UNNGÅ DISSE BLEMMENE: Hva er din digitale intelligens?

Kommentar

Kommentar: Digital intelligens avgjør hvordan du blir oppfattet

Mangler du digital intelligens i 2015, er du ute å kjøre. Her er de fem tingene som er på «fy-listen».

Publisert:

Helt siden jeg fikk mobiltelefon og e-postadresse på 90-tallet, har jeg latt meg frustrere over folk som mangler det jeg vil omtale som «digital intelligens». Nær 20 år etter ser jeg at mange, privat som profesjonelt, fortsatt sliter med å forstå hvordan deres digitale fremtreden påvirker både egne relasjoner og omdømme.

De som bruker uforholdsmessig lang tid på å svare på e-post og SMS, de som ikke skjønner hvordan feil bruk av tegnsetting kan endre meningsinnholdet for mottakeren, de som tror at «OK» holder til alt, og aller verst: De som ikke svarer i det hele tatt. I SMS og e-postens spede barndom var det forståelig at det ennå ikke hadde rukket å befeste seg kjøreregler for slikt. I dag er det derimot liten unnskyldning, etter nærmere 20 år med disse tjenestene.

Jeg har heldigvis blitt eldre og flinkere til å ikke la meg irritere fullt så mye over at enkelte ikke helt har tatt til seg de sosiale kodene innen digital kommunikasjon. For eksempel at det ikke å svare på en SMS i realiteten er det samme som at noen som står ansikt til ansikt med deg ikke svarer på spørsmålet du akkurat stilte, men derimot ignorerer deg fullstendig.

De siste årene har jeg fått enda en liten hodepine i så måte; Sosiale medier. De samme sosiale kodene for utveksling av direktemeldinger gjelder her som for SMS og e-post, men praksisen er fortsatt høyst varierende.

Det er i flere analyser og undersøkelser beskrevet generelle kjøreregler for bruk av digital kommunikasjon i profesjonell sammenheng. Da ser jeg helt bort fra typiske irritasjonsmomenter fra den mer private sfæren som for høy frekvens på selfies og statusoppdateringer, selvskryt m.m.

Kjørereglene kan være nyttig for den som vil unngå å forsure sine profesjonelle relasjoner, og heller trå riktig i de man har eller ønsker å bygge. Om jeg skulle sammenfattet noen av de mest sentrale kjørereglene med mine egne opplevelser og forventninger gjennom 20 år i kommunikasjonsfaget, ville dette vært «Topp fem fy-listen» i ikke-rangert rekkefølge.

1. Å bruke for lang tid på å svare på tekstmeldinger og e-post, eventuelt ikke svare i det hele tatt: Forventninger til svartid varierer relativt mye, blant annet knyttet til forholdet mellom avsender og mottaker, situasjon, tid på døgnet m.v. Men generelt sett forventer man i hverdagen å få svar på SMS innen en time eller to, og på e-post i løpet av arbeidsdagen.

Det som er helt uakseptabelt, er å unnlate å svare i sin helhet. Nettsiden Gawker omtaler det å ikke svare på tekstmeldinger som en av de ni «SMS-dødssynder». Lar du være å svare på en direkte melding, og det ikke finnes noen åpenbar grunn til dette, kan det lett oppfattes som at du vil gi avsender en beskjed; «Jeg ønsker å gi deg et inntrykk av at du ikke er viktig for meg eller at jeg ikke liker deg».

2. Ukritisk bruk av store bokstaver og tegn. SKJØNNER DU!!? Nok sagt.

3. Kronisk kortfattethet. Nordmenn blir ofte oppfattet som direkte, noe mange synes er bra, fordi det kan indikere effektivitet. Men det kan også gi mottakeren en helt annen opplevelse. En kollega av meg i reklamebransjen sendte nylig en hyggelig e-post til en underleverandør, hvor han sa at de ønsket å leie dem inn på et stort kundeoppdrag, ettersom underleverandøren hadde kompetanse på andre områder enn de selv hadde. Svaret tilbake kom etter nærmere to dager: «Greit!». Kort - men godt?

4. Kulturfellen: Vi trenger ikke gå lenger enn til Sverige, England, Tyskland eller Frankrike, for å finne et annet kutyme for digital kommunikasjon. SMS i jobbsammenheng er for eksempel i mange land ansett som svært uformelt, og kan i verste fall anses som upassende i et profesjonelt forhold.

5. Rett-på-sak: Dette er lillebroren til kronisk kortfattethet, og fetteren til kulturfellen. Særlig relevant for de som jobber med mennesker i andre land, eller for den saks skyld mennesker i Norge med en annen kulturell bakgrunn. I Norge er vi vant til å gå rett på sak: «Hei, vi trenger å få tilsendt en kopi av kontrakten vi har med dere, da det er…» kan i andre kulturer bli sett på som uhøflig. Bruker du derimot litt mer tid på å hilse først, har du gardert deg mot misforståelser: «Hei, håper alt står bra til med deg. Har helgen vært fin? Vi har blitt kontaktet av vår juridiske sjef som trenger en kopi av kontrakten vi har med dere….».

I 2015 kan din evne til å bygge relasjoner med andre ord like mye være et produkt av hvor digitalt intelligent du er, som hvordan du møter og samhandler med andre ansikt til ansikt.