Turbussene renner over av oppdrag. – Alt er snudd på hodet

GEIRANGER (Aftenposten/E24): Flere hundre turbusser ble solgt ut av landet under pandemien. Nå står oppdragene i kø, og bransjen mangler både busser og sjåfører.

Geiranger Turbuss og de fleste andre aktørene i turbussbransjen er nå tilbake i full drift. – Men for å berge selskapet måtte jeg begynne å kjøre langtransport, forteller daglig leder Torbjørn Arntsen.
Publisert:

En sommerdag i turistbygda Geiranger bekrefter den nye normalen. Det vrimler av turister på vei inn og ut av busser.

– Vi må jo bare smile og se positivt på det, men det er et voldsomt trøkk om dagen. Jeg kunne sikkert fått oppdrag til ti busser til.

Det forteller daglig leder Torbjørn Arntsen i Geiranger Turbuss.

Da Norge stengte ned i mars 2020 gikk selskapet fra 14 millioner kroner i omsetning til 4 millioner. Et pent overskudd i 2019 ble etterfulgt av et underskudd på 1,2 millioner i 2020.

– Det var en kamp for å overleve under hele pandemien. Jeg lånte penger og kjøpte lastebil og trekkvogn for få andre bein å stå på. Selv jobbet jeg det jeg kunne. Det ble 80.000 kilometer med langtransport nedover Europa.

Cruiseturister skal igjen fraktes fra havnene til ulike attraksjoner. Det har gitt en etterlengtet opptur for turbussene.

Flere hundre busser solgt ut av landet

Geiranger-selskapet overlevde. Alle de 25–30 største turbusselskapene i Norge kom seg også gjennom pandemien. Men det har ikke gått bra med alle de små. Flere mindre turbussaktører har gått konkurs.

En av dem er Møll Buss i Lindesnes, som i fjor måtte gi opp etter 20 års drift.

– Vi hadde en tøff periode like før nedstengingen, så da pandemien kom var det slutt, forteller daglig leder Jørn Ove Møll.

Tross overlevelsesevnen til de største: Bransjen står likevel svekket tilbake, totalt sett:

  • I 2019 var det 1920 registrerte turbusser i Norge.
  • I 2021 var tallet redusert til 1162 busser.
  • I løpet av pandemien forsvant dermed 758 norske turbusser.

Direktør Jon H. Stordrange i NHO beskriver tallene som dramatiske, både for bransjen og norsk transportberedskap.

Han understreker likevel at den reelle nedgangen er mindre enn det disse tallene fra SSB viser. Det anslås at rundt 350 busser ble parkert og avskiltet for å spare utgifter under pandemien. De er trolig tilbake på veiene nå.

Resten av nedgangen skyldes at bussene er blitt solgt til utlandet. Ifølge Stordrange er de hovedsakelig havnet i land i Midtøsten.

Pandemien fjernet nesten 40 prosent av norskregistrerte busser. – Men jeg anslår at rundt halvparten av dem er tilbake, sier Jon H. Stordrange. Han er direktør i NHO Transport.

Har gått fra «null til hundre» på kort tid

Men selv om de avregistrerte bussene har fått skiltene på igjen, er det ikke nok til å kunne ta unna alle oppdragene.

– Det er veldig travelt. Det gikk fra null til hundre på veldig kort tid.

Det sier kommersiell direktør Mathias Højsgaard i Tide Buss, Norges nest største busselskap.

Selskapet har færre busser disponible i år enn tidligere somrer. I likhet med mange andre selskaper, mangler de både sjåfører og busser. Konsekvensen er at de må si nei til oppdrag som ikke er kontraktsfestet.

Daglig leder Morten Stovner-Sørlie hos HM Kristiansen Buss i Oslo gir samme tilstandsrapport: Situasjonen er «stikk motsatt» av det den var i fjor og året før.

– Nå er det så mye å gjøre at det renner over. Det er ikke nok busser å få tak i, forteller han.

Utfordrende å finne busser til å erstatte tog

Mangelen på busser merkes også utenfor det tradisjonelle turistmarkedet. En stor flåte av turbusser er nødvendig for å erstatte tog på strekninger som blir stengt i sommer på grunn av vedlikehold.

Kommunikasjonssjef Gina Scholz i Vy forteller om en utfordrende kapasitetssituasjon foran denne sommeren.

– Det har ikke vært lett. Vi er ikke alene om å merke knappheten på busser, men vi har de bussene vi har behov for nå.

Vy og andre oppdragsgivere har også erfart at prisbildet har endret seg siden pandemisomrene i 2020 og 2021.

Også i sommer er det behov for busser til å erstatte tog i østlandsområdet. Det har ikke vært like lett som i fjor å få tak i slike.

Drivstoffet koster 40 prosent mer

SSBs indeks viser at kostnadene til dieseldrevne busser steg med 10,1 prosent fra første kvartal i fjor til første kvartal i år. Veksten er trolig enda større i andre kvartal.

Vy ser for seg at døgnprisen pr. buss kommer til å øke med 20–25 prosent i sommer sammenlignet med i fjor, som ifølge selskapet var et år med generelt lavere priser.

Scholz understreker likevel at det ikke er riktig å sammenligne prisene, fordi de blant annet er justert for økning i drivstoffutgifter. De er økt med 30–40 prosent.

– Tidligere kunne jeg fylle opp bussen med diesel for 5000 kroner. Nå koster en full tank 9000 kroner, forteller Torbjørn Arntsen.

Daglig leder Torbjørn Arntsen i Geiranger Turbuss har lagt to tøffe år bak seg. Men nå er det fullt kjør. Han har også fått tilbake sjåførene sine fra Romania, Italia, Bulgaria og Italia.

Men er dette den nye normalen?

Oppturen i turbussbransjen har paradoksalt nok skapt en ny form for usikkerhet: Er dette den nye normalen? Og gir det grunn til å investere i nye og flere busser neste år?

Selv om mange melder om en aktivitet som er på tilnærmet 2019-nivå, er det forhold som også tyder på at reiselivet ikke har satt seg ennå etter pandemien.

Mye av usikkerheten knytter seg til hva som skjer når de asiatiske turistene er tilbake. Disse er i stor grad blitt fraktet rundt i Norge av baltiske busser, som har drevet det som kalles kabotasje – transport mellom steder i et annet land enn der transportøren hører hjemme.

– Neste sesong blir derfor spennende. Da vil vi se tydeligere hvordan vi må tilpasse oss, sier Mathias Højsgaard i Tide Buss.

Les på E24+

Kundene strømmer tilbake etter pandemien. Men det gjør ikke de ansatte.

Les også

Togene står. Det berger sommeren for bransje i dødt marked.

Les på E24+

Nå skal turistene ha luksusopplevelser: – Aldri opplevd maken til pågang

Publisert:
Gå til e24.no