Hotelltopp: – Vi trenger en halv milliard til vedlikehold
Det er i ferd med å bygge seg opp et stort etterslep av vedlikeholdskostnader for verneverdige bygg. De Historiske-sjefen ber nå regjeringen om skattehjelp der kommunene ikke vil gi fritak.
Mange av medlemmene til paraplyorganisasjonen «De Historiske Hotel og Spisesteder» forvalter bygg som står på Riksantikvarens liste over verneverdige kulturminner.
Det innebærer betydelig vedlikeholdsarbeid. I år har De Historiske-medlemmene, 66 hoteller og 23 spisesteder, beregnet at det er behov for vedlikehold for mellom 300 og 500 millioner kroner, forteller Geitle.
Problemet er at økonomien ikke strekker til etter snart et år med coronastans i reiselivet.
De Historiske-sjef Nils Henrik Geitle håper nå at regjeringen ser at deres medlemmer er reiselivsbedrifter i en særstilling og vil gi dem spesialbehandling.
– Alternativet er at man lar disse historiske bygningene forfalle, sier han.
Nå blir det enklere å få billigere barnehage, SFO og Aks
7–10 prosent på vedlikehold
Fleischer’s Hotel på Voss er ett av medlemmene som kjenner på denne problematikken.
Hotellet fikk et driftsunderskudd på omtrent 1,5 millioner kroner i fjor, til tross for rundt fem millioner kroner i coronastøtte.
Daglig leder Erik Fleischer Tønjum, som er femte generasjon som driver hotellet, forteller at uåret 2020 ikke ga mye rom for vedlikehold.
– En tommelfingerregel som historisk hotell er at man må bruke 7–10 prosent av omsetningen hvert år. Et vanlig år ville det betydd 3–4 millioner i vedlikehold, men i fjor brukte vi 900.000. Så vi har et betydelig etterslep, sier han.
Hovedbygget i hotellet med 110 rom ble bygget i 1889. Der er det minimalt med gjester om dagen etter at det igjen ble innført skjenkestopp i regionen.
– Nå har vi gjester på 5–6 rom. Da gir det ikke mening å holde åpent. Inntektene dekker ikke de ansattes lønn engang, sier Fleischer Tønjum.
To forslag om hjelp
Geitle har i et brev til regjeringen kommet med to forslag til tiltak som vil hjelpe De Historiske gjennom krisen.
Det første er et engangstilskudd eller en støtteordning via Riksantikvaren som kan benyttes til vedlikehold og rehabilitering av bygg som er fredet eller vernet.
Forslaget går ut på at tilskuddet ikke skal gå til investeringer i nybygg eller prosjekter som ikke kan igangsettes og fullføres i løpet av inneværende år.
– En slik støtte kan også ha bruk av lokal arbeidskraft som betingelse, sier Geitle.
De Historiske-sjefen beregner at det vil være nødvendig med 500 millioner kroner til den autentiske delen av norsk reiseliv.
Dette er planen: I mai skal flere tusen på norgescruise med dette splitter nye skipet.
De fleste betaler eiendomsskatt
Det andre tiltaket er å få fritak fra kommunal eiendomsskatt.
Geitle forteller at rundt 85 prosent av deres medlemmer omfattes av kommunal eiendomsskatt i dag. Han skulle ønske at flere kommuner fulgte anbefalingen som Riksantikvaren kom med i 2010.
Da ble alle landets kommuner oppfordret til fritak for eiendomsskatt for bygninger med historisk verdi. Å avgjøre dette er opp til hver enkelt kommune.
– Tilbakemeldingene fra våre medlemmer er imidlertid at kommunene ikke kjenner til bestemmelsen eller at de ikke ønsker å bruke denne muligheten, sier Nils Henrik Geitle.
Han håper nå på hjelp fra regjeringen.
– Vi ber om tydeligere retningslinjer nasjonalt på at historiske bygg burde få fritak fra eiendomsskatt i stedet for at det skal være opp til hver enkelt kommune, sier han.
Fem eksperter: Slik ville vi investert 100.000 kroner nå
Delvis medhold på Voss
Eiendomsskatten har skapt frustrasjon på Fleischer’s Hotel etter at Voss kommune innførte dette i 2009.
– Det har vært en ganske kraftig økning de siste årene. Samtidig er utgiftene til vedlikehold som et svart hull. Det føles helt meningsløst å skyte alt av overskudd tilbake i driften for at kommunen skal dra ut en halv millioner kroner i skatt på arbeidende kapital, sier Erik Fleischer Tønjum.
Hotellet har søkt kommunen om fritak, men fikk senest i fjor høst avslag. Begrunnelsen er at de driver næringsvirksomhet og at et fritak dermed kan være konkurransevridende.
I kommunestyremøtet forrige uke snudde imidlertid politikerne delvis. Fleischer’s får nå en 30 prosents reduksjon i eiendomsskatt for den delen av hotellet som er fra før år 1900.
– Dagen etterpå kom det en takstmann for å gjøre ny verdivurdering av eiendommen. Så vi får bare vente og se hva enden på visa blir, sier Erik Fleischer Tønjum.
Kraftdirektør slår alarm: Straumnettet taklar ikkje elektrifiseringen av Noreg
– Bør være opp til kommunene
Nils Henrik Geitles ønske om nasjonale føringer for eiendomsskatt på historiske bygninger virker ikke å nå gjennom i Finansdepartementet.
I en e-post til E24 påpeker statssekretær Magnus Thue (H) at eiendomsskatten er den eneste lokale beskatningsmuligheten for kommunene.
– Kommunene har stor frihet til å utforme skatten til lokale forhold, og dette omfatter også adgang til å frita nærmere angitte typer eiendom, som bygninger av historisk verdi. Siden eiendomsskatten er en kommunal skatt, så bør det også være opp til kommunene om det skal gis fritak, skriver Thue.
Han påpeker også at det er blitt gitt økte bevilgninger til direkte tilskudd til bevaring av fredede bygninger i privat eie de siste årene (FRIP-programmet), og gjennom Kulturminnefondet.
