Fiskesalget stuper

Sjømatrådet slår alarm om forsterket nedgangstrend.

Over flere år har nordmenn puttet i seg stadig mindre fisk og sjømat – men nå går salget skikkelig utfor:

Ferske tall viser at konsumet av fersk fiskefilet gikk ned med hele 42 prosent i første kvartal, mot samme periode i fjor. Og 2016 var langt ifra noe jubelår – i fjor ble salget av de ferske filetproduktene skrelt 23 prosent.

Nå slår Norges Sjømatråd alarm.

– Dette er alvorlig. Vi ser nå en forsterket nedgangstrend som vi må ta på alvor, sier direktør Renete Larsen til E24.

Prisøkninger

– Dette krever handling både fra myndighetene, dagligvarebransjen og næringen, legger hun til.

Det er særlig de ferske filetene som sviktes av norske forbrukere. For fiskeprodukter som helhet er salget ned 15 prosent i årets tre første måneder.

Flere av oss avskrekkes trolig av prislappen, for nær all sjømat har blitt dyrere de siste årene. Fiskeprodukter økte i snitt seks prosent i pris fra første kvartal 2016 til samme periode i år.

De som liker rød fisk har måttet tåle større prisøkninger. Redusert utbud har bidratt til å sende snittprisen på laks fra 55,56 kroner i januar 2016 til 72,37 kroner i samme måned i år – en prisøkning på 30 prosent. Det har også gitt eksportfall.

– Altfor lite synlig

– Her har dere vel forklaringen?

– Pris er helt klart en del av forklaringen, sier Larsen, og fortsetter:

– Men vi mener synligheten i butikk også er en viktig forklaring. Sjømat har altfor lite synlighet. Hvis man ser på kampanjeaviser, butikkplassering i butikker og i mediebildet, er sjømaten nesten ikke til stede, fremholder hun.

En SIFO-rapport fra 2016 viste at produktplassering i butikk er viktigere enn pris når folk skal velge sunne produkter. Ifølge Sjømatrådets egne analyser har både synligheten og plassen i dagligvarebutikkene blitt dårligere.

– Og det gjelder særlig fersk sjømat, sier Larsen, med henvisning til det sterkere salgsfallet for disse produktene.

– Kjenner oss ikke igjen

Men i dagligvaregiganten Norgesgruppen, hvor blant annet Kiwi, Meny og Spar inngår, er de ikke helt med på den analysen.

– Hun har åpenbart rett når det gjelder pris, men når det gjelder synlighet og plass i butikk så kjenner vi oss absolutt ikke igjen, sier kommunikasjonsrådgiver Ninna Horn Hynne til E24.

Hun sier fersk fisk har gått fra å være tilgjengelig i kun utvalgte butikker, til å i praksis være tilgjengelig i alle deres butikker.

– Norgesgruppens kjeder har opprettholdt plass og kampanjetrykk tross fallende volum, fordi vi ønsker å bidra til å øke salget av fisk, fremholder Hynne, som bekrefter at de selger mindre sjømat enn før.

Selv mener hun det skyldes høy pris.

– Det er omsetningen av laks og ørret som trekker volumet på fisk ned, og dette skyldes utelukkende at de rekordhøye lakseprisene har nådd forbrukere. Det plutselige og store volumfallet viser at råvareprisene er oppe i nivåer som ikke er bærekraftig og at forbrukeren flytter fokuset til andre alternativer.

Maner til krafttak

Tirsdag møttes representanter fra næringen, dagligvareaktører og helsemyndighetene til en workshop i Oslo for å pønske ut mulige tiltak mot katastrofesalget.

Helseminister Bent Høie har sagt at myndighetene skal jobbe for en 20 prosents økning i konsum av sjømat, grove kornprodukter, frukt og grønt innen 2021.

Sjømatrådet-sjefen sier hun tar ham på ordet:

– Det er bra at regjeringen setter konkrete mål. Samtidig blir det krevende å snu den negative trenden. Vi trenger en laginnsats for å få det til.

– Hva bør gjøres, konkret?

– For produsentenes del er det viktig å fortsette med god produktutvikling. I dag bestemmer de fleste konsumentene hva de skal ha til middag i øyeblikket de går inn i butikken. Folk ønsker produkter som er enkle å tilberede. Her må sjømat være et naturlig valg, sier Larsen.

Hun mener det også trengs mer holdningsarbeid.

– Mange unge i dag tror det er vanskelig å lage sjømat. Vi må vise folk hvor enkelt det er.