Terje Bringedal / VG

Kommentar: Razzia er ikke dagligdags

Konkurransetilsynet gikk til Bergen tingrett og fikk rettslig kjennelse på å gjennomføre uanmeldt razzia for å hente ut informasjon. Dette skjer ikke om tilsynet selv er sikre på at de får overlevert all nødvendig dokumentasjon.

Leif Bache-Mathiesen
Bransjedirektør i NHO Service og Handel.
Publisert:

Konkurransetilsynet har vist at det eksisterer store prisforskjeller i dagligvaremarkedet. Ja, så store er forskjellene at konkurransedirektøren selv fant det overraskende da han fremla tilsynets utredning om prisforskjeller den 13. november.

NHO Service og Handel har lenge etterlyst en slik undersøkelse som Konkurransetilsynet nå har gjort, siden vi har vært sikre på at forskjellene er store, og fordi vi mener det må avklares om det kan være snakk om konkurranseskadelig prisdiskriminering. Like fullt var også vi overrasket da tilsynet la frem dokumentasjon på at det innen enkelte varegrupper er så stor prisforskjell som 15–20 prosent. Dette er forskjeller det skal godt gjøres å forklare.

Én som imidlertid ikke er overrasket er konsernsjefen i Norgesgruppen, Runar Hollevik. Etter flere år hvor Rema 1000, COOP og Kolonial.no nærmest har blitt latterliggjort for å reise spørsmål om det pågår konkurranseskadelig prisdiskriminering, forklarer Hollevik i bransjebladet Dagligvarehandelen den 19. november prisforskjellene med at Norgesgruppen har vært flinke. Der man tidligere snakket om «myten om prisdiskriminering», skal vi nå altså overbevises om at forskjellene Konkurransetilsynet har avdekket utelukkende handler om at en aktør er flink til å forhandle, og de øvrige nok derfor må være ganske dårlige. Vi vet naturligvis ikke hva som pågår i kommersielle forhandlinger som dette, men forklaringen fremstår overforenklet og arrogant.

Da Rema 1000 etter Konkurransetilsynets offentliggjøring rundt prisforskjeller valgte å fryse de pågående forhandlingene med leverandørene, slik at det kan føres samtaler om hvordan en skal forholde seg til det tilsynet har funnet ut av, skapte det reaksjoner hos Dagligvareleverandørenes forening (DLF). «Forventer de at noen skal bryte loven?» spør kommunikasjonssjef Mette Hanekamhaug i E24.no den 21. november. Hun avviser at en slik samtale mellom leverandørene og Rema 1000, slik sistnevnte har ønsket, vil ha noe for seg. Det er tross alt forskjell mellom leverandørene når det kommer til hvor store prisforskjeller en har avdekket.

Det er nesten så man må stoppe opp og puste litt for ikke å bli svimmel.

Det er en kraftig underkommunisering av sakens alvor å blankt forklare enorme prisforskjeller med egne forhandlingsevner, eller påstå at Rema 1000 med sin pause i forhandlingene impliserer lovbrudd. Eller sagt på en annen måte: Det er jo ikke Rema 1000 som påstår det kan foregå brudd på konkurranselovens paragrafer om å utnytte en dominerende markedsposisjon på en måte som er skadelig for konkurransen. Det er Konkurransetilsynet som gjør dette.

Selv om mange aktører går langt i å formidle hvor godt de samarbeider med Konkurransetilsynet, så er det også et faktum at tilsynet gikk til Bergen tingrett og fikk en rettslig kjennelse på å gjennomføre uanmeldte razziaer for å hente ut informasjon. Dette skjer ikke om tilsynet selv er sikre på at det får overlevert all nødvendig dokumentasjon under gjennom godt samarbeid. Dette skjer kun når Konkurransetilsynet kan sannsynliggjøre og begrunne en mistanke om at det faktisk foregår forhold som er i strid med lovens tekst og intensjon.

Razzia er det mest inngripende virkemiddelet staten kan gjennomføre i det private næringslivet, og følgelig er det et forholdsvis sjeldent brukt virkemiddel. Om en lytter til Norgesgruppen og DLF, kan det nærmest virke som om dette er noe dagligdags.

Flere aktører har vært ute og advart mot forhåndsprosedering og forskuttering av hva Konkurransetilsynet vil konkludere med. Det er en advarsel vi deler fullt ut, og den må nødvendigvis gjelde alle – uavhengig hvilken side i saken en står på.

Konkurransetilsynet har tidligere ment at prisforskjeller på 4–5 prosent kan være konkurranseskadelig. Når de nå undersøker saken og avdekker forskjeller på mer enn 20 prosent – samt gjennomfører razziaer for å sikre informasjon – er det alvor.

Dersom Konkurransetilsynet i sin videre oppfølging av undersøkelser og razziaer konkluderer med at det har pågått konkurranseskadelig prisdiskriminering, kan det være snakk om flere milliarder av kroner som norske forbrukere har betalt for mye for dagligvarene sine. Dette alvoret bør alle aktører i det norske dagligvaremarkedet ta inn over seg.