGER? Fremtidens 50-åringen vil kjøpe motorsykkel og starte panisk pensjonssparing, mener E24s spaltist. (Illustrasjonsfoto)

Pensjon og panikkalder

Fremtidens 50-åringer vil anlegge hentesveis, kjøpe motorsykkel – og starte panisk pensjonssparing.

  • Lasse Ruud
    Lasse Ruud
    Administrerende direktør i Verdipapirfondenes Forening
Publisert: Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

En mediesak viste nylig at nordmenns spareavtaler i fondi snitt ble større fra 2011 til i fjor.

Totalt har norske privatpersonernå 690.000 spareavtaler i aksje- og kombinasjonsfond. Siden hver person kan ha flere enn en spareavtale, er det anslagsvis 450.000 nordmenn som driver denne formen for sparing.

I snitt var slike avtaler i fjorpå 708 kroner i måneden, opp fra 686 kroner i 2011. Dette tallet har aldri vært høyere.

Størrelsen på norske spareavtalervil fortsette å vokse. Grunnen er at stadig flere av oss vil innse at pensjonen vi har opparbeidet oss rett til, ikke blir så stor som vi hadde sett for oss, men det vil vi innse såpass sent i livet at vi må spare betydelige beløp for at det skal monne. Poenget er enkelt illustrert med grafen nedenfor.

Albert Einsteinskal angivelig ha sagt at rentes rente er den sterkeste kraften i universet.

Rentes rente,altså at vi ikke bare får avkastning på pengene vi sparer, men også på avkastningen vi allerede har oppnådd på sparepengene, gir utvilsomt et solid bidrag til avkastningen på pensjonspengene.

Det utfordrende er at denne effekten først blir virkelig stor når den får godgjøre seg over lang tid. Det betyr at den primært påvirker sluttresultatet hvis vi begynner å spare tidlig i livsløpet.

Men i virkelighetens verdenser vi at det for de fleste av oss er vanskelig å spare store beløp i 20- eller endog 30-årene.

For det første er dette en periodeda mange av oss har relativt lav lønn samtidig som vi har store utgifter, både til å bo og til å etablere oss på andre måter.

For det andre,og kanskje like viktig, er det veldig langt frem til pensjonsalderen. Ikke vet vi hvor mye vi kommer til å tjene, ikke vet vi hva vi vil eie eller arve, og vi vet lite om fremtidige pensjons- eller skattesystemer. Da er det ikke rart at det er vanskelig å motivere seg for betydelig langsiktig sparing som ung voksen, selv for den som har forstått effekten av rentes rente over lang tid.

Så det blir gjerne slikat mange av oss først starter med å spare betydelige beløp når vi har blitt godt voksne. Da har vi gjerne en mer komfortabel privatøkonomi, samtidig som pensjonstilværelsen begynner å bli lettere å forestille seg. Vi kan også gjøre noenlunde sikre anslag på hvilken pensjon vi vil få, og da oppdager vi gjerne at den ikke er så stor som vi hadde tenkt oss.

Det utgjorte er at når vi først oppdager dette,kan vi påregne mye mindre drahjelp fra effekten av rentes rente.

Derfor må vi som er godt voksnespare desto mer, og nettopp derfor er min spådom: Etter hvert som stadig flere blir middelaldrende, med både god økonomi og rimelig oversikt over forventet pensjon, kommer vi til å se at snittstørrelsen på spareavtalene vil gå vesentlig opp til dem i aldersgruppen 50+.

Publisert:
Gå til e24.no

Flere artikler

  1. Nordmenn er svakt rustet mot renteøkninger: Urovekkende store hull i nordmenns renteforståelse

  2. Betalt innhold

    Ekspertenes råd: Slik kan du bli en pensjonsvinner

  3. Sjekk hvor mye du må spare til pensjon: – 1500 kroner i måneden er ikke nok

  4. Nå sparer nordmenn til dårligere tider

  5. Kommentar: Start pensjonssparingen før det er for sent