Den norske drømmen

Det er viktig å anerkjenne hvor viktig kunnskap er for et
høykostland som Norge.

Torsdag 15.november la Høyre frem vårt alternative statsbudsjett. Mediene har dekt våre skatteforslag utførlig, men den viktigste satsingen vi foretar er innenfor kunnskap.

The Economist skrev nylig en spesialrapport om forskjellenemellom fattig og rik i verden og viste at Skandinavia er landene med minstulikhet i verden. Jens Stoltenberg hevdet derfor at den amerikanske drømmen oppnår man best i Norge . Det mest interessante ved artikkelen er likevel anbefalingene: Sats på de unge,fokuser på skolen og gi lærerne incentiver for å lykkes.

Det er viktig å anerkjenne hvor viktig kunnskap er for et høykostland som Norge. Høyt lønnsnivå er et gode vi skal bevare og som legger grunnlaget for begrensede forskjeller, men forutsetningen er da at vi ligger i front på teknologisk utvikling og jobber smartere enn våre handelskonkurrenter. Ingrediensen i denne oppskriften er kunnskap.

Ingen kan vedta å være en kunnskapsnasjon. Det er noe man blir gjennom hardt arbeid og politiske prioriteringer. Norsk olje og gassforventer investeringer på over 200 milliarderpå norsk sokkel i årene fremover, men allerede mangler vi 16.000 ingeniører og IKT-personell. Det finnes ingen enkel løsning på denne floken utover en systematisk kunnskapssatsing fra grunnskolen til videregående skole og videre til høyere utdanning og forskning.

Bortsett fra eleven selv er gode lærere det viktigste for åløfte kunnskapen i skolen. Forskning fra Eric Hanushek ved Stanford viser at flere år med en god lærer kan fullstendig utjevne sosiale forskjeller med utgangspunkt i foreldrenes inntekt. Derfor satser vi 500 millioner på til sammen 4.300 plasser for etter- og videreutdanning av lærere. I dag finnes det 1.850. Vi foreslår også at staten skal betale en større andel per videreutdannet lærer på grunn av den store samfunnsnytten.

Ved å la lærerne få kontinuerlig påfyll av kompetanse gjør vi yrket mer attraktivt. Høyre har også foreslått egne karriereveier innenfor skolen hvor dyktige lærere skal kunne bli spesialister innenfor ulike felt med mulighet for høyere lønn. I sum vil det gi incentiver for å være, og forbli en god lærer.

Gode elever fra grunnskolen og videregående vil gi flere dyktige kandidater til høyere utdanning. Jeg har tidligere lansert Høyresambisjon verdensledende universitetsmiljøer her i spalten min på E24[8]. Foruten at vi styrker basisbevilgningene med over 150 millioner øremerker vi 50 millioner til å videreutvikle de aller beste miljøene. Hensikten er å skape bedre forutsetninger for mer avansert forskning, tettere samarbeid med næringslivet og gi muligheter for å hente inn sterk internasjonal kompetanse.

Sterke universitetsmiljøer og banebrytende forskning henger tett sammen. Vi styrker derfor forskningen med 986 millioner og såkornfondene med 485 millioner. Såkornkapital er viktig for å gi forskningsideene livgjennom å investere i dem[1]. Det styrker også samarbeidet mellom universitetsmiljøene og næringslivet.

Summen av alle Høyres kunnskapsforslag peker i retning av styrket konkurranseevne og svar på utfordringene som gis av The Economist. EUbetegner Norge som en moderat innovatør under nivået på gjennomsnittet avmedlemslandene[2]. Tallene som ligger bak påstanden er en lav andel realfagsutdannende, lite såkornkapital, lavt forskningsnivå i næringslivet og følgelig lav andel nye varemerker og design. Det positive er en større andel av innbyggerne med høyere utdanning utenom realfagene.

Vår kunnskapssatsing kombinerer å styrke elevene i skolen, gjøre universitetene bedre og samtidig øke forskning og kommersielle innovasjoner gjennom mer såkornkapital. En slik bred kunnskapssatsing vil sikre at vi også i fremtiden skaper trygge arbeidsplasser med et høyt lønnsnivå. Det er den norske drømmen.