JOHN KOLESIDIS

Europa: Drømmejobb ledig

Torsdag ble jobben som generalsekretær i Europabevegelsen lyst ut. Det er drømmejobben for den som vil påvirke norsk politisk historie.

  • Elin Ørjasæter
    Elin Ørjasæter
    Elin Ørjasæter var frem til juni 2012 konsulent i PR- og informasjonsbyrået Burson-Marsteller. Hun er tidligere E24-kommentator, og jobber nå som foredragsholder og forfatter. Hun har tidligere vært personaldirektør, hodejeger og forhandler i fagforening. «Lederboka, hodejegerens beste tips» og den humoristiske selvbiografien «Det glade vanvidd» er to av hennes bøker. Født: 25. februar 1962 Avhengig av: Kaffe og Twitter. Drømmebil: Mini Roadster cabriolet. Angrer på: At jeg jobbet så mye da barna var små. Favorittartist: Willie Nelson, Phil Ochs og Johnny Cash. Beste bok: «Borgerkrigen» av Hans Magnus Enzensberger. En dystopi som kom ut på 80-tallet og forandret mitt syn på verden. Både borgerkrigene i Afrika, 11. september og 22. juli kan sees som en bekreftelse på bokas dystre profetier.
Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Da Paal Frisvold overtok ledelsen av Europabevegelsen i vår, innledet det en ny tid for EU-tilhengerne. Mens generalsekretær Grete Berget og leder Svein Roald Hansen lydig har ventet på at politikerne vil våkne, gir Frisvold en god dag i politikerne. Han vil bygge folkebevegelse i stedet.

Det gjør han rett i. Norske politikere har latt EU-spørsmålet ligge i 15 år, for å bevare husfreden i egne partier.

Av stillingsannonsen torsdag framgår det at den som skal overta etter Grete Berget bør være mer leder og fundraiser enn politiker. Det skal bygges en organisasjon, slik at troppene står klar til neste folkeavstemning.

Forholdet mellom generalsekretæren i en organisasjon og lederen (Frisvold), er som forholdet mellom adm.dir og styreleder.

Med en styreleder som Frisvold, EØS-ekspert og Bellonas mann i Brüssel, er det ikke nødvendig med tung fagekspertise hos generalsekretæren. Ja-siden har aldri manglet gode argumenter. Den har manglet et engasjert publikum.

Det Europa-bevegelsen trenger er en proff organisasjon med bred mobilisering. Og det kan bare bygges nedenfra. Den nye generalsekretæren må kunne kunsten å bygge så vel tillitsmannsapparat som en rekke politiske arenaer landet rundt.

Om den nye generalsekretæren også kan danke ut nei-folk i TV-debatter gjør det ingenting. Men en god organisasjonsbygger er mer etterspurt enn en TV-stjerne.

"Nei til salg av Norge" het det i 1972, da det norske folk stemte nei til EU, dengang EEC. Nei-bevegelsen var bred, folkelig forankret og humørfylt.

Det samme gjentok seg i 1994. Og nei-folket har ikke hvilt på sine laurbær, i dag har nei-siden 50 000 troende EU-motstandere, mens medlemstallet på ja-siden bare er 5 000.

I mens har hundrevis av direktiver fra Brüssel har passert Stortinget uten debatt, og Norge har tilpasset seg Europa og endog tilført mye penger til EU-landene gjennom EØS.

Når vi en sjelden gang debatterer EU her i landet, gjelder det direktiver som for lengst er vedtatt, og som vi dessuten ikke skjønner noe av. Vi var jo ikke med i prosessen som gikk forut for dem og blir alltid liggende bakpå, uten innflytelse.

Vi påtok oss alle medlemmenes plikter, og frasa oss alle rettigheter. Vi ble Europas leilending, for å sitere Janne Haaland Matlary i VG onsdag. Det er det på tide å gjøre noe med, ved å bli et fullverdig EU-medlem.

Den som er sulten etter å skrive politisk historie bør søke denne jobben. Tida er overmoden for å kjøre en ny, langvarig, bred og tøff EU-debatt. Drømmejobben er ledig!

Her kan du lese mer om

  1. E24
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Europabevegelsen gir opp kampen for EU-ja

  2. Skadefryd er en farlig fryd

  3. Ønsker folkeavstemning om EØS

  4. Annonsørinnhold

  5. Europas visjoner

  6. Krangler om innskuddsgaranti