Måtte legge ned bilverksted – fikk ikke tak i mekaniker

Seks av ti bedrifter sliter med å finne kvalifisert arbeidskraft, viser NHOs kompetansebarometer for 2019. Spesielt yrkesfag er svært etterspurt.

– Jeg visste at det var vanskelig, men ikke umulig!

Det sier Jens Petter Markestad, eier og sjef i bilverkstedet Mjøsbil, på telefon til E24.

30 år gamle Mjøsbil AS har ni verksteder i Oppland, og inntil nylig ett i Årdal i Sogn og Fjordane.

Det lille Årdal-verkstedet har vært drevet av to mekanikere, inntil den ene sluttet i vår.

Å finne en ny mekaniker, som også kunne fungere som teknisk leder, og dermed tilfredsstille Statens vegvesens krav om fagbrev, minst fem års praksis og gode norskferdigheter, skulle vise seg å bli – ja – umulig.

– På de fire månedene vi har lett har vi ikke fått én kvalifisert søker, forteller Markestad.

Nå har han måttet avvikle driften i Årdal.

NHO er bekymret

Markestad og Mjøsbil er ikke alene om utfordringene med å få tak i kvalifisert arbeidskraft. Ifølge NHOs kompetansebarometer for 2019 opplever seks av ti medlemsbedrifter i organisasjonen at de ikke får dekket sitt kompetansebehov i stor eller noen grad. Ti prosent av disse oppgir i stor grad – en økning fra rundt syv prosent for noen år siden.

At bedriftene opplever kompetansemangel er imidlertid ikke noe nytt. Gjennom de siste årene har andelen bedrifter som sier de ikke får dekket behovet vært ganske stabilt.

Det bekymrer NHO.

– For oss er det faktum at andelen ikke går ned et stort problem, for vi skal ha en stor omstilling i norsk arbeidsliv i årene som kommer, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid.

– Vi ser også at behovene for kompetanse på alle utdanningsnivå øker i årene som kommer. Dette er en stor samfunnsutfordring, slik vi ser det. Bedriftene trenger kompetanse for å realisere planer og kunne være med på å løse store samfunnsutfordringer, deriblant klimautfordringene. I tillegg må vi sikre at de som står utenfor arbeidslivet, kommer seg inn i arbeidslivet, sier han.

På regjeringens agenda

I årets kompetansebarometer inngår svar fra i alt 6.669 bedrifter.

Håndverksfag er det mest populære fagområdet og er ønsket av om lag halvparten av bedriftene. Blant de største bedriftene, som har flere enn 250 ansatte, er behovet for ingeniører og tekniske fag stort.

Om lag 60 prosent av bedriftene oppgir å ha behov for kompetanse på videregående nivå, yrkesfaglige programmer. Dernest følger kompetanse på fagskolenivå som det nest mest etterspurte nivået, som litt flere enn halvparten ønsker. Rundt 45 prosent av bedriftene etterspør universitetsutdannede på bachelorgradnivå.

Barometeret har også en egen del som tar for seg lærlinger og lærebedrifter. Her oppgir en fjerdedel av lærebedriftene at de ikke fikk tak i de lærlingene de hadde behov for.

– Det er en stor utfordring både for bedriftene og for utdanningsinstitusjonene, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner om funnene i NHO-rapporten.

Det er bakgrunnen for at regjeringen nå gjennomfører er yrkesfagløft, sier han.

– Vi ser at det gir positive resultater ved at det er flere ungdommer som nå beveger seg til yrkesfag, får lærlingplass og fullfører og består, sier kunnskapsministeren.

I fjor høst reiste Sanner landet rundt for å samle innspill fra partene i arbeidslivet til arbeidet med regjeringens kompetansereform, som skal bidra til å styrke kompetansen til de som er i arbeidslivet. Arbeidet skal bidra til at flere bedrifter får den kompetansen de trenger.

Foreslår tre tiltak

Almlid har registrert at temaet har blitt en del av den politiske debatten, og synes det er bra. Men tempoet må gires opp, mener han.

– Seks av ti bedrifter sier de mangler kompetansen. Noen har tapt kunder som følge av det, noen har redusert virksomheten. Konsekvensene av dette er store verditap både for enkeltbedrifter og samfunnet som helhet. Omfanget er stort, så da er det mange tiltak som skal til for å få løst dette, sier Almlid.

NHO mener det er tre tiltak som må til for å tette kompetansegapet.

For det første må videregående skoler dimensjonere utdanningen slik at den er bedre tilpasset behovet i arbeidslivet. Fylkeskommunene, som eier de videregående skolene, må i større grad samarbeide med arbeidslivet, mener organisasjonen.

For det andre må karriereveiledningen i skolen bli bedre.

– I dag anses karriereveiledningen å være for svak. Vi mener at karriereveilederne må ha erfaring fra arbeidslivet utenfor skolesektoren, slik at de bedre kjenner arbeidslivet behov. Ungdom må bli veiledet dit det er behov for jobb, sier NHO-sjefen.

For det tredje må samarbeidet mellom arbeidslivet og universitet- og høgskolesektoren bli bedre, slik at man sikrer at utdanningen som tilbys er relevant for arbeidslivet og har en tett dialog om behovene fremover, sier Almlid.

– Det dreier seg om at alle parter må dra i samme retning slik at flere får jobb. Om noen år vil behovet for fagarbeidere stige til 90.000. Vi er alle sammen tjent med at vi fyller det behovet i tide, sier han.

Selv om NHO er bekymret over resultatene av årets kompetansebarometer, mener Almlid vi allerede kan se en liten bedring:

– Vi så jo i 2018 at det var rekordmange søkere som fikk læreplass, og det var høyere søknad til yrkesfagene. Flere universiteter er mer søkende til samarbeid med næringslivet, så hvis vi alle blir med på denne jobben nå, er vi på rett vei.

Etterlyser tettere samarbeid

På lørdag feirer Mjøsbil 30-års jubileum. Den Oppland-baserte bedriften har i alle år hatt lærlinger, men ikke på verkstedet i Årdal. Der var det vanskelig også å få tak i lærling, og Markestad tror det skyldes at det ikke tilbys bilfag på den lokale yrkesskolen.

Markestad etterlyser i likhet med NHO-sjefen veiledere i skolen som er mer tydelige på hvilke behov samfunnet har.

– Det må til et tettere samarbeid med næringslivet slik at det utdannes folk til de jobbene som finnes, sier han.

Han tror også bransjen kan gjøre en innsats for å synliggjøre hvor spennende bilfaget er.

– En går ikke rundt og er møkkete på henda lenger. Det er avanserte produkter en jobber med, og det er lite som er så spennende som å skru bil. Det er bra å kunne noe om, sier han.

Les også: