I EN BØLGEDAL: USA er i problemer, og vil være det lenge.

Den store gjeldsreduksjonen

USA har aldri hatt så høy gjeld som nå. Samtidig er prisveksten den laveste siden konsumprisindeksen ble opprettet.

  • Marius Gustavson
    Journalist
Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Mens kinesiske myndigheter strever med en overopphetet økonomi og urovekkende inflasjonspress, er aktivitetsnivået i USA fortsatt lavt og inflasjonsraten på vei ned mot nullpunktet.

Kjerneinflasjonen, målet på prisveksten i USA når en ser bort fra energi og matvarer, er registrert til 0,6 prosent det siste året - den laveste prisveksten siden konsumprisindeksen ble opprettet i 1957. Dette er under det nivået sentralbanken føler seg komfortabel med og skaper økende bekymring for deflasjon og "japansk syke".

Hva er årsaken til den svake prisveksten? Det er minst tre konkurrerende forklaringer. Den første sier at lav inflasjon er et resultat av det lave aktivitetsnivået i økonomien, slik sentralbanksjef Bernanke nylig ga uttrykk for. Arbeidsledigheten ligger fortsatt opp mot 10 prosent, noe som legger en demper på lønns- og prisveksten.

Årsakssammenhengen er nesten den motsatte av hva lærebøkene forteller oss

Det andre perspektivet er at lav prisvekst skaper forventninger om at inflasjonen vil fortsette å være lav og muligens bli enda lavere. Flere pengepolitiske eksperter, inkludert beslutningstakere i den amerikanske sentralbanken, mente dette var et hovedproblem under den japanske deflasjonen på slutten av 1990-tallet. Lærdommen som ble trukket var at man ikke må la deflasjonstendenser få lov til å befeste seg. Paul Krugman anbefalte at den japanske sentralbanken skulle forplikte seg til å føre en uansvarlig pengepolitikk for å bryte ut av denne situasjonen.

Begge disse perspektivene, som gjenspeiler de to hovedretningene innen dagens makroøkonomiske tenkning—nykeynesiansk og nyklassisk makro—ser bort fra underliggende finansielle drivkrefter.

Hvis det var slik at prisveksten primært var knyttet til "rasjonelle forventninger" om hva de pengepolitiske myndighetene vil gjøre for å skape inflasjon, skulle man tro at den amerikanske sentralbanken allerede var langt på vei. Den har tross alt kuttet styringsrenten ned til null og snart tredoblet basispengemengden gjennom ukonvensjonelle krisetiltak. Likevel gir dette nesten ingen utslag i den vidt definerte pengemengden eller den samlede pengebruken.

Det er heller ikke umulig å oppnå inflasjon når arbeidsledigheten er høy. 70-tallets stagflasjon—kombinasjonen av ustabil vekst, høy ledighet og rask prisvekst—viste tydelig at det kan skje når pengepolitikken spinner ut av kontroll.

Hoveddrivkreftene i dagens amerikanske økonomi må søkes i dynamikken tilknyttet privat og offentlig gjeld. I de to tiårene som ledet opp til finanskrisen, steg samlet gjeld som andel av bruttonasjonalprodukt fra under 200 til mer enn 350 prosent. Dette er det høyeste gjeldsnivået i amerikansk historie.

Det man ser i dag er en omfattende nedbygging av gjeld i privat sektor. Dette vil, på et senere tidspunkt, måtte følges av gjeldsreduksjon i offentlig sektor, om økonomien skal kunne komme på fote igjen. Problemet er at slik gjeldsreduksjon skaper kontraktivt press i økonomien i form av lavere pengebruk og, som resultat, lavere aktivitetsnivå. Årsakssammenhengen er dermed nesten den motsatte av hva lærebøkene forteller oss. Lav pengesirkulasjon og tilhørende dempet prisvekst fører til vedvarende høy ledighet. En slik situasjon kan fortsette så lenge privat sektor reduserer gjelden raskere enn den tar opp ny gjeld, fordi mesteparten av pengemengden er skapt og opprettholdt ved at bankene låner ut penger.

Forrige gang den amerikanske økonomien var like gjeldsbefengt var under depresjonen på 1930-tallet. Det tok mer enn tyve år før gjeldsreduksjonen tok slutt. Det var først i 1953 at en normalsituasjon var gjenopprettet. Den omfattende private gjeldsreduksjonen i Japan, i kjølvannet av aksjekrakket i 1990, tok rundt 15 år. Hvor lang tid det vil ta før privat sektor får hodet over vann i dagens amerikanske gjeldskrise er uvisst. Så lenge denne situasjonen vedvarer, vil det legge en demper på økonomien—en situasjon som vil gjøre det svært vanskelig for sentralbanken å stimulere aktivitetsnivået.

Kilde: St. Louis Fed, Fred, egne beregninger

Publisert:
Gå til e24.no

Flere artikler

  1. Hva er egentlig inflasjon?

  2. Draghi innfører negativ rente

  3. Inflasjonsmålet fungerer ikke

  4. Bernanke bommer

  5. Euroinflasjonen faller igjen