Hvis Daniel Skjeldam noen gang skal få tillit igjen, må han slutte med grenseløst tåkeprat

UKESLUTT: Det har vært vondt å se på Hurtigrutens krise i sommer. Konsernsjefens håndtering har gjort alt verre. Og det ble ikke noe bedre denne uka.

- Konsernsjef Daniel Skjeldam er en utmerket mann, sier Trygve Hegnar. Dette kan vi lese på Finansavisen.no. Hegnar er styreleder og medeier i Hurtigruten. 

Og ansvarlig redaktør og eier av Finansavisen, som på det verste under sommerens skandale nesten ikke omtalt rederiets krise.

Men nå er det verste over. For Skjeldam har beklaget, sier Hegnar, som beklager han også. 

- Det er veldig kjedelig, sier Hegnar. 

Men ikke mer kjedelig enn at han altså har full tillit til konsernsjefen.

DET ER EN fotballtreners mareritt når styrelederen din begynner å snakke om tillit. Da er du som oftest bare et knepent tap fra arbeidsledighet.

Daniel Skjeldam har tapt alle kampene denne sesongen. Men styret har fortsatt full tillit til han. Så sterk at de gjentar det ved hver anledning. 

Og Skjeldam er tross alt ganske heldig. Blant de få som fortsatt har denne tilliten, sitter de fleste i selskapets styre. 

FOR DET ER mange grunner til det motsatte. Daniel Skjeldams fall de siste måneder har vært et av norsk næringslivs mest spektakulære. 

Han er kjent som en meget dyktig leder og trivelig kar. Sjelden i dress, heller et folkelig smil og t-skjorte. Skjeldam gjorde kometkarriere i Norwegian. Og inviterte seg selv til toppjobben i Hurtigruten. 

Hvor han lyktes i å forvandle kystens stolthet fra et tilnærmet konkursbo til et lønnsomt rederi. Derav styrets tillit. Og lønnsomheten har i stor grad kommet fra cruisene utenfor Norge. 

Men nettopp jakten på lønnsomhet under coronakrisen kan ha blitt Skjeldams bane. 

DENNE UKA KOM granskingsrapporten etter sommerens skandalecruise. Minst 71 personer er registrert smittet etter utbruddet på MS Roald Amundsen. 69 kommuner ble berørt. 

Rapporten slår fast at risikostyringen har vært utilstrekkelig, tiltakene var for dårlige og karantenereglene ble ikke fulgt. Det tok altfor lang tid før krisehåndtering ble iverksatt. 

Hurtigruten har også fått mye kritikk for forsøk på hemmelighold. Selskapet brøt avtalen med Folkehelseinstituttet om å varsle passasjerer. Og fikk Hadsel kommune til å fjerne Hurtigrutens navn fra en pressemelding om coronasmitte. 

HOVEDFUNNENE I RAPPORTEN er seg selv slakt nok for konsernledelsen. De får kritikk for hele risikostyringen, skal ha vært for langt unna og hadde ingen «systematisk tilnærming». Vi husker alle hvordan konsernsjefen tidlig pekte nedover ved å si at han ikke hadde fått all informasjon.

Men var Skjeldam samtidig involvert i de fatale forsøkene på hemmelighold? Ja, mener driftsdirektør Bent Martini, som har innrømmet at han instruerte en medarbeider om å få Hadsel kommune til å tilbakeholde informasjon. Ifølge Martini var dette på instruks fra nettopp Skjeldam. 

Sistnevnte avviser dette, ifølge granskingen. Men bekrefter at han var «opptatt av hvilken dokumentasjon kommunen hadde for å omtale Hurtigruten, all den tid det ble opplyst at FHI og involverte personer i Hurtigruten mente at smitten ikke hadde skjedd ombord». 

SAGT PÅ EN annen måte: Ja, Skjeldam var opptatt av at dette ikke skulle komme ut.

Det er ikke urimelig av en driftsdirektør å tenke at han burde tolke dette som en instruks. En toppsjef kan som kjent alltid hedge seg ved å gi tvetydige beskjeder. 

Granskerne vil ikke konkludere på dette. Men Bent Martini ble allerede 7. august midlertidig avsatt som driftsdirektør. Hans rolle ble overtatt av kommersiell direktør Asta Lassesen. 

Som i rapporten også beskyldes for å a bidratt til å holde tilbake informasjon, når det gjelder avtalebruddet med Folkehelseinstituttet. 

HVA GJØR DENNE ledelsen så for å gjenopprette tilliten - til seg selv og til et av kystens mest tradisjonsrike selskap?

Daniel Skjeldam lovte å være grenseløst ærlig, for så å forsvinne fra offentligheten. 13. august gjorde han et fire minutters comeback.

9. september sendte selskapet pressesjefen for å uttale at 29 kroner timen for filippinske arbeidere var «bedre enn internasjonal standard», mens toppsjefens lønn på 14,5 millioner kroner var «langt under internasjonal bransjestandard». 

Torsdag denne uka var han omsider tilbake. Men det var fortsatt tåkefyrsten Daniel Skjeldam som deltok på pressekonferansen. Det var forberedte talepunkter og fullt ansvar og unnskyld og gjentakelser. 

Enda verre ble det på Dagsnytt 18 torsdag kveld, hvor Skjeldam fremstod som den reneste komiske Ali. Han svarte strengt tatt ikke på ett eneste av spørsmålene fra programleder Sigrid Sollund - bare gjentok innholdsløse selvfølgeligheter som at selskapet må jobbe med å forbedre kulturen. 

Ja, til tross for at kulturmålingene i Hurtigruten viser at den er ganske god, må de altså det. 

DET ER SÅ man ikke tror det er sant. 

En ting er at torsdagen bør bli pensum i kommunikasjon og krisehåndtering. Mer alvorlig er det at Skjeldam med slik atferd signaliserer at han overhodet ikke skjønner alvoret i saken. For ham selv, selskapet og Norge.

Det er mulig konsernsjefens tillit hos styreleder Trygve Hegnar ikke har noen grenser. Skjeldams motivasjon for å gjenopprette verdien på sine egne aksjer i Hurtigruten er nok også grenseløs. 

Men skal han og Hurtigruten få tilbake tilliten hos noen andre, er det på tide å starte arbeidet.

DANIEL SKJELDAM KAN begynne å snakke norsk. Det er på tide å gå ut av rollen som en PR-parodi og agere som den skadeskutte toppsjefen han faktisk er. 

Konsernledelsen bør innrømme at coronakrisen, økonomi og hastverk etter alt å dømme har gått på bekostning av risikostyring og smitteverntiltak – og at de selv sviktet aller mest.

Både Skjeldam og Lassesen må også erkjenne at deres håndtering – enten direkte eller mellom linjene – kan ha bidratt til de skandaløse forsøkene på hemmelighold. 

DET KAN HENDE slike erkjennelser vil koste dem jobben.

Men det er enda mer umulig å gjenopprette tilliten uten å snakke sant.