LATVISKE ARBEIDERE I NORGE: Mange har sett, ingen grep inn
Mange har sett at det bodde arbeidere under dårlige forhold i Gardermoveien i Nannestad. Ingen gjorde noe med det.
Aftenposten avdekket i går at ti latviske bygningsarbeidere bodde i en brakkerigg som ikke var egnet som bolig, uten innlagt vann, med bad og toalett i stallen 50 meter unna, og hvor det elektriske anlegget ikke var godkjent av Hafslund Nett. På det meste skal det ha bodd 18 arbeidere her. Tomten eies av mennenes arbeidsgiver, Odd Erik Fanghol.
Teknisk etat har vært tipset. Lokalpolitikere har vært tipset. Politiet har vært tipset. Ingen så det som prekært å inspisere.
Forsøplet.
Lokalpolitiker Cato Sand forteller at både politikere og teknisk etat i Nannestad kommune har hatt klare indikasjoner på at det bodde arbeidere ulovlig i tomten. Sand satt i planutvalget i Nannestad fra 1995 til 2007. Han forteller at det flere ganger de senere årene har vært snakk om at det foregikk mye på den sterkt forsøplede tomten, og administrasjonen ble anmodet om å foreta en befaring og komme tilbake til planutvalget.
Men det skjedde aldri.
–Vi hadde fått tips fra folk i området og ved selvsyn sett at det var etablert virksomhet der og sto brakker der. Vi har kanskje forsømt oss, i og med at vi har hatt klare indikasjoner på at det bodde folk der. Vi må ta selvkritikk på det, sier Sand.
Ikke tid.
Teknisk etat fikk et nytt tips om mulig ulovlige forhold på tomten like før påske. Fagansvarlig for byggesaker, Steinar Låveg, sier at de ønsker å foreta en befaring, men at de ikke har hatt tid ennå. Da Aftenposten mandag denne uken gikk gjennom byggemappen for Odd Erik Fanghols eiendom sammen med Låveg, kom det frem:
* Det er ikke søkt om de nødvendige tillatelser for å ha folk boende i brakkene.
* Septiktanken er trolig overbelastet.
* Bad er bygget ut uten byggemelding.
Hverken brannvesen, politi eller helsetilsynet føler noen forpliktelse til å sjekke boforholdene til innlosjerte arbeidere.
Da Aftenposten tok kontakt med det interkommunale brannvesenet på Nannestad, fikk vi spørsmål om det var piper på disse boligene. Siden det var dårlig med piper i brakkene arbeiderne bor i, fraskrev brannvesenet seg ansvaret.
Kun offentlige bygg.
Helsetilsynet fører kun tilsyn med offentlige bygg, som blant annet skoler, barnehager og aldershjem, og politiet konsentrerer seg om brudd på straffeloven og utlendingsloven.
Det elektriske anlegget til eiendommen der latvierne bodde, viste seg å være kontrollert av det lokale eltilsynet i mai 2007. Det er pr. dags dato ikke meldt utbedret. Til tross for at Hafslund Nett ikke har godkjent anlegget, har Hafslund Nett ingen sanksjonsmuligheter overfor eier.
–Det ble funnet en del vesentlige avvik, men i seg selv er de ikke definert som brannfarlige, sier Frode Remvang i Hafslund Nett.
–Hva skjer hvis eier ikke utbedrer feilene?
–Ingenting. Vedtakene blir liggende i vår database, og dersom det oppstår en brann eller noe sånt, kan jo forsikringsselskapet være interessert i å se det, sier Remvang.
Arbeidstilsynet på Lillestrøm sier at denne saken er en typisk sak hvor de som etat ikke kommer i kontakt med arbeidstagerne, i og med at arbeidsgiverne ikke er registert noen steder og jobber i private hjem. I tillegg kan de ikke språket.
–Arbeidstagere er i slike situasjoner prisgitt arbeidsgiveren, og dessverre finnes det endel useriøse arbeidsgivere, sier prosjektleder Arnfinn Østmo i Arbeidstilsynet.
Næmeste nabo.
Politiinspektør Ståle Sørmo er leder for Politiets utlendingsenhet på Trandum ved Gardermoen. Han er selv nærmeste nabo til området hvor arbeiderne i Maxbad bor.
–Jeg har jo sett folk der om morgenen, og at det står latviske biler der, men har ikke lagt merke til om noen bor i brakkene. Jeg er også kjent med at Odd Erik Fanghol har forretningsvirksomhet både i Latvia og Norge, og da er det jo naturlig at han har ansatte begge steder.
–Sett i lys av hvilken jobb du har, har du gjort deg opp noen tanker om dette?
–Nei, jeg regner jo med at regler overholdes, men har ikke koblet dette til egen jobb.
Les også:
