Kommentar: Sent nei til Northug kan bli svinedyrt

Når Skiforbundet etter mange år endelig har sagt «nok er nok» til Petter Northug, handler det om å redde forbundets fremtid.

Forrige mandag sa skistyret stopp til Petter Northugs videre deltakelse i Skiforbundets landslagstropp.

At Norges Skiforbund først nå setter ned foten for Petter Northugs egotripp for å fylle opp egen lommebok, er antakelig for sent. Det slaget burde de tatt i april/ mai 2013 og ikke nå.

Nå oppdager forbundet at det å ha gitt etter på et av sponsorbransjens mest hellige prinsipper, bransjeekslusiviteten, kan koste dem dyrt i tiden fremover.

Produktet og idretten har mistet verdi for dem som fortsatt vil være med på laget

Frykten for å ryke uklar med, og stoppe en populær utøver, var for stor. Nå ser det ut for at frykten lærer naken kvinne å spinne.

At de har latt den mest mediaomtalte utøveren få profilere en stor konkurrent til en av Skiforbundets desidert største sponsorer, er mer enn en gåte. Med Coops underskog av brand treffer denne konkurransen også flere andre av forbundets øvrige sponsorer, som Maxbo og Weber.

At Aker trekker et hovedsponsorat med Skiforbundet etter knapt fem år, er ikke daglig kost. Det er et faresignal. Når resten av avtalene nå etterhvert skal reforhandles blir det krevende å forsvare at Skiforbundet har sagt go alone til den mest profilerte utøveren seks måneder i året.

Sponsing handler i stor grad om assosiasjon. Når norsk langrenn så til de grader de siste årene har handlet om oppmerksomhet omkring Northug og hans Coop-avtale, så kan umulig de andre sponsorene oppleve å ha fått valuta for sine avtaler. Assosiasjonene til norsk langrenn er nå stort sett Coop. I så henseende har Coops investering nok vært lukrativ

Når Skiforbundet nå endelig mante seg opp til å si «nok er nok» så kvapp Petter Northug, og ble en smule nervøs, og innkalte til pressekonferanse på et regnfylt fortau i Oslo sentrum. Han sa at han ikke ville ha spesialbehandling. Så vidt vites er der ingen norsk idrettsutøver som er blitt mer spesialbehandlet enn ham.

Som idretts- og langrennsinteressert ønsker jeg at det skal vokse og gro i idretten og at særforbundene får rammevilkår som gjør nettopp det mulig.

Sponsorinntektene til Skiforbundet har hatt en formidabel vekst etter vinter-OL i Vancouver. De har brukt et hav av penger på alt fra dekorerte trailere til støtteapparat.

De har i en viss grad lagt seg på en luksuslinje som er fjern og milevis fra resten av norsk idrett. I tillegg har de en «gullstjerne» hos Norges Idrettsforbund.

Mangelen på fasthet fra starten i Northug-saken kan nå koste Skiforbundet svinedyrt. Nå kommer det an på tøffheten fra de andre av forbundets sponsorer. Firer forbundet en millimeter mer enn de allerede har gjort ovenfor Northug tror jeg de må slanke pengebingen betydelig i åra fremover, med de konsekvensene det vil få for både eliten og den viktige breddesatsinga.

Forbundet har prøvd å ri to hester. Nå ser de at de har forskrevet seg.

Derfor er det viktigste nå å redde forbundets egen fremtid -i kke Petter Northugs.