Varsler avgiftskutt på lettbrus

Regjeringen kommer næringslivet i møte og foreslår å senke avgiften på lettbrus med 30 prosent i statsbudsjettet for neste år.

– Lettbrusen er jo bedre enn den med sukker. Jeg vet det er en myte om at det ikke er så bra å drikke lettbrus, men det er feil. Hvis alternativet er å drikke sukkerholdig brus, så er lettbrus mye bedre, sier helseminister Bent Høie (H) til E24.

I revidert budsjett fikk Frp reversert det famøse budsjettforliket i 2017 som endte med over 40 prosent økning i sukkeravgiften.

Men næringsmiddelindustrien har også kritisert regjeringen for at sukkeravgiften også treffer produkter som ikke inneholder sukker, og det vil både helse- og landbruksministeren gjøre noe med i neste budsjett som legges frem 7. oktober.

Endringen betyr at jo mer sukker i drikken, desto høyere avgift må man betale. Har drikken bare kunstig søtningsstoff, betyr det rundt 30 prosent kutt i sukkeravgiften fra og med 1. juli neste år.

– Næringen har jo hele veien etterspurt en ordning hvor sukkeravgiften ikke rammer produkter uten sukker, hvorfor kommer dette først nå?

– Vi har hatt en offentlig utredning, og har fått en løsning nå som både gjør det billigere å produsere sukkerfritt, men også et incentiv for næringsmiddelindustrien til å lage produkter med mindre sukker, sier Høie.

Forslaget anslås å gi et bokført provenytap i 2021 på om lag 150 millioner kroner, men helårsvirkningen er anslått til 350 millioner kroner.

I dag må produsentene betale 3,63 kroner literen i sukkeravgift. Regjeringen vil endre dette til 2,54 kroner per liter for den sukkerfrie varianten.

Brussalget eksplodert under coronakrisen

– Meg som har staket opp en del fett i årene, vet jo at sukker er en av våre største helseutfordringer. Det å lage et incentiv til å bruke mindre sukker i produktene, er bedre for dem som produserer drikken, bedre for oss som skal kjøpe og for folkehelsen, sier mat- og landbruksminister Olaug Bollestad (KrF).

Flere selskaper har sagt at investeringsviljen er mindre når avgiftene økes. Coca-Cola har blant annet pekt på sukkeravgiften da selskapet nedbemannet 42 årsverk i november i fjor.

– Forventer man at næringen også viser investeringsvilje nå som avgiftene lettes?

– Jeg skjønner jo at næringen skal ha noe igjen på bunnlinjen, men for oss er det viktigste at folk kjøper flere sukkerfrie produkter, sier Bollestad.

Brus er et av produktene som er langt billigere i Sverige, og det blir ofte omtalt som en såkalt «lokkevare» for å få nordmenn over grensen. 2020-tallene for Bryggeri- og drikkevareforeningen viser at veksten for brussalget i Norge så langt i år er på 14,8 prosent nå som grensen er stengt.

Det går dermed mot det beste salgsåret for brus siden man begynte elektronisk registrering i 2010. Andelen av brus som er sukkerfri er nå 60,7 prosent, et tall som sakte, men sikkert har steget.

Under kan du se hvordan brus og alkoholfrie drikkevarer vil avgiftslegges etter hvor mye sukker produktet inneholder:

Folkehelsetiltak – ikke grensegrep

Selskapene som produserer og selger drikke i Norge har også pekt på den økende grensehandelen som en årsak til å gjøre noe med avgiften på sukker.

I tillegg er det bare få uker siden Høyres programkomité gikk inn for å «forsiktig harmonisere» avgiftene på brus og alkohol med Sverige.

– Er dette en Høie som kommer sin programkomité i møte?

– For meg er det folkehelsetiltaket som er viktigst, men det er mange som drar til Sverige for å kjøpe lettbrus. Nå får disse produktene ganske kraftige prissvekkelser, og det håper vi bidrar til at folk handler mer i Norge. Så det er begge deler, men begrunnelsen er folkehelsen, sier helseministeren.

– Da man satte opp sukkeravgiftene så ble jo dette regnet som et folkehelsetiltak. Nå regnes det også som et folkehelsetiltak å sette dem ned igjen?

– Det var noe som skjedde i forhandlingene på Stortinget, men nå viser vi at man kan ha folkehelsetiltak som innebærer lettelser i avgifter og ikke bare økninger.

Vil tine fryst forhold til matbransjen

I 2014 startet Bent Høie den såkalte næringslivsgruppen hvor helseministeren hadde regelmessige møter med næringsmiddelbransjen for sammen å jobbe for mindre sukker i norske matvarer. Dette samarbeidet ble raskt stoppet da regjeringen økte sukkeravgiften.

– Nå ønsker vi å sette i gang det samarbeidet med bransjen som ble lagt på is etter avgiftsøkningen i 2017, og etter den justeringen som kom i sommer, så er signalet at næringen også ønsker dette.

Regjeringen har blant annet sett til Irland for inspirasjon til forslaget, som har innført lignende tiltak.

Både Høie og Bollestad sier man ønsker å unngå tiltak gjort i Storbritannia, hvor man for eksempel har innført forbud mot tilbud som «kjøp én – få én gratis» på usunne produkter.

I Norge mener regjeringen at dialog fungerer bedre enn forbud.